Fylkesnytt fra Troms og Finnmark 1/2023
Nyhet | Dato: 27.04.2023 | Landbruks- og matdepartementet
Statsforvalteren i Troms og Finnmark er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om - Arktisk lys – ny kunnskap om grøntproduksjoner i nord.
- Arktisk lys – ny kunnskap om grøntproduksjoner i nord
- Optimisme blant bøndene i Harstad og Kvæfjord – satser på lokalmat
- Landbruksforvaltninga samlet seg i Harstad
- Grønnsaksskolen for Nord-Norge
- Plantefelt i Troms gir penger i kassa til skogeierne
Arktisk lys – ny kunnskap om grøntproduksjoner i nord
Lys- og temperaturforhold i Nord-Norge gir andre vekstforhold for planter enn i sør. Prosjektet «ARKTISK LYS og varme i nordnorske grøntproduksjoner» har forsket på klimaforbedrende tiltak for jordbær-, kålrot- og potetproduksjon, under nordnorske lys- og temperaturforhold. Fotosyntese døgnet rundt og økte temperaturer under plast/duk gir spesielle krav til næringstilgang og utfordringer med veksten. Prosjekteier Tromspotet AS, NLR Nord-Norge og NIBIO har derfor arbeidet med nye gjødslingsanbefalinger, finne årsaker til for lange stengler i jordbær og potet og sprekking i kålrot, samt utvikle nordnorske lys- og temperaturbaserte vekstmodeller.
Prosjektgruppen har i samarbeid med produsenter gjennomført forsøk i felt i 2020-2022. Feltforsøk i potet har gitt nye gjødselnormer for Mandel og Gulløye ved bruk av fiberduk. Lange, svake stengler i potet kommer av høy temperatur under fiberduk, og dette kan reduseres ved tidlig dukavtaking. Resultater fra Kålrotforsøkene kan tyde på at vekstsprekker har sammenheng med lavt boropptak og høy luftfuktighet under fiberduk ved mye nedbør. Problemet med for lange blomsterstengler og stengelknekk i jordbær er derimot et resultat av kombinasjonen lav temperatur og mer mørkerødt lys i nord. Her er tilpasset støttebånd og valg av robuste sorter viktige tiltak.
Temperatur- og lysresponsen er også kartlagt for utvalgte sorter ved Biologisk klimalaboratorium på Holt, ved NIBIO Tromsø. Resultatene har gitt nye lys- og temperaturbaserte døgngradermodeller for kålrot og potet. Det går et skille mellom bladvekstfasen, med et høyere temperaturoptimum, og knoll/rotvekstfasen med et lavere optimum. Dette har betydning for når fiberduken bør tas av i sesongen. Hos jordbær er temperaturen den viktigste faktoren for bærmodning, der lyset først blir viktig i siste fase av bærmodningen. Valg av sort har betydning, og gjødslinga må optimaliseres for å komme så tidlig i gang med modninga som mulig, før høstens lavere temperaturer.
Prosjektet har vært finansiert av Forskningsrådet ved Bionærprogrammet, Grofondet, Troms og Finnmark Fylkeskommune, Sparebanken Nord-Norge, samt ved egenfinansiering fra Tromspotet og NLR, og egeninnsats fra nordnorske jordbær-, potet- og kålrotdyrkere.
Optimisme blant bøndene i Harstad og Kvæfjord – satser på lokalmat
I Sør-Troms er det et aktivt landbruksmiljø og flere gårdbrukere har satset på lokalmat i tillegg til produksjon til TINE og Nortura. Kvæfjord kommune har bidratt til å etablere «Kvæfjord Matkultur» som nå har medlemmer fra flere kommuner i denne regionen.
En av de som satser er Ottestad gård v/Jan Erik Ottestad. Han driver produksjon av svin- og storfekjøtt, der en del av produksjonen selges fra gårdsbutikk og på lokale markeder i fylket. Sammen med broren Trygve, som er utdannet kokk, tilbyr de ferdig pakket kjøttprodukter etter kundens ønske. Ottestad gård vant BU prisen 2021.
Kvæøya i Kvæfjord har et meget godt vekstklima og jord som egner seg for grønnsakdyrking. Her ligger Hundstad gård, der Marte Johansen og Asgeir Pedersen driver med produksjon av potet, grønnsaker og egg. Paret har nylig kjøpt gården som ligger på et sted der det har vært drevet landbruk i flere tusen år. Det har tidligere vært melkeproduksjon på gården, men de nye eierne ønsker å utnytte den gode jorda til å produsere grønnsaker.
