Fylkesnytt fra Troms og Finnmark 2/2024

• Skogreisingsgrana i Troms blir sagtømmer
• En faglig kilde med festlig glede - kjøttkongresser i nord
• Uttesting av jordbærsorter for et nordlig klima
• Økt skogsbilvegbygging i Troms og Finnmark
• Viktig bidrag fra ungdommen på Arktisk landbruksseminar 2024
• Utsyn over nordnorsk landbruk
• Jordvern og matproduksjon - avgjørende for beredskapen

Skogreisingsgrana i Troms blir sagtømmer

Mange skogeiere i Harstad, Kvæfjord og Tjeldsund har nå fått skogbruksplan for sine eiendommer og flere begynner nå å høste av skogen. Det meldes om god kvalitet på tømmeret og opptil 70 % sagtømmerandel. 

Kommunene i Sør-Troms er typiske skogreisingskommuner og nå begynner en del skog å bli klar for hogst. Allskog har siden i sommer hatt et hogstlag fra Vesterålen skogsdrift i sving i regionen, der de har hatt flere drifter på planta granskog. Det meldes om god kvalitet på tømmeret og høy sagtømmerandel.

En av skogeierne som har hogd skog er Tore Ruud i Harstad. Han sier at volumet i taksten stemmer bra med hogstoppgjøret. Han har hogd skog på Elgsnes på Hinnøya og her ble det 70 % sagtømmer som ga en bruttopris til skogeier på ca 650 kr/m³. Sagtømmeret ble fraktet til tømmerkaia på Stokmarknes for skiping til Moelven van Severen i Namsos.

En faglig kilde med festlig gilde – kjøttkongresser i nord

Gårdbrukere i Troms og Finnmark samles i høst for faglig påfyll i Karasjok og Harstad til kjøttkongresser. Det blir god stemming når gårdbrukere møtes for å snakke fag, og mange tips og triks utveksles.  I Karasjok var hovedtema småfe og storfe, i Harstad vil man også få faglig fokus på god drift på gris. Utmerkede forelesere kommer fra hele landet, for å gi gode innspill til hvordan man kan forsøke drive så godt man kan, under de forutsetningene vi har her nord.

«Å drive med jordbruk i Finnmark er for spesielt interesserte» sa Finnmark bondelag når de åpna kongressen i Karasjok. Det er bare å ta av seg hatten for de dyktige gårdbrukerne som klarer å drive matproduksjon lengst nord i hele verden. De produserer mat av ypperste klasse.

Kjøttkongressen ble etablert under prosjektet «Kjøtt i Nordland». Kjøttkongressen ble en suksess og har vært arrangert i Nordland annet hvert år siden 2015 av prosjektet Kjøtt i Nord, ved prosjektleder Tove Berre. Støtten fra «Bærekraftig produksjon og verdiskaping i nord» har gjort det mulig å arrangere Kjøttkongresser også i Troms og Finnmark. Kjøttkongressene i Finnmark og Nordland er avholdt, mens den i Troms avholdes i slutten av november. I Karasjok var over 50 personer samlet, på Mo i Rana var det 150, og i Harstad ventes det over 100.

«Bærekraftig matproduksjon og verdiskapning i nord» er finansiert over jordbruksavtalen og av fylkeskommunene i de tre nordligste fylkene. Midlene lyses ut på hjemmesiden til Troms Fylkeskommune; Bærekraftig verdiskaping og matproduksjon i nord - Troms fylkeskommune.

For mer informasjon kontakt landbruksrådgiver i Troms fylkeskommune, Marit Gåre, tlf. 480 66 123.

Uttesting av jordbærsorter for et nordlig klima

Dyrking av produksjonsklare planter i høye plasttunneler har gitt nye muligheter for bærproduksjon også i Nord-Norge. Med denne produksjonsformen kan store utfordringer som dårlig vinteroverlevelse og dårlig blomsterknoppdanning i plantene elimineres.

De unike vekstforholdene i Nord-Norge med kort vekstsesong, mye lys og lav temperatur påvirker både avling og kvalitet på bærene. I tillegg varierer temperatur og lysinnstrålingen mye mellom sesonger. Det viktig å teste sorter i Nord-Norge for å identifisere sorter som både kan gi både høy avkastning og opprettholde god smak og kvalitet under de unike vekstforholdene i regionen.

I 2023 ble åtte jordbærsorter testet ut i NIBIOs bærtunnell på Holt i Tromsø. Formålet med uttestingen var å gi produsentene i Nord-Norge bedre kunnskap om hvilke sorter som egner seg best for dyrking i regionen.

Resultatene fra 2023 med en kald juni og en veldig varm juli viste at sortene utvikler seg ulikt. En forutsetning for å sikre god økonomi i et slikt produksjonssystem med store utgifter er høye avlinger og god smak. Flere av sortene som ble testet i 2023 nådde høye avlingsnivå, men høye temperaturer førte til at andelen små bær ble stor. Smakstesten viste at sort har stor innvirkning på smaken.

Funnene understreker viktigheten av sortsvalg for å maksimere avling og kvalitet på bærene og å tilpasse dyrkingspraksisen til de spesifikke forholdene i hver sesong.

Du kan lese mer om prosjektet i Uttesting av jordbærsorter i 2023 – avling og plantevekst hos åtte sorter dyrket ved NIBIO Tromsø.

Kontaktperson: Anne-Linn Hykkerud, NIBIO, Anne.Linn.Hykkerud@nibio.no

Økt skogsbilvegbygging i Troms og Finnmark

Skogreising i Nord-Norge har i mange områder vært vellykket, for nå produseres store mengder barskog av høy kvalitet. Sikker, effektiv og miljøvennlig skogsdrift krever gode transportløsninger, og for å etablere nødvendig skogsveinett i landsdelen må aktiviteten med planlegging og bygging intensiveres.

Statsforvalteren i Troms og Finnmark har i høst satt i gang et prosjekt med fokus på bygging av skogsbilveger i områder med dårlig dekning. I en del kommuner mangler det kompetanse og kapasitet på vegbygging. Samtidig er det behov for flere og bedre veger for å kunne ta ut en voksende skogressurs.

I høst har derfor vegplanlegger Steinar O. Pedersen i SKOGTEMA, utført en forhåndsvurdering av aktuelle vegprosjekt i kommunene Harstad, Kvæfjord, Bardu og Sørreisa. Til sammen 25 veger ble befart, der det er gitt råd om aktuelle vegløsninger og videre prosess for å få vegene bygd. Prosjektet har ikke hatt som mål å lage ferdige byggeplaner, men skal hjelpe kommuner og skogeiere med å finne løsninger for krevende vegprosjekt.   

Viktig bidrag fra ungdommen på Arktisk landbruksseminar 2024

Nylig gjennomførte NIBIO og fylkeskommunene i Nordland, Troms og Finnmark Arktisk landbruksseminar 2024. Seminaret er en årlig fag- og nettverkssamling for alle med interesse for nordnorsk landbruk som har blitt arrangert i over 20 år.

Med på konferansen var 25 elever fra agronomklassene ved naturbruksskolene i landsdelen. De bidro med innlegg om sine tanker om ei fremtid i landbruket. Flere ga uttrykk for at de har valgt et utdanningsløp innen landbruket fordi de ønsker et yrke som bønder, men også at de var bekymret for økonomien. Elevene var også viktige bidragsytere under kafeborddiskusjonen om rekruttering og fremtidstro.

Med på seminaret var også to dyktige lærlinger på media og kommunikasjon som bidro med bl. a illustrasjoner og foto.

I år var seminaret lagt til Bodø, der 150 deltakere fra næring, forvaltning, rådgiving, forskning og utdanning var samlet. De fikk med seg spennende og interessante foredrag knyttet til dagsaktuelle tema for det nordnorske landbruket slik som landbrukets klimaplan; jordbruksarealregnskap; arktisk lokalmat i verdensklasse og grøntproduksjon i nord. Det ble også servert smakebiter fra både pågående og planlagte aktiviteter innenfor satsingen «Bærekraftig matproduksjon og verdiskapning i nord» som forvaltes av fylkeskommunene i nord.

Hele arrangementet ble avrundet med et forrykende innlegg fra GAIA Vesterålen om prosjekt GAIA drøv – en inspirerende fortelling om tilblivelsen av utstillinga GAIA Drøv - et formidlingskonsept og en vandreutstilling om sauens betydning i arktiske strøk.

Mer informasjon om seminarserien finner du hos NIBIO. Kontaktperson: Marianne Vileid Uleberg, NIBIO.

 

Utsyn over nordnorsk landbruk

For første gang er det laget en fakta-samling med informasjon som er relevant for landbruket i nord. «Utsyn over nordnordsk landbruk» er gitt ut av Nibio, og retter seg mot et bredt publikum - alle som har interesse for landbruket i landsdelen.

Utsyn gir et bilde av utviklingen i landbruket i Nordland, Troms og Finnmark. Økte kostnader, men også økte inntekter. Færre bruk, men større bruk. Klimaet blir varmere, noe som betyr lengre vekstsesong og kan gi nye muligheter for mat- og grovfôrproduksjon i regionen.   

Grovfôrproduksjon og husdyrhold utgjør bærebjelken i nordnorsk landbruk. Melkeproduksjon står for den største verdiskapingen innen jordbruket i regionen, til tross for en betydelig strukturendring de siste tiårene. Antall melkebruk har gått ned, men produksjonen har holdt seg stabil takket være økt ytelse per ku og større besetninger. Selv om melkeproduksjon på ku står for den høyeste verdiskapningen er det desidert flest jordbruksforetak som driver med sau. Geiteholdet har en mer konsentrert utbredelse i Nord-Norge, med Troms som det nest største geitefylket i landet målt i antall dyr.

Les rapporten hos Nibio.

Jordvern og matproduksjon – avgjørende for beredskapen

Landbruket i Troms og Finnmark bidrar til bosetting og matproduksjon som har stor betydning for totalberedskapen. Opprettholdelse og økning av matproduksjonen i fylkene avhenger blant annet av at produksjonsarealene vernes og holdes i hevd, og at ikke driftsvilkårene for landbruket forverres. Det å være selvforsynt med egenproduserte matvarer kan bli avgjørende i en krisesituasjon; ved naturkatastrofer, pandemier, dyresykdommer, og brudd i distribusjonslinjer. Landbruket kan selv gjøre mye for å øke matproduksjonen i fylket. Med god agronomi for å øke arealproduktiviteten og ved igjen å ta i bruk arealer som er gått ut av drift.

Dyrka og dyrkbar jord er en begrenset ressurs, og et strengere nasjonalt jordvernmål krever nye grep i arealforvaltningen også i vårt fylke. For at landbruket framover skal bidra til matsikkerhet og bosetting bør omdisponeringen av dyrka jord være på et minimum, noe som krever en nullvisjon for dette i kommunenes arealforvaltning. Også dyrkbare arealer bør sikres for framtida; dyrkbar jord har stor verdi både for framtidig matsikkerhet, og for å opprettholde karbonbinding, vannhusholdning, naturmangfold og andre økosystemtjenester. Det er særlig de dyrkbare områdene tett på annen jordbruksjord som er best egnet for framtidig matproduksjon.

For mange kommuner kan det virke utfordrende å planlegge for vekst og utvikling når naturgitte forhold begrenser området aktuelt for utbygging. Det er likevel mulig å finne løsninger som ikke går på bekostning av jordbruksarealer og verdifull natur. Utvikling av tettsteder hvor det er godt å leve og bo, hvor en utnytter potensialet for mer effektiv arealbruk i de allerede bebygde områdene slik at ikke tettstedene infiltrerer jordbruksområdene, er det viktigste virkemiddelet for sterkere jordvern og vern av naturområder. Det er også viktig at ikke spredt boligbygging fører til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket.  

Vern av dyrket, dyrkbar jord og jordsmonnet, er en nasjonal interesse. Statsforvalteren formidler derfor et strengt jordvern i dialogen med kommunene, og følger opp ivaretakelse av dyrka og dyrkbar jord i kommunenes planlegging og forvaltning.

Kontaktperson: Kjersti Stenrød, tlf 77 64 20 38