Fylkesnytt fra Troms og Finnmark 2/2023

• Det bygges i tre i Finnmark
• Nordnorske bedrifter til Internasjonale Grüne Woche i Berlin (IGW)
• Sørkjosen får midler til tømmerkai
• Ny handlingsplan for mer grøntproduksjon i Nord-Norge
• Bønder fra nord på studietur om fornybar energi
• Reindriftens arealbrukskart digitalt – opplæring i Troms og Finnmark

Det bygges i tre i Finnmark

Tre som byggemateriale i nybygg øker i hele landet. Finnmark er ikke noe unntak og 18.-19. oktober ble det arrangert tredriversamling i Alta og Kautokeino.  I hele landet er det et nettverk av tredrivere  som har som oppgave å øke bruken av tre i bygg. Tredriveren i Finnmark, Tor Håvard Sund inviterte sine kollegaer nordover for å vise aktuelle prosjekter i sin region.

I Alta var det to massivtreprosjekter som ble besøkt. Det nye omsorgssenteret som ble kåret til årets helsebygg i 2021 og leilighetskomplekset Holstlia som er under oppføring. I tillegg ble det informert om et nytt byggeprosjekt – Komsalia som vil bestå av 60 boliger i reisverk og massivtre. Alta by er i vekst og det et stor etterspørsel etter boliger. Tre som byggemateriale er et naturlig valg fordi det gir bygg med gunstig CO2-regnskap og et godt inneklima.

I Kautokeino bygges nå det nye Samiske nasjonalteateret Beaivvàš sammen med Samisk videregående skole og reindriftsskole. Bygget består av tre fløyer som møtes i en felles kantine, vestibyle og hovedinngang. Materialvalget er betong, limtre, trekledning og skifer. Arktitektene bak bygget er Snøhetta, 70°N arkitektur og Joar Nango. Econor er byggherre. Bygget har samme form som Čoarvemátta, som er det samiske navnet på nederste delen av reinens gevir.      

Siste stopp var nye Kautokeino skole. Skolen huser 350 elever fra 1-10 trinn og er satt opp med en kombinasjon av limtre og massivtre. Ole Roald er arkitekten bak og entreprenør har vært Peab Bjørn Bygg. Både lærere og elver er godt fornøyd med den nye skolen i tre. Kautokeino skole ble kåret til månedens trebygg i oktober av Tenk tre.

• Du kan lese mer om Kautokeino skole/månedens trebygg hos Tenk tre 

Nordnorske bedrifter til Internasjonale Grüne Woche i Berlin (IGW)

IGW er en av verdens største forbrukermesser med 400.000 besøkende, og er en viktig møteplass for landbruk, reiseliv og matindustrien. Rundt 2000 deltagere fra ca. 70 land deltar hvert år med rundt 100.000 matprodukter. Messen har vært arrangert i hele 86 år og nå er det klart for Norges 35. deltagelse. Norges deltakelse på IGW i Berlin har som overordnet mål å bidra til å utvikle Norge som anerkjent mat- og reiselivsnasjon med tydelig lokal og regional identitet. I det inngår det å styrke omdømmet til norsk landbruk, norsk mat og Norge som reiselivsdestinasjon. Deltakelsen skal stimulere til næringsutvikling, samarbeid, nettverk og nyskaping på tvers av regionale- og næringsmessige grenser. I tillegg skal deltakelsen på IGW gi muligheter for læring gjennom profilering, markedsføring og testsalg av norske produkter i et viktig internasjonalt marked.

I 2024 er det Nord-Norge og Trøndelag som reiser til Berlin for å representere Norge.

Fra Nord-Norge har vi med oss et bredt spekter av mat/drikke og reiselivsbedrifter fra Nordland, Troms, Finnmark og Svalbard, til sammen 32 bedrifter + 4 kokker og 8 lærlinger. I år har vi også et ekstra fokus på samisk mat og reiseliv.

I forkant av messa var vi samlet i Tromsø for å bli kjent med hverandre, og for at kokkene skal bli kjent med produktene vi skal ha med oss. Vi regner med å lage og selge ca 25.000 smaksprøver i Berlin.

• Les mer om hvilke bedrifter som reiser til Berlin hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark

Sørkjosen får midler til tømmerkai

Nordreisa kommune får 2,65 millioner kroner til utbygging av Sørkjosen tømmerkai. Prosjektet er det første i Troms som får midler til kaiutbygging. Kommunen søkte om 9,6 millioner kroner av et totalbudsjett på 26,6 millioner kroner. Landbruksdirektoratet gir en delbevilgning i år og vil følge opp med resterende tilskudd i 2024 dersom ordninga får midler over statsbudsjettet også neste år.

Det er kommunene i Nord-Troms som vil sende tømmer ut fra kaia i Sørkjosen. Tall fra Landsskogtakseringen viser at det er store skogarealer som vil få nytte av kaia. Storfjord kommune har 125.000 dekar produktiv skog, Kåfjord kommune 90.000 dekar, Nordreisa kommune 250.000 dekar, og Kvænangen kommune 165.000 dekar.

Sørkjosen kai skal ta unna et betydelig tømmervolum den nærmeste 25-årsperioden, der tynningsvirke utgjør en stor andel.  Statskog har planlagt tynningshogst i kommunene som sokner til kaia. Utskiping over kai er helt avgjørende for å få realisert driftene fordi tømmerforbrukerne ligger helt andre steder i landsdelen. Transport på båt blir både billigere og mer miljøvennlig enn på bil. Det er særlig tømmer til smelteverk, biovarmeanlegg og industrifils som er aktuelt å skipe ut herfra de neste 25 åra.   

Ny handlingsplan for mer grøntproduksjon i Nord-Norge

Nordnorsk Lanbruksråd har laget en plan for mer grøntproduksjon i Nord-Norge. Målet er å styrke og øke produksjon av poteter grønnsaker og bær i Nord-Norge, gjennom 37 ulike tiltak.

Tiltakene skal:

1. Legge til rette for en robust og bærekraftig grøntproduksjon i Nord-Norge, for en utvikling mot en stadig mer attraktiv og klimavennlig produksjon.
2. Sikre at aktører fra jord til bord har god kompetanse om grøntproduksjon under arktiske forhold
3. Grøntproduksjon i nord – reel bærekraft og matberedskap, både i fredstid og i krisetid.

Fylkeskommunene og Statsforvalterne i Nord-Norge har bidratt med både penger arbeidsinnsats for å lage planen. NIBIO, Nordnorsk Landbruksrådgivning, og representanter fra næringa har bidratt med gode innspill til planen. 

• Les handlingsplanen hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark

Bønder fra nord på studietur om fornybar energi

Studieturen gikk til Møre og Romsdal og Trøndelag 16.-19. oktober. Formålet var at bønder får kompetanse, motivasjon og erfaringer fra allerede etablerte bioenergi-anlegg. Slik håper vi å få flere til å ta i bruk sine ressurser på gården til å produsere fornybar energi.  

Det var 36 deltakere på turen, der de fleste var bønder, men også ansatte fra Statsforvalteren, Innovasjon Norge, fylkeskommunene og landbruksskoler.

Vi har besøkt 5 gårdsanlegg, to bedrifter og et forskningsanlegg:

• Inge Hoemsnes Biogassanlegg 
  Biogass til strøm og varmeproduksjon fra gris og storfemøkk, ca. 5.000-7.000 tonn og fiskeslam. Biogassanlegg brukes til oppvarming og strøm til grisehus 
• Hustadvika Biogass AS
  Biogass til strøm produksjon fra storfemøkk, fiskeslam (landbasert oppdrett) og melkeslam fra meieriet til sammen10.000-11.000 tonn. 
  Anlegget har fire motorer som produserer elektrisitet alt av gassproduksjonen. Dette kan styres slik at det kan kjøres for fullt i de timene i døgnet da strømprisen er høyest. Det et biogassanlegg egentlig gjør er å fange metan i husdyrgjødsla og omgjøre den til elektrisitet. 

• Finn Roger Trodal
  Finn Roger og Are var tidlig ute med å anskaffe seg et solcelleanlegg, før Enova og Innovasjon Norge hadde etablert støtteordninger for slike investeringer. Anlegget ble installert og satt i produksjon i 2017/2018, og totalt installert effekt er 60 kWp. Det er til sammen 272 solcellepaneler, som dekker rundt 500 kvm av fjøstaket.
• Olav Håkon Ulfsnes
  Solcelleanlegg til Olav Håkon Ulfsnes har vært i drift siden 5. april 2018. Olav Håkon har montert solcellepaneler på to sørvendte tak på gården i Aure på Nordmøre og totalt installert effekt er 90 kWp fra 320 solcellepaneler.
• Roar Svanem
  Biogassanlegg som foreløpig kun produserer biorest fra 12000 m³ husdyrgjødsel levert fra 11 bønder og 3000m³ fiske slam fra lokale settefiskanlegg.
  Biorest spres på 3000 da spredeareal innenfor 20 km avstand med eget transportselskap. 
• NORSØK – Tingvoll
  Tingvoll er et av landets fremste forsknings- og rådgivingsmiljøer innen klimagassutslipp og etablering av fornybar energiproduksjon i landbruket.
• TINE Meieriet Elnesvågen
  Ved TINE Meieriet Elnesvågen er det nå bygd et anlegg for flisfyring til erstatning for fyring med gass. Resultatet blir en nedgang i utslippet av CO2 på 2420 tonn.
• ASKO
  ASKO har en ambisjon om å bli bærekraftig og klimanøytral. Innen 2026 skal logistikkbedriften ASKO Midt-Norge bli utslippsfri. Ambisiøse klimamål har endret måten de tenker på.

Våre verter innfridde alle våre krav. De var kunnskapsrike, motiverende og veldig engasjerte i det de holder på med.

Studieturen ble arrangert av Statsforvalterne i Nordland og Troms og Finnmark. Statsforvalteren har en viktig rolle i det grønne skifte ved at vi skal arbeide for å redusere utslipp av klimagasser på en rekke områder, blant annet landbruk.  Vi veileder og informerer om tiltak og virkemidler som kan redusere klimagassutslipp og øke opptak og binding av karbon.

Reindriftens arealbrukskart digitalt – opplæring i Troms og Finnmark

Digital tjeneste for å oppdatere reindrifts arealbrukskart er klar til å brukes. Reindriftsnæringen har i lang tid etterlyst bedre kart som viser hvordan beiteområdene brukes. Nå kan en digital tjeneste tas i bruk av reinbeitedistriktene.

− Vi forventer at oppdaterte og mer nøyaktige arealbrukskart vil bli et viktig verktøy for reindriftsnæringen. Men også offentlige myndigheter, arealplanleggere og andre interesserte vil ha stor nytte av kartene, sier Håvard Alexander Hagen som er tjenesteansvarlig for reindriftens
arealbrukskart i Landbruksdirektoratet.

Fra papir til skjerm
− Kartene har tradisjonelt vært tegnet på papir. Reinbeitedistriktene har tegnet inn beitebruk, oppsamlingsområder, beitehager, flytt- og trekkleier, samt gjerder og anlegg. I tillegg viser kartene de
administrative grensene. Fremover vil reinbeitedistriktene bruke en digital ajourholdstjeneste der distriktene selv oppdaterer sin arealbruk. Distriktene skal utnevne en ajourholdsansvarlig som får ansvar for selve inntegningen på vegne av reinbeitedistriktet, forklarer Hagen.
Dette er omfattende informasjon som nå blir lettere tilgjengelig og mer brukervennlig også i de nordligste områdene.

• Se reindriftskartet på Kilden

Får opplæring
Mange distrikter har allerede fått opplæring og begynt å ta i bruk de nye kartene. De første kursene ble gjennomført vinteren 2022/2023 og tilbakemeldingene er gode, sier Anne Randa, ansvarlig for arealbrukskartene hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark.
Det gjenstår ennå opplæring for noen distrikter i Troms og Finnmark. Det vil derfor fortløpende komme oppdateringer i kartet etter hvert som flere distrikter får brukertilgang.