- Les mer om matproduksjonen i Kvæfjord hos Kvæfjord Matkultur
Landbruksforvaltninga samlet seg i Harstad
Statsforvalteren i Troms og Finnmark og kommunalt landbruksansatte møttes i Harstad 18.-20. april. Dette var den første fysiske fagsamlinga for kommunene etter koronaårene så mange satte pris på endelig å kunne møtes fysisk.
Temaet for samlinga var matberedskap og klimaarbeid. Her fikk vi gode innlegg fra direktør Nils Vagstad og forsker Gunhild Sørgaard fra Nibio. De fortalte om viktigheten av å produsere mat for beredskap og hvordan skogen bidrar til å binde karbon. Harstad kommune har vedtatt å plante skog på kommunal grunn som et lokalt klimatiltak. De delte erfaringene fra dette prosjektet, der det skal settes ut granplanter på 400 da i en fireårsperiode. Kleiva videregående skole var også invitert for å fortelle om sitt nye biogassanlegg som utnytter husdyrgjødsla på gården til å produsere varme. Anlegget er bygd som et demonstrasjonsanlegg, og vil få en viktig rolle i å lære nye bønder om klimatiltak og fornybar energi basert på lokale gårdsressurser.
Dag to av samlinga var satt av til utferd i Harstad og Kvæfjord. Her fikk vi besøke bønder som har satset på landbruks- og matproduksjon og har funnet gode måter å utnytte lokale ressurser.
Grønnsaksskolen for Nord-Norge
Interessen for grønnsaksdyrking øker i Nord-Norge, og da øker også behovet for kunnskap. På bakgrunn av dette startet vi på nyåret opp Grønnsaksskolen for Nord-Norge. I Grønnsaksskolen tar vi for oss grønnsaksdyrking fra A til Å, under nordnorske forhold. Grønnsaksskolen går over ett år, med fysiske og digitale samlinger. Det er første gang en slik grønnsaksskole arrangeres i Norge. Tidspunktet var tilsynelatende perfekt, for på den første samlinga i Tromsø i januar 2023, møttes i overkant av 50 grønnsaksdyrkere fra Nordland, Troms og Finnmark. Deltakerne kommer fra Brønnøysund i sør til Kirkenes i nordøst, og det er både erfarne og helt nye dyrkere med. Deltakerne er delt inn i to parallelle klasser, en for storskalaprodusenter, og en for småskalaprodusenter. Tema for den første samlinga var marked og økonomi, og det var satt av god tid til å bli kjent og utveksle erfaringer. Senere i vinter har vi hatt digitale samlinger med tema jord og plantevern. I august blir det fysisk samling med besøk hos grønnsaksprodusenter og visning i demonstrasjonsfelt med ulike grønnsaksarter og -sorter.
I løpet av dette året skal vi også vurdere om «Grønnsaksskolen» vil egne seg som et utgangspunkt for et fagskolestudium, ala «Potetskolen». Potetskolen er i godt gjenge som et samarbeid mellom Norsk Landbruksrådgivning og Fagskolen Innlandet.
Grønnsaksskolen for Nord-Norge er et samarbeid mellom Norsk Landbruksrådgiving Nord Norge og Troms landbruksfaglige senter, og støttes av Troms og Finnmark fylkeskommune, Nordland fylkeskommune, Nordnorsk Landbruksråd, Tromspotet og Produsentorganisasjonen OTTAR. Oddny Asbøl i Troms landbruksfaglige senter er prosjektleder, mens Sunniva Løwø, grøntrådgiver i NLR Nord Norge, er faglig ansvarlig for Grønnsaksskolen i Nord-Norge.
Plantefelt i Troms gir penger i kassa til skogeierne
Flere av plantefeltene i Troms er klar til å omsettes til både trelast og papir. Det gir gode inntekter til skogeierne. For noen har grana i nord et dårlig rykte. Det hevdes at den står for tett, at den ikke hører hjemme her og at det blir dårlig kvalitet. Pågående forskning viser imidlertid at grana kan ha god kvalitet. Og hogsten blir til penger for skogeierne! Prisene ligger på mellom 300 og 600 kroner for hver kubikk. I tillegg til at grana nå blir utnytta til både trelast, papir og brensel så gir den arbeid for lokale entreprenører og transportnæringa.
I Lavangen er ett område nylig blitt hogd gjennom et av de største hogstprosjektene i Troms noensinne. 3100 kubikkmeter er hugget og trevirket blir skipet ut fra havna i Finnfjordbotn. Dette er ett av resultatene av en langsiktig satsing på skogplanting.
Trevirke kan være kilde til både bygningsmaterialer og som råstoff til bioenergi. Det er viktig å ikke hogge for tidlig, av hensyn til kvalitet på virket, pris til skogeier og klimahensyn.
- Les mer om grana i nord hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark