Fylkesnytt fra Trøndelag 2/2023

• Regional samling på Ørlandet for utvalgte kulturlandskap i Trøndelag
• Oste-VM i Trondheim 26.-28.oktober
• Oppsving for drenering i år!
• SYSTER gastronomi – om lokal og samisk mat i skolen
• Kartlegging av ungskogpleiebehov med drone
• Kunnskapsgrunnlag for trøndersk landbruk
• Verdiskaping i reindrifta
• Eiktyr industriområde - forslag om ny grønn industripark i Orkland kommune

Regional samling på Ørlandet for utvalgte kulturlandskap i Trøndelag

Årlig arrangerer Statsforvalteren i Trøndelag fagsamling for utvalgte kulturlandskap i Trøndelag, i samarbeid kommunen i det området der samlingen skal foregå. I år var samlingen lagt til Ørland kommune som har to utvalgte kulturlandskap. Samlingene er nyttig og verdsatt møtested for kommunene, grunneiere, rettighetshavere og regionale samarbeidspartnere. Arrangementet gikk over to dager og alle de syv utvalgte kulturlandskapene i Trøndelag var representert, ca 50 deltagere.

Tarva utvalgte kulturlandskap

Alle hadde sett fram til å bli kjent med øyriket Tarva som har 14 fastboende og tre gårdsbruk i drift. Det spesielle ved øya er ei svært godt ivaretatt kystlynghei der det har vært kontinuitet beiting og lyngbrenningen, men som har blitt mer systematisk gjennomført de siste 20 årene. Miljøfaglig utredning har også nettopp gjort ny naturtypekartlegging og utarbeidet skjøtselsplan for utvalgte kulturlandsklap på Tarva. Generelt vurderes kystlyngheia og naturbeiteområdene å være i godt hevd.

• Tarva utvalgte kulturlandskap | Statsforvalteren i Trøndelag
• Mer om dette kan leses i deres rapport.

Tarva har mange arkeologiske spor og var fram til 1880-tallet en del av Austrått gods. Området har også mange ruiner fra krigen etter at tyskerne bygde et stor fort for å overvåke kystlinja langs Fosen. Øya preges derfor av krigshistorie og krigsminner, og flere har blitt tatt i bruk til landbruksformål. En bunkers er til og med integrert som en del av ei hytte!

Austrått utvalgte kulturlandskap og Rusasetvannet

Austrått er herregårdslandskapet dominert av aktivt tradisjonelt jordbruk, med fuglerike åkrer, stort naturmangfold, historisk jaktpark og mange fornminner og krigsminner.

Rusasetvannet er et svært viktig område for fugler. Området er et nasjonalt eksempelområde for reetablering av en liten innsjø som under krigen ble anlagt av tyskerne som et drikkevannmagasin. Etter hvert ble den til god biotop for vannfugler og har en svært viktig funksjon for det

Ramsargodkjente våtmarkssystemet på Ørland og i ytre Fosen. Vannet ble tappet ned på 80-tallet for å forbedre den vassjuke dyrkamarka rundt vannet. Ønsket effekt for dyrkajorda ble ikke oppnådd, men vannet grodde igjen og vannspeilet forsvant. Reetablering ble vedtatt i 2006 og ble ferdigstilt i 2017. Prosjektet er et skoleeksempel på en planprosess og gjennomføring der både landbruksinteresser, naturmangfold, friluftsliv og opplæring ble omforent om en plan og med et resultat som i dag er nominert som Norges kandidat til europeisk landskapspris 2023.

• Les mer om prosjektet og se videoen Finding Home der Ørland kommune presenterer området og dets historie.

Ny næringsutvikling i utvalgte kulturlandskap

Et av hovedtemaene på årets samling var ny næringsutvikling i utvalgte kulturlandskap. Flere satsinger i Ørland har bidratt til økt oppmerksomhet på ny næringsutvikling. I Austrått utvalgte kulturlandskap er det i løpet av de tre siste årene etablert gårdsutsalg for melkeprodukt med tapping av fersk melk og salg av yoghurt, gårdsutsalg basert på produkter av egne bringebær og en honningprodusent som også driver med fangst og salg av notefanget laks etter gammel tradisjon. I tillegg er et gårdsbakeri under planlegging. Først ut var likevel Inger Murvold og Vidar Hovden Knutsen med Austrått andelsjordbruk i 2016.

