Fylkesnytt fra Troms og Finnmark 1/2020

• Kongleplukking i Målselv
• Istandsetting av steinkaier i Skallan-Rå
• Entreprenører i Finnmark tar fagbrev
• Styrking av landbruket i Storfjord
• Stor interesse for arktiske midler
• Nord i fokus

Kongleplukking i Målselv

Befolkninga i Målselv og Bardu blir på humoristisk vis kalt for kongleplukkere. Ansatte hos kommunen og fylkesmannen synes det er heilt greit og bidrar gjerne til å få samla sårt tiltrengte frø.

Tittelen er nok ikke kommet uten grunn. Kongleplukking må til skal man ha tak i frø for å produsere nye planter, og i Målselv og Bardu er det mye fin furuskog. Det er lenge siden sist det var et skikkelig frøår på furu her, og hos Skogfrøverket er det nå tomt for furufrø fra Troms. Dermed får ikke planteskolen på Bardufoss produsert furuplanter. Så sjøl om det var kun et lite parti med kongler som blei samla denne gangen, er det kanskje nok til å få dyrka furuplanter neste sesong.

Man kan nemlig ikke bruke frø fra hvor som helst. Treslaga våre er tilpassa det stedet de vokser på. De har utvikla klimaraser, eller provenienser som det også kalles. Furua tåler dårlig å flyttes, og faren for klimaskader på framtidsskogen er stor dersom man bruker feil frø.

Hvert år registreres blomstring og konglesetting hos skogstrea våre, og sanking kan settes i gang dersom det er god kvalitet på frøet. Først tas det kongleprøver for å sjekke om konglene inneholder nok frø av god kvalitet. Vassinnhold, frøutbytte og spireprosent kontrolleres. Skogoppsynet har ansvar for organisering av konglesanking lokalt. Ofte blir lag og foreninger eller skoleklasser tilbud om å sanke. Denne gangen var det så lite kongler å plukke så tre ansatte i skogforvaltninga hadde en dag ute i skogen.

• Les mer om konglesanking og frøproduksjon hos Skogfrøverket

Istandsetting av steinkaier i Skallan-Rå

I midten av april startet det endelig, istandsettinga av to gamle steinkaier i fjæra på Strand i Kvæfjord. Kaiene ligger i det nasjonalt utvalgte kulturlandskapet Skallan-Rå. Tidens tann og stormer har gjort at stein har rast ut i sjøen. De ble nå hentet opp og satt tilbake på sin nøye tiltenkte plass. Tørrmurer Berit Bruvik og tiltakshaver Ståle Størkersen fra Vestlandet har utført arbeidet, sammen med den lokale bedriften Multiservice AS.

Kaiene ble bygd på 1800-tallet da leilendingene under kirkegodset fikk egne teiger og brøt jordbruksland i den seljekledde Kvæfjord-lia. De bygde kaiene med håndmakt og stubbebrytere, av stein som de fant i jordbrukslandskapet de skapte. Den ene kalles Størkarkaia, og er ei stor flott kai som sammen med nabokaia Drevlandkaia, framstår som viktige byggverk i Kvæfjord. – Kaiene våre har hatt stor betydning for verdiskapinga her i bygda, sier Bernt Heggelund, eier av Drevlandkaia.

Tørrmuring av kaier er mer omfattende enn istandsetting av steingjerder og røyser. Kaiene skal tåle vær, vind, flo og fjære. Prosjektet med istandsetting av disse steinkaiene er spesielt og i liten grad gjennomført tidligere. Erfaringene fra arbeidet vil trolig ha overføringsverdi til andre prosjekt, både lokalt i Kvæfjord og i landet forøvrig.

Det utvalgte kulturlandskapet Skallan – Rå, består av en rekke steingjerder, røyser, vorrer og kaier, i tillegg til gamle sommerfjøs, uthus, stabbur og fjøs. Dette er bare begynnelsen, flere steinkaier, naturbeiter og slåttemarker skal skjøttes og istandsettes i tiden som kommer.

• Les mer om Skallan – Rå hos Fylkesmannen i Troms og Finnmark

Entreprenører i Finnmark tar fagbrev

I Finnmark er det 4 skogsmaskinførere som i løpet av 2020 ønsker å ta fagbrev i skogfaget. De deltar nå på et nettbasert kurs i regi av Skogkurs. Dette er tilrettelagt for at de med 5 års praksis i faget gå opp til fagprøve som praksiskandidat.

En del entreprenører i skogbruket har opplevd mindre oppdrag i disse koronatider. Som et resultat av dette har Skogkurs i samarbeid med MEF (Maskinentreprenørenes forbund) på kort varsel rigget et kurs gjør det enklere å bestå teoridelen av fagprøva. Det foregår over 10 dager eller kvelder á 3 timer i perioden 20. april til 20. mai. Vi håper at kandidatene skal få anledning til å ta eksamen i juni, og det jobbes sentralt for å få til en ekstraordinær oppmelding. Dersom dette ikke går er neste mulighet for å avlegge eksamen 23. november.

