Fylkesnytt fra Troms og Finnmark 1/2024

• Skogbruk og reindrift – arealutfordringer kartlegges i Finnmark
• Senter for arktisk landbruk – informasjonskanal om landbruk i nord
• Dyrkedilla i nord
• Stor interesse for skogbruksplanlegging i Troms
• Dialogmøter i Troms mellom Mattilsynet, kommunene og Statsforvalteren

Skogbruk og reindrift – arealutfordringer kartlegges i Finnmark

Hvordan påvirkes reinbeite av skogbrukstiltak? Det ønsker Finnmark treforum, Finnmarkseiendommen og reineierne i Pasvik å finne ut mer om. Nå settes det i gang et prosjekt som skal kartlegge påvirkningen tynning har på beite for rein. Det er NIBIO Svanhovd som skal gjøre kartleggingen som starter i 2024.

Nesten alt areal i Finnmark inngår som en del av beitegrunnlaget for reindrift. På dette arealet drives det også skogbruk. I all hovedsak går dette bra og løses med gjensidig dialog.   

Barskogen i Pasvik består av ca ¾ yngre skog i hogstklasse 3 og 4. De siste 15 -20 årene er det tynnet 40 000 da med furu i Pasvik og aktiviteten vil fortsette i mange år framover.  For hvert tre som tas ut i tynninga, blir det liggende en kvisthaug. Innvendingene fra reindrifta går på at når det tynnes, så vil kvisthaugen skygge ut reinlaven på disse flekkene. De mener at det tar mange år før kvisten er råtnet bort og lav-veksten er kommet opp på samme nivå som før tynninga. På den andre siden så gir tynning mer lys ned til skogbunnen og kvisten gir en svak gjødseleffekt for vegetasjonen.  

Hva er den samla effekten av tynning i furu på lavbeitene? Dette vil vi undersøke i prosjektet ved å sammenligne lav-veksten på tynna og utynna skog sett i forhold til tida som har gått siden inngrepet.

Prosjektet har fått støtte fra Finnmark fylkeskommune - Rekrutterings- og kompetansemidler i landbruket.

Senter for arktisk landbruk – informasjonskanal om landbruk i nord

I Nord-Norge drives verdens nordligste landbruk. Det er varmen som kommer med Golfstrømmen som gjør det mulig å drive jordbruksproduksjon på breddegrader der det ikke er mulig andre steder i verden. Det gir noen helt særegne klimatiske forhold som den nordnorske bonden må forholde seg til; kort vekstsesong, mye lys (i vekstsesongen) og lav temperatur. På grunn av de spesielle klimaforholdene er det nødvendig å gjøre forskning og uttesting i regionen. 

Som et ledd i dette har NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) opprettet Senter for arktisk landbruk. Senteret er en samling av forskningsfasiliteter og kompetansepersonell i NIBIO med fokus på kunnskapsproduksjon og formidling om landbruksproduksjon i nordlige strøk, både i Norge og internasjonalt. 

Senteret har sitt utspring i NIBIOs forskningsstasjoner i Nord-Norge (Svanhovd, Tromsø, Bodø, Tjøtta), men omfatter hele instituttet, på tvers av avdelinger og divisjoner. Her er det fokus på å finne kunnskapsbehov, utvikle kunnskap og formidle kunnskap – alt i nært samarbeid med næring, forvaltning og andre kunnskapsmiljøer i landsdelen.

• Les mer om Senter for arktisk landbruk og forskningen der hos NIBIO.
• Du kan også følge aktiviteten i senteret på Facebook NIBIO Senter for arktisk landbruk

Dyrkedilla i nord  

Vekstsesongen står for tur og i Tromsø er det dyrkedilla. Det ble tydelig da Nordgård på Berg utenfor Tromsø inviterte til årets første dyrkingskafe 11. april i vinterhagen på gården.