Andelsjordbruket har i dag 50 andelshavere, som består både en hotellrestaurant, en sanitetsforening, en barnehage og privatpersoner, i tillegg at det brukes som en arena for tilrettelagt undervisning. De startet tidligere med Agroturisme og leier også ut kårhuset på gården til vennegjenger, familier og andre grupper. De har også 70 vinterfôra sau av rasen Norsk pelssau som pleier kulturlandskapet og der deler av kjøttet går til produksjon av morrpølser. Etter at Austråttlandskapet ble et utvalgt kulturlandskap, har de fått tilskudd herfra til å utrede og planlegge gårdsutsalg og servering i stabburet. Etter at alle nødvendige godkjenningsrunder for oppstart nå er på plass, støttes prosjektet for videre utvikling av Innovasjon Norge.

Kari Kolle har forfattet teksten i denne artikkelen.

Kontaktpersoner:
Anders Mona (Anders.Mona@statsforvalteren.no) og
Eva Dybwad Alstad (eva.alstad@statsforvalteren.no )

Oste-VM i Trondheim 26.-28.oktober

Oste-VM går av stabelen i Trondheim 26.-28.oktober 2023. Over 4500 oster kjemper om tittelen og 250 dommere avgjør!

Nå er det like før det braker løst i Trondheim Spektrum. Osteelskere fra alle verdenshjørner samles når verdens beste ost skal kåres i den tradisjonsrike ostekonkurransen World Cheese Awards. Konkurransen har tidligere blitt arrangert i matbyer som San Sebastian, Bergamo og Oviedo. I år er det altså i Trondheim det skjer. 

Selve finalen vil foregå fredag 27.oktober. Bedømmelsen blir utført av 250 dommere fra inn og utland, og det hele ender opp i en Superfinale hvor verdens beste ost blir kåret. I tillegg til konkurransen blir det fagkonferanse, oste-fest for barn og unge, smaksprøver, muligheter for å møte gårds- og håndverksysteri, samt restaurant i Spektrum med nettopp ost på menyen.

Flere norske oster har hatt sitt store gjennombrudd, både nasjonalt og internasjonalt, gjennom sin deltakelse i World Cheese Awards. I år har det vært rekord i antall påmeldte norske oster til Oste-VM. De trønderske ysteriene som er påmeldt er Skansen Ost, Gangstad gårdsysteri, Orkladal ysteri, Elvekanten ysteri, Hitra gårdsmat, Galåvolden Gård, Grindal gårdsysteri, Munkeby Mariakloster, Per-Hansagarden Gardsysteri, Toddum Gårdsysteri, Hindrum ysteri, og Litlvea Gård. 

Oste-VM i Trondheim arrangeres av HANEN (nasjonal arrangør) i samarbeid med Oi! Trøndersk Mat og Drikke (regional arrangør) og Norsk Gardsost. Andre bidragsytere er TINE, MENY, Innovasjon Norge, Oluf Lorentzen og Matcompaniet. Statsforvalteren i Trøndelag har vært en del av det regionale samarbeidet, sammen med blant andre Trøndelag Fylkeskommune og Trondheim kommune. 

World Cheese Awards eies av Guild of Fine Food og ble første gang arrangert i 1988. Målet var å vise frem mangfoldet av små osteprodusenter og sette søkelyset på kvalitet på ost. Oste-VM har utviklet seg til å bli et stort event med bred deltakelse fra alle verdenshjørner. 

• For mer informasjon om program og billetter se her www.ostelandet.no 

Oppsving for drenering i år!

Ferske tall for tilsagn av dreneringstilskudd viser betydelig økt aktivitet i Trøndelag. Per 10. Oktober er det gitt tilsagn på 20 mill. mot 13 mill. I hele 2022.

