Fylkesnytt fra Troms og Finnmark 2/2022

• Bønder fra nord lærte om fornybar energi i sør
• Øyriket i Kvænangen – en kulturreise i Nord-Troms
• Full fokus på dyrevelferd
• Jordbruk i Sør-Varanger – ei viktig næring i grenseland

Bønder fra nord lærte om fornybar energi i sør

I en tid med en økende global energikrise, vil en satsing på fornybar energi være et viktig supplement for å utnytte lokale ressurser på gårdene til å lage energi i form av gass, varme og strøm.

Landbruksavdelingene hos Statsforvalteren i Nordland og Statsforvalteren i Troms og Finnmark arrangerte 25. og 26. oktober en studietur med temaet fornybar energi til Viken, Vestfold og Telemark. Studieturen var fulltegnet med 15 bønder fra hvert fylke, samt at det var invitert med deltakere fra Innovasjon Norge, Liholmen biogass, NLR Nord-Norge og Sømna biogass.

Første stopp var Rotnes bruk i Nittedal som har satset på vannkraftverk, solcelleanlegg og flisfyringsanlegg. Deretter dro vi til Erik Løvmo i Sandefjord som har satt opp fire roterende solcellepanel og vindmølle. Solcellene roterer etter som sola flytter seg på himmelen og gir dermed større produksjon enn fastmonterte anlegg. Et hovedtema på studieturen var biogass fra husdyrgjødsel. Torbjørn Grøtterud fra Biogjødselforum Vestfold ga gårdbrukerne gode råd for hvordan man bør organisere seg i selskap som skal selge energi fra gjødsla de produserer på gården. Dag to besøkte vi tre gårder i gamle Østfold fylke. Tomb videregående skole har produsert varme fra husdyrgjødsel siden 2010. De har nå fornyet anlegget sitt og produserer strøm i tillegg til varmt vann til oppvarming. Kjell Kopperud og Elling Ruggli i Rakkestad har helt nye anlegg på sine gårdsbruk som produserer varme og strøm til eget bruk, og de kan også selge strøm ut på nettet deler av året.   

Målet med turen var å øke gårdbrukernes kunnskap, kompetanse og motivasjon til å produsere fornybar energi. Økt produksjon av fornybar energi i landbruket kan bidra til matproduksjon med mindre klimagassutslipp, og være en ekstra fot for bonden å stå på økonomisk.

• Les mer om programmet og fornybar energi i landbruket her.

Øyriket i Kvænangen – en kulturreise i Nord-Troms

I Kvænangen i Nord-Troms ligger øyene Spildra, Nøklan og Skorpa. Øyene utgjør et svært rikt kulturmiljø med et stort antall kulturminner av ulike typer. Flesteparten av kulturminnene er av samisk opprinnelse og særlig har Spildra mye å tilby. Her finnes hustufter fra yngre steinalder, bjørnegraver og samiske urgraver fra 1200-tallet, nausttufter fra jernalder og nyere tids gammetufter. Disse tre øyene er ett av KULA-områdene i fylket – kulturlandskap av nasjonal interesse.

30. august – 1. september var Sametinget, Troms og Finnmark fylkeskommune, Kvænangen kommune og Statsforvalteren i Troms og Finnmark på felles befaring til øyene. Målet med turen var å se nærmere på de unike kulturminnene, og for å snakke om forvaltningen av de regionale miljøtilskuddene for jordbruket i Troms og Finnmark.

Det tre øyene har ikke veg- eller fast fergeforbindelse, og det er kun på Spildra det er bosetting. Blant disse er Roy og Rita Isaksen som drifter øyas landhandel, overnattingssted, restaurant og båtskyss. «Roy på Spildra» er et begrep, han frakter veifarende til og fra fastland og øvrige øyer i kommunen med båt.

På Spildra går det en 5 kilometer lang kulturminnesti som tar deg gjennom det gamle kulturlandskapet. Et av kulturminnene langs stien er en bjørnegrav. Bjørnen var et hellig dyr i den gamle samiske religionen og jakt og begravelse av bjørn hadde stor rituell betydning. Det gis støtte til skjøtsel av kulturminnene gjennom de regionale miljøtilskuddene og sauer fra to gårder beiter på øyene Spildra og Nøklan. Øyene Nøklan og Skorpa er vernet som landskapsvernområde med plantelivsfredning. Sauebeite på øyene bidrar til å holde kulturminnene synlige i kulturlandskapet.

• Les mer om Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse hos Riksantikvaren.

Full fokus på dyrevelferd

Statsforvalteren i Troms og Finnmark, Mattilsynet i Region Nord og kommunene i Troms og Finnmark jobber sammen for bedre dyrevelferd i fylket vårt.

I høst gjennomførte vi en møteserie i Harstad, Målselv, Nordreisa og Karasjok. Målet med møtene var å bli bedre kjent med hverandre, og få en god forståelse av samarbeidsavtalen mellom landbruksforvaltningen og Mattilsynet. Etatene har en felles avtale som skal sikre utveksling av informasjon i dyrevelferdssaker.

Statsforvalteren orienterte om hvordan brudd på dyrevelferdsregelverket kan påvirke saksbehandlingen av produksjonstilskudd. Det var også diskusjoner om hvordan vi, i samarbeid med næringen, kan sikre god dyrevelferd.

Vi mener dette er en god start for videre arbeid, i samarbeid med landbrukets egne organisasjoner. Dyrevelferd er det mange som er opptatt av, og det er bred enighet om at dette må vi satse videre på.

• Les mer om samarbeidsavtalen mellom landbruksmyndighetene og Mattilsynet her.

Jordbruk i Sør-Varanger – ei viktig næring i grenseland

Fra midten av 1800-tallet var det stor innvandring fra Finland til Pasvikdalen. Finsk språk og kultur dominerte. For å befeste norsk tilstedeværelse i dette grenseområdet, ble det satt i gang en aktiv bureising for å få nordmenn til å bosette seg i dalen. Særlig i 1920-30 årene foregikk det en aktiv bureisingspolitikk og utbygging av jordbruket i Pasvikdalen. Jordbruket i grenselandet er viktig også i dag. Det sikrer bosetting og matproduksjon i denne delen av landet og er særlig viktig med tanke på beredskap.

I høst besøkte vi fra landbruksavdelinga hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark bønder i Sør-Varanger. Vi møtte blant annet tre av gårdbrukerne som driver melkeproduksjon. Leif Vonka på Kulpmo i Jarfjord, Ivar Øverli på Svanvik og Ola Johansen på Nordheim i Pasvikdalen. Felles for gårdene er at de ligger tett opp mot grensa til Russland og at de har valgt litt ulike strategier for sin drift.

Leif har bygd nytt melkefjøs i en plasthall der dyrene går på talle. Han har fokus på å holde investeringene nede for å kunne fortsette drifta. Leif satser også på utstrakt bruk av Nofence systemet til beiting. Dette har gitt han store besparelser i og med at han slipper fysisk gjerding.

Ivar Øverli produserer ost fra deler av sin melkeproduksjon. Øverli-ost har blitt et ettertraktet produkt både lokalt og ellers i landet og tilleggsnæringa styrker økonomien på bruket.

Ola Johansen sin gård er det nyeste bureisingsbruket i Pasvik og ble etablert på 70-tallet. Han har lagt om til økologisk drift og har klart det på tross av at all jord er myrjord på 70 grader nord. Han har satset på god drenering og slangespredning av møkka for å ha god jordhelse og god produksjon.

• Les mer om bureising og historien til Pasvik her.