Fylkesnytt fra Troms og Finnmark 1/2022

• Ny strategi for grønn varme i nord
• Senja Kjøtt og Skinn - beste yrkesfaglige ungdomsbedrift i Troms 2022
• Flaskehalser i grøntproduksjonen i Nord-Norge
• Badstu fra Dividalen kan få arkitekturpris i Oslo
• Holt Økopark skaper matglede

Ny strategi for grønn varme i nord

Bioenergi fra landbruket i Nord-Norge har store ressurser som kan utnyttes bedre enn i dag. Nå har Statsforvalterne i Nordland, Troms og Finnmark gått sammen om å lage en strategi for å øke andelen med bioenergi basert på råstoff fra jord- og skogbruk i landsdelen. Strategien er laget i samarbeid med bioenergiaktører, kommunene og faglaga i landbruket.

Jord- og skogbruk i Nord-Norge representerer store biologiske ressurser som kan danne grunnlaget for produksjon av bioenergi. I dag er det råstoff fra skogbruket som i hovedsak blir benyttet i fjernvarmeanlegg. Det er gode muligheter til å øke uttaket av skogressurser i landsdelen, som igjen kan gi flere flisfyrte varmeanlegg.

Fra jordbruket er det særlig husdyrgjødsel fra storfe og svin som egner seg som råstoff til energi, da i form av biogass. Husdyrgjødsel må sambehandles med andre kilder, som for eksempel marine ressurser eller matavfall for å gi god nok effekt og økonomi i biogassproduksjon. Det er god muligheter for å øke produksjon og bruk av biogass i Nord-Norge, der råstoffprodusenter og energibrukere er samlokalisert.

Noen anbefalinger fra rapporten:

• Økt samarbeid mellom blå og grønne næringer. For å utnytte landbrukets råstoff fra gjødsel, samtidig som klimautslippet fra husdyrhold reduseres, må det satses mer på samarbeid mellom blå og grønn sektor.
• Økt informasjon til utbyggere og energiaktører om potensialet for fornybar energi fra lokale jord- og skogressurser.
• Styrke kompetanse- og rådgivningstjenesten for utbygging av bioenergi fra landbruksnæringa.
• Bedre rammebetingelser for bioenerginæringa. Det er behov for økonomiske insitament for å redusere kostnadene med å få fram råstoff (transport-/driftsstøtte) samt at det må bli mer lønnsomt å velge bioenergi framfor elektrisk kraft til oppvarming.

• Les mer om «Grønn varme i nord» - Grønn varme i nord - strategi for økt bioenergi | Statsforvalteren i Troms og Finnmark 

Senja Kjøtt og Skinn - beste yrkesfaglige ungdomsbedrift i Troms 2022

De har solgt skinn, dyrket mikrogrønt og urter, foret opp 5 slaktegriser, solgt kjøtt, plukket bær, laget syltetøy og solgt produkter fra skolen i gårdsbutikken og i gartneriet.

Bedriften hører til på Senja VGS på Gibostad og elevene går VG2 grønn linje. De har vunnet konkurransen i Beste yrkesfaglige UB i Troms og sikret seg med det Gullbillett til NM som skal gjennomføres på Gardermoen 2.-3. mai. Der skal de konkurrere med ungdomsbedrifter fra hele Norge.

Juryens begrunnelse:
Allsidig tenkende, stort utvalg, prøvevillig, god presentasjon, kunne svare på spørsmål, gjorde best helhetsinntrykk av alle, godt organisert og har salg på sine egenproduserte varer.

Bedriften består av 14 elever som alle har sin rolle i bedriften. De har lært å starte, drive og snart skal de lære å avvikle bedriften.  De vant også andreplass for Beste samarbeid med næringslivet, og daglig leder Andrea Berg Nordli vant tredjeplass i konkurransen om Lederskapsprisen.

• Les mer om Senja Kjøtt&Skinn UB - Senja Kjøtt&Skinn UB - Startside | Facebook

Flaskehalser i grøntproduksjonen i Nord-Norge

Landbruket i nord står overfor store utfordringer framover, men også muligheter. Forbruket av kjøtt skal ned og planteproduksjonene skal opp, samtidig har landsdelen et klima som ikke egner seg for kornproduksjon. Det er mulig å produsere både potet, grønnsaker og bær i våre nordligste fylker, men landsdelen har likevel hatt en større nedgang i grøntproduksjonen enn landet forøvrig de siste tiårene. Agri Analyse har på oppdrag for Nord-Norsk landbruksråd laget en rapport om flaskehalser for produksjon av potet, grønnsaker og bær i Nord-Norge.

En medvirkende årsak til den negative utviklingen er rasjonaliseringen av pakkeri- og grossiststrukturen. I dag er det bare to pakkerier for potet og grønnsaker igjen i landsdelen, og fraktkostnadene utgjør dermed en vesentlig flaskehals for gårdbrukere som vil satse på å produsere for dagligvarekjedene.

En spørreundersøkelse fra 2021 viser at de aller fleste grønt-produsentene i Nord-Norge driver småskalaproduksjon. Produksjonen er retta inn mot omsetning direkte til konsument, enten fra gårdsbutikk, torgsalg eller REKO-ringer og lignende. Prisen produsentene får, er høyere per kilo enn dersom den hadde blitt solgt til grossist. Noen få har også direkteavtale med butikk, hotell eller restaurant. Når man produserer i mindre volum, stilles det ikke de samme kravene til mekanisering, produsenten har selv kontroll over utgifter til frakt, og prisene på gårdsutsalg og lokale markeder er høyere enn de som oppnås per kilo hvis varene selges til pakkeri. Risikoen i småskalaproduksjon av grønt er vesentlig lavere enn ved større volum.

Flertallet av grønt-produsentene opplyser at de planlegger å øke produksjonen eller starte opp med andre kulturer enn de har i dag. Det er også overraskende mange gårdbrukere som ikke har grønt i dag, som oppgir at de ønsker starte opp med grøntproduksjon. Dette gir grunn til optimisme for grøntnæringens framtid i Nord-Norge.

En satsing på grøntsektoren i Nord-Norge må bygge på to strategier. Den ene er å øke antallet produsenter som får leveringsavtale med grossist og dermed innpass i dagligvarekjedene. Den andre strategien må bygge på de små produsentene og bidra til at disse kan øke produksjonen og omsetningen, men fortsatt innenfor rammen av småskalaproduksjon.

• Les hele rapporten - Microsoft Word - Utkast rapport 23.02.22 (agrianalyse.no)

Badstu fra Dividalen kan få arkitekturpris i Oslo

Snekkerbedriften Dividalsbygg i Troms har spesialisert seg på å bygge små hytter som plasseres i naturen til bruk for friluftslivet.  Dividalsbygg har et tett samarbeid med arkitektfirmaet Biotope fra Vardø. Et av de siste prosjektene deres er leveranse av ei badstue, Bispen og en gapahuk, Munken, til Oslo badstuforening. Byggene  ligger på ei flåte i Bjørvika i Oslofjorden. Arkitektfirmaet Biotope har tegnet byggene og er nå nominert til Oslo bys arkitekturpris for 2022. I konkurransen er det 39 andre kandidater, blant annet Munch museet. Prisen deles ut 13. oktober av byens ordfører på Oslo rådhus.  

Biotope og Dividalsbygg har sammen tegnet og bygget små hytter til bruk for allmennheten. Dividalsbygg holder til i Øverbygd i Målselv i Troms og har fått oppdraget med å bygge turhytter for  friluftsrådene i Troms og Finnmark. Totalt bygger de nå 22 dagsturhytter til Friluftrådet i Midt-Troms, Nord-Troms og Finnmark. De har laftehall og sagbruk og ekspanderer nå med ny produksjonshall produsert i slipplaft. På sikt ønsker vi å ansette flere og å produsere mer av trevirket til hytteproduksjonen selv med lokalt råstoff, sier daglig leder i Dividalsbygg, Mikael Ritman.

• Les mer om Biotope - arkitektur & natur (biotope.no) og om Dividalsbygg - Dividalsbygg - Startside | Facebook

Holt Økopark skaper matglede

På sør-vest siden av Tromsøya ligger Holt, kjent som et tradisjonsrikt landbruksareal og forskningsstasjon for arktisk landbruk. De siste årene har 4H-gården Holt læringstun, som var lokalisert på forskningsgården, gått nye veier. Støttet av Fylkeskommunen i Troms, Tromsø Kommune, NIBIO og Gjensidigestiftelsen har Læringstunet steg for steg flyttet over til nytt areal på sørsida av Holtvegen og er blitt til Holt Økopark.

Holt Økopark er en del av 4H-gård Norge. Økoparken satser på småskala matproduksjon og selvforsyning i samspill med naturen, lokalt og nært, midt i byen. Barn, unge og voksne lærer å dyrke, høste og foredle arktisk lokalmat. Her samler seg mennesker på tvers av alder, kulturer og bakgrunn i alle aldre. Økoparken er en sosial møteplass for matentusiaster som brenner for arktisk lokalmat.

Dyrking i byen er blitt en stor bevegelse verden rundt. Også i Norge er «urbant landbruk» populær.  Corona-pandemien har økt trenden. Det spirer og gror i skolehager, parsellhager, på balkonger og tak, i felles- og andelshager, barnehager, borettslag, kolonihager og private hjem, på hytteeiendommer og gjenopptatte småbruk. Felleskapsbasert jordbruk er særlig gøy, lærerikt og sosialt. Man deler areal, læringen, arbeidet, erfaringer og oppskrifter, og ikke minst, finansiell risiko.

Den praktiske kunnskapsbyggingen i Holt Økopark skaper forståelse for matproduksjon i nord, og bidrar til bevisstgjøring av viktige tema som jordhelse og jordvern, matberedskap, klima og miljø. Med etablering av Holt økopark ble også veldig verdifull matjord og biologisk mangfold på Tromsøya vernet. Tromsø kommune er i begynnelsen av året blitt ny grunneier av 38 mål matjord på Holt. Arealet til Holt Økopark skal brukes langvarig for læring om arktisk mat landbruk. Holt er regulert som et kjerneområde for landbruket i Tromsø kommuneplanens arealdel.

• Les mer om Holt økopark - Holt Økopark - Læringstunet - Startside | Facebook og om urbant landbruk i Nasjonal strategi for urbant landbruk | regjeringen.no