Utvikling

 I år har langt flere enn før bestemt seg for å gjøre tiltak innen hydroteknikk. Noe skyldes en gledelig økning i tilskuddssatsene, men også mål om gode avlinger og beredskap mot vann på avveier er viktige årsaker. Kommuner med mye åkerland har naturlig nok mest systematisk grøfting, men spesielt avskjæringsgrøfter på oppstrøms grasarealer og en del profilering på myrjord er viktige tiltak vi merker oss. Trøndelag og Oslo/Viken har fått auka rammer for tilskudd til drenering i høst.

Næringen tenker helhetlig innen hydroteknikk

Mye overflatevann etter regnskyll og flom har gitt at mer vann må dreneres bort på overflata og ikke gjennom jordprofilet. Bruk av profilering og åpne grøfter i og rundt arealene er tatt i bruk mer enn tidligere.  Også tiltak i bekkeløp med flomhinder og dammer for å redusere vannhastigheten, kan være smarte tiltak.  Vi merker oss at arealforvaltningen i kommunene har denne helheten med seg i sin saksbehandling der store tette arealer krever gode løsninger for avløp av overflatevann, liksom i landbruket. 

Kontaktperson: 
Ivar Stokkan  Ivar.Stokkan@statsforvalteren.no

SYSTER gastronomi – om lokal og samisk mat i skolen

Trøndelag og Jämtland er i gang med en felles satsing for å løfte lokal og samisk mat i skolen. Satsingen har fått navnet SYSTER gastronomi og er en del av Interreg Sverige-Norge programmet. SYSTER står for sterk via samarbeid, yrkesstolthet, samisk og lokal mat, tradisjoner, erfaringsdeling og rørlighet (mobilitet).

Sammen med 7 kommuner i Jämtland og Trøndelag skal SYSTER gastronomi utforske hva som må til for å styrke læringen om lokal og samisk mat i skolen. Prosjektet skal utarbeide en praktisk verktøykasse for ansatte i skolen, samt lage arenaer for inspirasjon, nettverksbygging, erfaringsdeling og kompetanseheving. Prosjektet skal dokumentere og systematisere gode eksempler og «best practices» og vil bygge på erfaringer fra Jämtland og Trøndelag. Arbeidet omhandler både skolemåltidet, samt mat og helsefaget. 

Første samling i prosjektet var i Snåsa 3. og 4.oktober. Faglærere og kantineansatte fra Røyrvik skole, Åarjel-saemiej skuvle, Snåsa skole og Snåsa Montessoriskole var samlet for å få inspirasjon og påfyll av både teoretisk og praktisk art. Samlingen startet med workshop ved Saemien Sijte og temaet var årshjulet og de 8 samiske årstidene. Deltakerne fikk også høre om det svenske skolemåltidet og hvordan samisk mat er et krav i skolen i svenske samiske forvaltningskommuner. Dagen etter var det lagt opp til praktisk matlaging. Aktørene var samlet ved Åarjel-saemiej skuvle og samiske tradisjonsretter og et typisk svensk skolemåltid sto på menyen. Det planlegges ei tilsvarende samling på Røros senere i oktober.

Partnere i prosjektet er Torsta (Jämtland), Oi! Trøndersk Mat og Drikke, samt Statsforvalteren i Trøndelag. Statsforvalteren er representert ved oppvekstavdelingen og landbruksavdelingen. Deltakende kommuner er Røyrvik, Snåsa, Røros, Härjedalen, Krokom, Stømsund og Östersund. 

Kartlegging av ungskogpleiebehov med drone

Skognettverket i Namdalen driver et prosjekt hvor skogeiere gratis kan få kartlagt behovet for ungskogpleie på eiendommen. Bakgrunnen for satsingen er at ungskogaktiviteten i Trøndelag og Namdalen er fallende, til tross for flere års satsing på økt aktivitet gjennom aktivitetspådriving gjennom uavhengige skogpådrivere. 82 skogeiere i ni kommuner i Namdalen har meldt seg på, og til sammen skal det kartlegges om lag 10.000 dekar ungskog.