Totalt er det 14 elever med fra Østlandet, Trøndelag og Finnmark. Kandidatene som deltar fra Finnmark er fra Artic bio i Alta, og Pasvik biovarme i Sør-Varanger. Deltakerne i Finnmark har i motsetning til sine kollegaer i resten av landet, ikke opplevd driftsstans nå i vår. Årsaken er at hogsten lengst nord, går til biovarme som i liten grad har vært påvirket av koronaen.

Det er svært gledelig at de som driver med praktisk skogbruk, tar et initiativ for å få økt sin kompetanse og fagkunnskap. Skogbruket som næring har alt å vinne på at vi har aktører med kunnskap i alle ledd.

• Les mer om tilbudet hos Skogkurs.

Styrking av landbruket i Storfjord

Storfjord er en liten landbrukskommune i Nord-Troms med meget gode utmarksbeiter. Etter forholdene er det gode vilkår for husdyrhold, men også for andre driftsformer. Samtidig ligger store deler av beiteområdene i A-sonen for både jerv og gaupe. Dette medfører årlig store tap av sau og lam.

Over tid har det vært stor nedgang i produksjon og ikke minst i antall driftsenheter. Politikerne i kommunen ønsket å snu den negative utviklingen og søkte Fylkesmannen om tilskudd til et forprosjekt for å se på mulighetene for et utviklingsprosjekt. Fylkesmannen i Troms og Finnmark støttet helhjertet søknaden. Kommunen engasjerte seniorrådgiver emeritus, Arve Kleiven til å lede forprosjektet.

– Gjennom forprosjektet fikk vi bekreftet store utfordringer med tap til fredet rovvilt, sier Kleiven til Fylkesnytt. – Samtidig har vi fått etablert god dialog mellom sauenæringa og forvaltningen av rovviltstammene, sier han og legger til at en rekke konfliktforebyggende tiltak er satt i verk og flere vil komme.

– Kleiven forteller videre at det er ungdom på mange av gårdene som er interessert landbruk og at flere av disse har tatt landbruksutdanning.
– Mange av nåværende gårdbrukere er også i en alder der eierskifte er et viktig tema. Derfor arrangerte vi et eierskiftekurs med svært god deltakelse, sier han.

– Kompetanse er den viktigste innsatsfaktoren i landbruket, poengterer Kleiven. Derfor er det i vinterhalvåret arrangert månedlige landbrukskafeer der vi tar opp aktuelle faglige tema. Disse uformelle sammenkomstene har hatt god deltakelse. – Kompetanseutvikling må også få en sentral plass i hovedprosjekt, mener Kleiven.

Hovedprosjektet er i gang
– En sentral oppgave i hovedprosjektet vil være å få gårdbrukerne og grunneierne med på å ordne opp i leieforholdene, sier prosjektlederen.
– Hver gårdbruker har i gjennomsnitt nesten 10 leieforhold. Det finnes nesten ikke skriftlige leiekontrakter og avstanden mellom driftssenteret og leiejorda er ofte altfor lang med de negative følger dette får.

– En viktig del av forprosjektet har vært å utarbeide plan for et hovedprosjekt og søke finansiering. Både Fylkesmannen i Troms og Finnmark og Sametinget har bidratt med god finansiering. I tillegg bidrar Storfjord kommune med både penger og annen egeninnsats, forteller Kleiven.

Hovedprosjektet skal jobbe med disse temaene:

• Kompetanseutvikling
• Rekruttering
• Sikring og bedre utnytting av arealressursene gjennom det kommunale planverket og langsiktige leiekontrakter og salg
• Styrke sauenæringa gjennom å få bukt med de store rovvilttapene og sauefaglig utvikling
• Videreutvikle kjekjøttproduksjonen
• Økt produksjon av poteter, grønnsaker, bær og bier
• Økt verdiskaping i skogbruket
• Lokal foredling og omsetning av mat
• Landbruksbasert reiseliv
• Landbruket som tjenesteprodusent

Bruk landbrukets tjenesteproduksjon i kommunen
Kleiven uttrykker stor forundring over at ikke flere kommuner benytter seg av de store materielle og menneskelige ressursene landbruket representerer. Dette kan nyttes innen skole og oppvekst, og innen helse og omsorg. – En skikkelig vinn-vinn sak der kommunene kan spare penger, brukerne får bedre tilbud og mer aktivitet og verdiskaping i landbruket. Ressursene er der, ofte ikke langt unna rådhuset og institusjonene.

– Storfjord kommune har et slik tiltak som sparer kommunen for store årlige utgifter samtidig som brukeren opplever vekst, mestring og utvikling som vedkommende ikke ville fått i en institusjon avslutter en engasjert emeritus Kleiven.

Mer informasjon om Storfjord-prosjektet har seniorrådgiver Aase Berg, tlf 77 64 20 74.