Dyrkingskafeen ble arrangert av bonde Magna Nordgård-Melander sammen med hobbydyrker Renate Mortensen som foredragsholder. Renate delte villig sine kunnskaper og erfaringer med frøsåing og dyrking og stell av blomster, urter og grønnsaker i et utfordrende nordnorsk klima. Mange av tilhørerne ble både forbauset og inspirert da de fikk høre om alle mulighetene til å få frem både chili, paprika, squash og mer i egen hage (noen i drivhus vel og merke).

Engasjementet var stort, og det ble utvekslet erfaringer fra tilhørerne underveis i foredraget. Senere ble også et pop-up frøbibliotek etablert. Invitasjon til arrangementet ble gjort på facebook ble raskt fullbooka. Her traff de et etterspurt behov - det er helt opplagt dyrkefeber i nord.

Dette ble en fin kveld og mange dro nok hjem med tanker og drømmer om en bugnende kjøkkenhage i løpet av sommeren.

Stor interesse for skogbruksplanlegging i Troms

En skogeier forvalter viktige verdier. En ny skogbruksplan gir en oppdatert oversikt over skogressursene på eiendommen. I tillegg inneholder den forslag til hvordan eiendommen bør drives etter økonomiske og miljømessige hensyn. Skogbruksplanen gir et godt grunnlag for planlegging og gjennomføring av viktige tiltak i skogen, som hogst, foryngelse, stell av ungskogen og veibygging. Samt hvilke miljøhensyn som skal tas.

Det har til nå manglet oppdaterte skogbruksplaner for kommunene i Troms. Fram til 2009 var det Troms skogselskap som laget planer og det har vært liten aktivitet de siste åra. Det er nå økende interesse fra skogeierne i fylket for å bestille plan. En årsak er at skogreisingsskogen nå begynner å bli klar til høsting, og det er et krav til at skogeier skal ha oversikt over miljøinteressene på eiendommen sin for å drive skogbruk.

Nå har Statsforvalteren i Troms og Finnmark tatt initiativ til å få oppdaterte skogdata med miljøregistrering for hele skogarealet i fylket. Det er laget en hovedplan for skogbruksplanlegging, der det er satt opp en rekkefølge for når kommunene skal kartlegges. Det første området som nå er ferdigstilt er Harstad, Tjeldsund og Kvæfjord kommuner i Sør-Troms og det er Allskog som har hatt oppdraget. Totalt er det 258 eiendommer som har fått ny plan og det omfatter 150 000 daa produktiv skog. Av dette er 4519 daa registrert som nøkkelbiotoper med særlige miljøverdier som skal ivaretas.

Nå står Midt-Troms for tur med kommunene Bardu, Målselv, Salangen og Balsfjord. Det er etablert ei prosjektgruppe for arbeidet bestående av skogeierrepresentanter, kommunene og Statsforvalteren. Fokus nå er komme ut med informasjon til alle skogeierne slik at vi får flest mulig oppslutning om taksten. Målet er å få oppdraget ut på anbud i 2024.

Dialogmøter i Troms mellom Mattilsynet, kommunene og Statsforvalteren

For andre år på rad har Mattilsynet region Nord hatt dialogmøter med kommunal landbruksforvaltning i Troms, hvor statsforvalterens landbruksavdeling har vært invitert med.

Målet med møteserien var å bli bedre kjent med hverandre og knytte nettverk, øke forståelsen og fremme dialog mellom de ulike forvaltningsorganene. Erfaringer fra felles fagområder og problemsaker har vist at vi kan bli bedre ved å ha jevnlig dialog. Møtene har vært suksessfulle og nyttige og bidrar til bedret samhandling og informasjonsutveksling mellom Mattilsynet og landbruksforvaltningen.

I 2023 var dyrevelferd og dyrevelferdsregelverket tema for møtene. I år var aktuelle problemstillinger knyttet til produksjonstilskudd-, veterinær- og avløserordningene, avlingssvikt, vannmangel og tap av dyr på utmarksbeite. Det ble også informert om etatenes fokusområder i 2024.