Metoden som brukes, går ut på å ta bilder av bestand fra lufta ved hjelp av drone. Bildene blir så analysert ved hjelp av kunstig intelligens, som teller antall trær.  Resultatet blir at man får et treantall per dekar og snitthøyde, fordelt på bartrær og lauvtrær, som brukes til å forutsi behovet for ungskogpleie.

Hovedhensikten med prosjektet er å samle erfaringen med metoden som verktøy ved skogpådriving. Skogpådriving er et viktig verktøy for å holde skogkulturaktiviteten oppe og sikre at skogeiere har tilgang til et nøytralt rådgivingstilbud. I droneprosjektet ønsker man å finne ut om metoden er tidsbesparende sammenliknet ved tradisjonell bakkebasert befaring, og om metoden kan være kostnadsbesparende. Namdal skognettverk ønsker også å finne svar på hvor gode resultatene blir sammenliknet med tradisjonelle metoder, samt hvordan forhold som årstid og værforhold påvirker kvaliteten. En annen viktig faktor er hvordan skogeierne forholder seg til resultatene fra dronekartlegging, sammenlikna med et anslag fra en feltbefaring. Bestiller eller utfører flere ungskogpleie i etterkant av en dronekartlegging?

Først blir feltene fotografert med drone. Deretter blir bildene lastet inn i programvaren Portalen fra firmaet Biodrone, som finner treantall og snitthøyde. Ut fra tallene man får ut, må det gjøres en skogfaglig vurdering av ungskogpleiebehov. Treantallet og snitthøyde må sees i sammenheng med alder og bonitet. I prosjektet blir alle bildene gjennomgått, og det lages en vurdering og en anbefaling om hvilke tiltak som bør gjøres, slik som man ville gjort ved en tradisjonell befaring. På minst 10% av feltene gjøres det en manuell feltkontroll til sammenlikning. Deretter lages det en framdriftsplan for gjennomføring av anbefalte tiltak. Etter gjennomgangen av resultatene med skogeier, svarer skogeier på en kort spørreundersøkelse for å kartlegge forholdet til ungskogpleie, og skogeier blir spurt hva hen tenker om den digitale befaringa.

Prosjektet er ennå ikke avslutta, men de foreløpige resultatene er lovende. Det virker som metoden er egna for skogpådriving, og at skogeiere responderer positivt på å få et helhetlig overblikk fra et fugleperspektiv. Erfaringen er også at prosjektet når en annen gruppe skogeiere som tidligere har vært vanskelige å nå. Underveis i prosjektet har man blitt flinkere til å tolke bildene, noe som har gitt bedre gjennomganger med skogeierne. Skognettverket i Namdalen har også startet et samarbeid med de to største skogaktørene i området, SB skog og Allskog for å kunne sette en pris på ungskogpleiearbeidet, basert på data fra ortofoto. Det har potensial til å gjøre bestilling av ungskogpleie enklere og mer forutsigbart for skogeier. Kartlegging av ungskogpleiebehov med drone har potensial til å gi en bedre oversikt på eiendomsnivå, mer effektiv pådriving og bedre rådgiving til skogeiere. Håpet er at et kan føre til mer ungskogpleieaktivitet for å få en sterk framtidsskog.

Takk til Cathrine Enoksen i Namdal skognettverk for bilder og informasjon om prosjektet!

Kunnskapsgrunnlag for trøndersk landbruk

Trøndersk landbruk gav i 2021 grunnlaget for 17,4 milliarder kroner i verdiskaping i Trøndelag. Dette utgjør 8-9 prosent av økonomien i Trøndelag. Dette viser en rapport utarbeidet av SINTEF og NIBIO som et kunnskapsgrunnlag for trøndersk landbruk. Rapporten gir en oversikt over økonomisk verdiskaping og sysselsetting med basis i landbruket i Trøndelag. I rapporten er både primærproduksjonen og tilleggsnæringene kartlagt.