Stor interesse for arktiske midler

Fylkesmennene i Troms og Finnmark og Nordland, skal i år fordele 4 millioner kroner i tilskuddsmidler til å utvikle arktisk landbruk. Det ble søkt om tiltak for 14 millioner kroner totalt fordelt på 26 søknader. Midlene skal bidra til at regionale muligheter i arktisk landbruk utnyttes og videreutvikles.

For 2020 ønsker vi å prioritere følgende formål innen det arktiske landbruket:

• Utvikle næring med potet, grønt og bær
• Bedre utnyttelse av beite- og grovfôr-ressursene
• Utvikle arenaer for samhandling og samarbeid
• Synliggjøre betydningen av å produsere mat i landsdelen
• Aktiviteter som bidrar til klimatilpasning eller utslippsreduksjon
• Mobilisering for å få frem nye produsenter og nye produkter

Vi har fått mange gode søknader innenfor alle de prioriterte områder, og kan dermed bidra til at flere viktige og spennende prosjekter settes i gang. Det at vi har fått så mange søknader betyr også at mange dessverre får avslag eller redusert tilskuddsbeløp på sine søknader selv om de er innenfor de prioriterte områdene. 

Nord i fokus

Fylkesmannen i Troms og Finnmark har sammen med Arkitektur og designhøgskolen i Oslo (AHO) arrangert seminaret «Nord i fokus» i Oslo,12.-13. mars 2020. 21 entusiastiske deltakere var med på seminaret fra 13 høgskoler- og universiteter fra Russland og Norge. Formålet med seminaret var å øke samarbeidet mellom universiteter og høgskoler som jobber med forskning og utdanning innen landskapsarkitektur i nordområdene.

Norsk UD ved Norges Generalkonsulatet i Murmansk har finansiert deltagere fra universitetene i Murmansk og Arkhangelsk.  Vi fikk også god hjelp fra konsul Torunn Hasler til å knytte kontakt med de to universitetene i Murmansk, AHO og UiT. I forkant av seminaret har representanter fra AHO og Universitetet i Tromsø (UiT) deltatt på konferansen i Murmansk.

På seminaret deltok 3 rektorer, 2 prorektor og flere instituttledere. Representant fra det russiske Kunnskapsdepartementet, Alexey Poyda fulgte også seminaret.

Seminaret tok opp de mest sentrale problemstillingene knyttet til Norges og Russlands satsing i Arktis. Alle representantene fra universitetene og høgskolene presenterte et av sine prosjekt, eller forskning som er knyttet til nordområdene.

Rektor Anne Husebekk ved UiT Norges arktiske universitet og Ole Gustavsen ved AHO Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo snakket om hvor viktig det faglige samarbeidet mellom Norge og Russland er, med blikk på tidligere, nåværende og framtidige samarbeidsprosjekter.

Prorektor ved Sankt Petersburg Statlige Universitet for Arkitektur og Bygg, SPbGASU, Irina Robertovna Lugovskaja pekte på at felles seminarer bidrar til å bygge opp felles kunnskapsbase for utdanning av arkitekter i Norge og Russland. Samtidig takket hun arrangørene for at de klarte til å samle så mange universiteter og høgskoler fra Russland.

Under seminaret ble det skrevet en samarbeidsavtale mellom Novosibirsk Statlige Universitet for Arkitektur, NGUADI, Design og Kunst ved rektor Natalia Viktorovna Bagrova og AHO Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ved rektor Ole Gustavsen.

Seminaret ble preget av smitteverntiltak i forbindelse med coronaviruset (COVID 19). Det måtte blant annet flyttes dag 2 fra AHO til hotell Scandic Vulkan.

Den russiske ambassadøren i Norge, Teimuraz Otarovich Ramishvili, inviterte alle deltakere på en mottagelse i den russiske ambassaden torsdag 12. mars. Det ble servert tradisjonell russisk mat og drikke. Ambassadøren har et varmt og vennskapelige forhold til Norge og det norsk folk, og bidro til en svært god stemning under mottagelsen.

Seminaret «Nord i fokus» var vellykket og vi fikk mange positive tilbakemeldinger og gjeninvitasjoner. Evalueringen viser at dette samarbeidet har vært nyttig for alle parter, og foreslås videreført og videreutviklet.

Deltakerliste:

1. Statlig Arkitektur og Kunst Institutt i Moskva, MARHI
2. Sankt Petersburg Statlig Universitet for Arkitektur og Bygg, SPbGASU,
3. Nord Arktisk Russlands Federal Universitet, NARFU
4. Statens kunstakademi i Moskva oppkalt etter V.I. Surikov, MGAHI
5. Murmansk Arktisk Statlig Universitet, MASU
6. Murmansk Statlig Teknisk Universitet, MSTU
7. Novosibirsk Statlig Universitet Arkitektur, Design og Kunst, NGUADI
8. Uralsk Statlig Arkitektur og Kunst Universitet i Jekaterinburg, USAHU
9. Uralsk Federal Universitet i Jekaterinburg, UFU
10. Sibirsk Federal Universitet i Krasnojarsk, SFU
11. Nord-Øst Federal Universitet i Jakutsk, SVFU
12. Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, UIT
13. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, AHO.