Fylkesnytt fra Trøndelag 2/2021
Nyhet | Dato: 21.10.2021 | Landbruks- og matdepartementet
Statsforvalteren i Trøndelag er ute med ny utgave av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om fagdager om klimatilpassing i skogbruket.
- Fagdager om klimatilpassing i skogbruket
- Ny E6 gjennom Trøndelag
- European region of gastronomi Trondheim og Trøndelag 2022
- Slik skal vi inspirere til økt matglede blant eldre
- Regionsamling for utvalgte kulturlandskap på Oppdal
Fagdager om klimatilpassing i skogbruket
Hvordan tilpasse skogsdrift til et endra klima? Dette er et spørsmål som ble diskutert på 4 ulike fagdager i Norge og Sverige nå i september og oktober.
Målet med fagdagene var å utveksle erfaring og diskutere ulike løsninger for å få gjennomført skogsdrift på bæresvak mark, uten tele og snø, eller i bratt terreng hvor vann og erosjon utgjør en risiko.
Fagdagene ble arrangert i regi av Interreg-prosjektet "Skoglig anpassning för ett ändrat klimat", som er et samarbeidsprosjekt mellom Skogsstyrelsen i Jämtland og Västernorrland og Statsforvalteren i Trøndelag.
Totalt deltok om lag 120 personer på fagdagene som ble arrangert i Grong, Stjørdal, Svenstvik og Hammarstrand. Dette var representanter fra skogsentreprenørene, virkeskjøpere og skogeiere.
Bakgrunn for prosjektet "Skoglig anpassning för ett ändrat klimat" er skogbrukets behov for å tilpasse seg klimaendringene som gir mildere og våtere klima med mindre snø og mindre tele. Dette gjør det mer og mer krevende og drive skogen og sikre en jevn forsyning til industrien gjennom året. En bærekraftig virkesforsyning tilpasset klimaet vil være avgjørende for å kunne utnytte det potensial som ligger i skogbruket. Prosjektet har tre fokusområder mht til klimatilpasssing: Skogsbilveg, drift i bratt terreng og drift på bæresvak mark. Vann er stikkordet for alle disse tre områdene.
For å oppnå gode effekter i skogen, i form av reduserte kjøreskader og en jevnere tømmerflyt, kreves det at alle tar i bruk ny teknologi og nye arbeidsmetoder. Prosjektet tar sikte på økt kunnskapsutveksling over grensen, men også mellom skogsaktører og organisasjoner i Sverige og Norge. Prosjektet vil samle eksisterende kunnskap og spre gode eksempler i nært samarbeid med skogindustrien i regionen og skal avsluttes i starten av 2022.
Norske partnere i prosjektet er:
- Allskog
- SB Skog
- Nortømmer
- Woodworks!/Skognæringa i Trøndelag
- Maskinentreprenørenes forbund
- Statskog
- Skogkurs
- NiBIO
- Trøndelag fylkeskommune
- Du kan lese mer om prosjektet hos Skogstyrelsen i Sverige
Kontaktperson:
Arne Rannem, e-post: fmtlara@statsforvalteren.no tel: 938 98 799.
Ny E6 gjennom Trøndelag
I “Nasjonal transportplan” prioriteres E6-trekninger med høy samfunnsøkonomisk lønnsomhet gjennomført før strekninger med lav samfunnsøkonomisk lønnsomhet. De ikke prissatte konsekvensene tas ikke med i regnestykket for samfunnsøkonomisk lønnsomhet og havner derfor lett «i skyggen» når valg av løsninger tas. Siden omdisponering av dyrkamark ikke inngår i regnestykket og dyrka mark er enkel å bygge på, kan den samfunnsøkonomiske nytten bli større hvis vegen bygges på dyrka mark. På den måten kan fokuset på å begrense beslag av dyrka jord svekkes.
I 2019 ble det omdisponert totalt 595 daa dyrkajord i Trøndelag, og av dette ble 278 daa omdisponert til samferdselsformål. I 2020 var tilsvarende tall 118 daa av 784 daa. Hva det endelige omdisponeringstallet til slutt blir som følge av ny E6 er det ingen som vet. Det vil også ha sammenheng med prioriteringene til den nye regjeringen. Men i verste fall snakker vi om rundt 3000 daa. Dette er tiltak kommunene i mindre grad kan påvirke enn f.eks. omdisponering til bolig og næring.
Som et eksempel kan nevnes kommunedelplanen for ny E6 Åsen-Mære. Der ble det utredet 4 hovedalternativer på hele strekningen og i antall dekar fulldyrka jord som omdisponeres varierte alternativene mellom 1218 dekar og 1445 dekar fulldyrka jord. Det er forskjell på disse to tallene, men uansett alternativ vil omdisponeringen være svært stor. Det man lokalt/regionalt kan gjøre, er å søke å begrense omdisponeringen mest mulig og finne fram til avbøtende tiltak.
Det er viktig med et godt beslutningsgrunnlag tidlig i prosessene. Dermed ville det vært lettere å unngå negative virkninger av samferdselsprosjekter. Viser i den forbindelse til tiltakshierarkiet med følgende prioritering: unngå, avbøte, restaurere og kompensere.
Vi er tydelige på at det ved permanent omdisponering av dyrka jord skal gjennomføres kompenserende tiltak i henhold til en matjordplan, som sikrer at jordressursen ivaretas på best mulig måte. Det er da viktig at matjordplanen utarbeides parallelt med reguleringsplanen, slik at når reguleringsplanen sendes på høring, følger matjordplanen med. Da ser man hvordan og på hvilket mottaksareal jordressursen er tenkt ivaretatt. Videre bør bestemmelsene vise til den konkrete matjordplanen. Dette er det nødvendig å informere om allerede i forbindelse med oppstartsvarselet til en plan. Også i denne sammenheng er det altså viktig med et best mulig beslutningsgrunnlag tidligere i prosessen.
Kontaktperson:
Laila Marie Sorte, tel: 915 89 975, e-post: fmtllms@statsforvalteren.no.
European region of gastronomi Trondheim og Trøndelag 2022
Trondheim og Trøndelag er nå i godt driv for å bære tittelen European Region of Gastronomy 2022 (ERG) med stolthet.
Fortløpende vil aktiviteter og nyheter bli presentert på deres hjemmeside. Etter en hektisk søknadsprosess gjennomført av Oi! Trøndersk Mat og Drikke og Visit Trondheim kom nyheten om denne utnevnelsen i desember 2019. Overrekkelsen ble markert på Trøndelagsmøtet i januar 2020. Utmerkelsen er gitt av Internationale Instistutt of Gastronomy, Culture, Arts and Tourism.
Nå mobiliserer store og små aktører for å kunne gi besøkende fra inn- og utland et best mulig opplevelsestilbud i kombinasjon gode opplevelser og lokal mat. Helt fra starten når søknaden ble skrevet, har målet vært å se dette prosjektet både som en storstilt markering i 2022 for hele Trøndelag, og som et knutepunkt for utvikling av et bredt samarbeid. Ambisjonene til Trøndelag som matregion er høye og arbeidet med Europeisk matregion har satt fart på flere områder.
I søknaden ble det fremhevet fire hovedmål som arbeidet organiseres rundt:
- Trondheim og Trøndelag vil samarbeide for å bli en ledende internasjonal matregion
- Trondheim og Trøndelag ønsker å bli en kjent og anerkjent internasjonal matdestinasjon
- Trondheim og Trøndelag ønsker å øke verdiskapning i bærekraftig matproduksjon gjennom å koble produsenter og kunnskapsmiljø
- Trondheim og Trøndelag ønsker å bli best i Norge på rekruttering til matproduksjon og turisme.
Aktiviteter i 2022 skal også ha med seg et perspektiv mot 2030 da det er 1000-års markeringen av kristningen av Norge. En smakebit på hvordan det kan skapes aktiviteter rundt i hele fylket var Trøndersk Matfestival – Et sted nær deg 2021.
Målet med å få fram nye utviklingstiltak og aktiviteter, er gjort gjennom tematiske bredt sammensatte arbeidsgrupper og gjennom regionvis å etablere prosjektsatsinger.
En av årets første prosjektsatsingene blir Internationale Grüne Woche 2022 (IGW), der Trøndelag sammen med Fjordregionen skal representere Norge. Det trønderske prosjektet på IGW gjennomføres av Oi! Trøndersk Mat og Drikke der bl.a. Statsforvalteren i Trøndelag er med i arbeidslaget.
Det er Trøndelag fylke og Trondheim kommune som eiere av ERG 2022.
Kontaktperson:
Kari Kolle, tel: 959 01 040, e-post: fmtlkko@statsforvalteren.no
Slik skal vi inspirere til økt matglede blant eldre
Matgledekorpset har utarbeidet brosjyre for å inspirere til matglede og bedre matomsorg for eldre. Gjennom eierskap og stolthet til måltidet, god arbeidsflyt, smart ressursutnyttelse og bruk av lokale råvarer skal det offentlige måltidet løftes fra holdepunkt til høydepunkt.
Matgledekorpset er et prosjekt i regi av Landbruks- og matdepartementet, og koordineres regionalt av Statsforvalteren. Brosjyren baserer seg på erfaringene gjort i pilotprosjektene i Trøndelag og Innlandet.
Brosjyren er rettet mot alle som bidrar til god kvalitet i matomsorgen til eldre. Fra beslutningstakere i kommunen, til ledere på institusjon og kjøkken, samt helse- og omsorgspersonell.
– Skaper man endring i “hoder og gryter” til ledelse, pleie og kjøkkenpersonell - da vil måltidet gå fra holdepunkt til høydepunkt for de eldre, sier kokk Inge Johnsen i Matgledekorpset i denne videoen utarbeidet gjennom prosjektet.
Mange eldre får i seg for lite mat på grunn av redusert appetitt. Det kan føre til underernæring med redusert livskvalitet og økt omsorgsbehov. Gode måltider gir trivsel, næring, mestring og felleskap. Gode måltider er kort og godt livsnødvendig medisin og bidrar til god helse.
I brosjyren beskrives en arbeidsmodell bestående av fem faktorer, som alle er viktige for å oppnå ønsket endring.
- Les brosjyren her: Måltidet i eldreomsorgen
Trøndelag er en av landets største regioner når det gjelder matproduksjon, og landbruksdirektør Tore Bjørkli er opptatt av at det offentlige måltidet også skal gjenspeile den fantastiske matregionen vi bor i.
– Vi må både framheve kvaliteten i maten og gjøre mattilbudet for de eldre så godt som mulig. Derfor er jeg veldig glad for den jobben som Matgledekorpset har gjort, sier landbruksdirektør Tore Bjørkli hos Statsforvalteren i Trøndelag.
Arbeidet med måltidsglede for den eldre befolkning har bakgrunn i kvalitetsreformen for eldre, Leve hele livet og regjeringens arbeid med Mat nasjonen Norge.
- Les mer om Matgledekorpset hos Statsforvalteren og på www.matgledekorpset.no
Kontaktperson:
Liv Gystad, e-post: fmtllgy@statsforvalteren.no, tel: 908 37 305.
Regionsamling for utvalgte kulturlandskap på Oppdal
Insekter i kulturlandskapet, og liv i gamle og nye bygninger var blant temaene som ble løftet fram, da statsforvalteren i Trøndelag samlet representanter fra kommunal forvaltning og grunneiere fra utvalgte kulturlandskap i Trøndelag, til en todagers samling på Oppdal i august.
Trøndelag har 7 utvalgte kulturlandskap; Leka, Kvelia, Frostating, Tarva, Austrått, Seterdalene i Budalen og Klevgardan. Statsforvalteren i Trøndelag har god erfaring med å samle områdene i regionen for å utveksle er faringer og kunnskap. Årets samling på Oppdal er den 4. regionsamlingen vi arrangerer for våre utvalgte kulturlandskap i Trøndelag.
Med oss på samlinga på Oppdal hadde vi også med oss direktoratene, veldig positivt at Ellen Hambro i Miljødirektoratet, Jørn Rolfsen i Landbruksdirektoratet og riksantikvar Hanna Geiran valgte å legge sitt årlige direktørmøte til samme tid og sted, slik at vi fikk vist frem Klevgardan, som er utvalgt kulturlandskap i Oppdal, til øverste myndighet for denne ordningen.
Utsikt til Klevgardan – et av 7 utvalgte kulturlandskap i Trøndelag
Klevgardan ligger i Oppdal kommune, langs fylkesvei 70 på vei mot Sunndal kommune i Møre og Romsdal. Elva Driva deler Klevvgardan i to, men en gammel taubane fra 1961 forener Hullberget i sør til nordsida av elva der det fremdeles er drift på gardene med husdyr og slått.
Insekter i kulturlandskapet – et av flere tema for årets samling
Slåttemarkene i Klevgardan er blant de viktigste i Trøndelag. Artsrikdommen er særlig knyttet til tørrbakkeflora og blomsterelskende insekter. Skjøtsel av slåttemark og bevaring av biologisk mangfold, der insektene hører hjemme var derfor naturlig tema på denne samlinga.
Sammen med andre insekt forskere har NTNU-forsker Frode Ødegaard gjennomført en foreløpig undersøkelse av insekter i slåtte områdene i Klevgardan i 2020. Resultatene fra dette arbeidet er lovende, prøvene viser svært rik insekts fauna i slåtteengene i Klevgardan. Med en mer omfattende kartlegging i dette området kan en forvente å avdekke inntil 3000 ulike insekt arter i dette området, fortalte Frode Ødegaard i sitt innlegg om insekter i kulturlandskapet under regionsamlinga på Oppdal. Slått av arealene slik det gjøres i dag er viktig for å bevare mangfoldet av insekter i dette området.
Liv i gamle og nye bygninger i Klevgardan
I sitt foredrag om insekter i kulturlandskapet trakk insektforsker Frode Ødegaard også fram gamle bygninger som viktig for overlevelsen av insekter. Sprekker og furer i gammelt treverk og murer av stein gir rom og ly for overvintrende insekter, og tjener som insektshotell i skiftende vær.
Her er Klevgardan unik, med mange gamle og spesielle bygninger som en ønsker ivareta gjennom ordningen for utvalgte kulturlandskap.
Et av de mest bevaringsverdige gamle bygningene i Klevgardan ligger på Ner-Kletthammer. Huset under fjellskrenten, ble satt opp i 1870, delvis med bygningsrester fra raserte hus etter det store snøraset som gikk i dette brattlendte området i 1868, der 32 menneskeliv og mange husdyr gikk tapt. Det er trolig bare ett liknende hus i Norge, ved Storfjorden på Sunnmøre.
Jon Ivar Breen er grunneier og lokal håndverker med god oversikt over bygningsmassen i Klevgardan. På oppdrag fra samarbeidsgruppa for utvalgte kulturlandskap i Klevgardan har han besøkt alle bygninger i grenda, til sammen 160 hus fordelt på 11 bruk, for å dokumentere tilstanden av hvert bygg. Fotografier og tilstandsvurderinger er nå samlet i en rapport som kunnskapsgrunnlag for prioritering av restaureringsprosjekter i dette området. Et veldig bra og viktig arbeid, ifølge fylkeskonservator Hauke Haupts, og vil komme godt med i tida framover når gamle bygg som Nerkletthammer skal restaureres og ivaretas for framtida.
Men det er også nye spennende bygg i Klevgardan. Vi var på besøk i et av dem, i det ny-fjøset til Arnvid Sæther på Seter gård. Fjøset er bygd i sliplaft med støtte fra Innovasjon Norge og noe tilskudd fra utvalgte kulturlandskap. Her fikk vi servert lunsj, på menyen stod Oppdals egen tyttebærbrus (!) og mat fra Oppdal Smak og Behag, den nye mathallen på Oppdal, samt en orientering om drifta på gården.
Arnvid Sæther har ammekyr av sidet trønder-og nordlandsfe. Dyrene pleier landskapet rundt gården
Det nye fjøset har vært en viktig forutsetning for å fortsette beitedrifta her på gården.
Lokal mat stod også på menyen under festmiddagen på Oppdal turisthotell, som for anledningen hentet råvarene fra husdyrproduksjonen på Seter gård i Klevgardan.
Artig å se at slike samlinger kan bidra til nye kontakter mellom produsenter og restaurantbransje, og at utvalgt kulturlandskap også kan formidles gjennom maten vi setter på festbordet.
Takk til lokale krefter
Ei slik samling kan ikke gjennomføres uten lokalt engasjement. En stor takk til Ragnhild Eklid på landbrukskontoret i Oppdal og varaordfører i Oppdal kommune, og styreleder i samarbeidsgruppa for utvalgte kulturlandskap i Klevgardan, Elisabeth Hals.
En stor takk også til alle de engasjerte og positive grunneierne i Klevgardan, for jobben de gjør til daglig i dette området, og for god planlegging og tilrettelegging for denne samlinga.
Vi kommer gjerne på besøk igjen!
Kontaktperson:
Eva Dybwad Alstad, e-post: fmtleal@statsforvaleren.no tel: 480 42 877.