Jordbruk, skogbruk og reindrift

Rapporten foreller også 20 671 personer hadde arbeidsplassen sin i landbruket i 2021, fordelt på alle kommuner i Trøndelag. Primærproduksjon i jordbruk, skogbruk og reindrift utgjorde 4,9 mrd. av samla verdiskaping, mens foredlingsindustri bidro med en verdiskaping på 6,6 mrd. De resterende 5,9 mrd. var ringvirkninger til samfunnet. Jordbruket er grunnlag for 12,2 milliarder i verdiskaping fordelt ganske likt på primærledd (inkludert tilleggsnæringer), foredlingsindustri og øvrige ringvirkninger i økonomien. Skogbruket ga grunnlag for 5 milliarder i verdiskaping fordelt med 0,9 milliarder på primærleddet, 2,6 milliarder i foredlingsindustrien og 1,6 milliarder i øvrige ringvirkninger. Reindrift ga grunnlag for totalt 90 millioner kroner i verdiskaping fordelt med 37 millioner kroner på primærledd, 33 millioner på foredlingsindustri og 21 millioner kroner i øvrige ringvirkninger.

Jordbruk

I perioden 2015-2021 har verdiskapningen i primærjordbruket gått ned med 1,5% i reelle tall, mens sysselsettingen har gått ned med 3% (enkeltpersoner med hovednæring jordbruk) i samme periode. Den gjennomsnittlige trønderske landbruksprodusenten har blitt færre og større i alle driftsformer. Unntaket er ammekuprodusenter, som det er blitt flere av. Utviklingen gir økende produksjonsvolum per årsverk, samtidig som investeringsutgifter og driftskostnader øker. Verdiskaping for de ulike jordbruksproduksjonene fordeler seg slik:

Jordbruksarealet har vært stabilt i sum på fylkesnivå, fordi nydyrking erstatter areal som omreguleres eller ikke drives. Det er likevel slik at det ofte er god kornjord som går ut av drift og marginale arealet som blir dyrket opp. 

Steinkjer og Levanger er de største landbrukskommunene i Trøndelag i volum, men det er Frosta som har desidert høyest verdiskaping pr dekar jordbruksareal. Hovedgrunnen til det er god grønnsaksjord og ikke minst omfattende veksthusproduksjon som her telles med som jordbruksdrift under planteproduksjon.

Skogbruket

Innen primærskogbruket eksklusive tilleggsnæring, gikk hogsten ned med 5 prosent i 2015-2021. Prisvekst på trevirke gjorde imidlertid at tømmerverdiene gikk opp med 17 prosent. Sysselsettingen økte med 4 prosent og verdiskapingen med 42 prosent på grunn av høyere tømmerverdier og økt tjenesteproduksjon. Trøndelag leverer 10 prosent av landets industrivirke av gran, og er den eneste regionen i landet med en komplett verdikjede for skog. Mye av den hogstmodne skogen er lite tilgjengelig, men det er potensiale for å øke aktiviteten i skogen betraktelig dersom man legger mer til rette for avvirkning av vanskelig tilgjengelig skog. Virksomhet relatert til skogbruket økte sysselsettingen med 6 prosent fra 2015-2021, og fortsatte å gå opp i 2022. For skogeierne varierer årlig hogst betydelig ut fra tilgjengelig hogstmoden skog, prisutvikling og en rekke andre forhold som skogeiere vektlegger, men på fylkesnivå er avvirkningen forholdvis jevn. For mange skogeiere kan verdien av skogbaserte tilleggsnæringer som jakt og fiske være vel så høy som tømmerverdien.

Verdiskaping

Trondheim kommune har den klart største verdiskapingsvirkningen som følge av landbruket i Trøndelag, med Steinkjer og Levanger som nummer to og tre. Ringvirkningene er store i Trondheim og bykommunene med regionsenterfunksjoner, sammenlignet med i andre kommuner med kun kommunal sektor, dagligvare og noe bygg og anlegg foruten landbruket.

Konklusjon i rapporten

Dataene i rapporten peker på arealbruk, økonomi og rammebetingelser som utfordringer næringen trenger hjelp til for at produksjonen skal holdes oppe eller øke.

Her kan du lese rapportene i sin helhet:

• SINTEF-rapport 2023-00601  Kunnskapsgrunnlag for trøndersk landbruk – verdiskaping og ringvirkninger av landbruksbasert næring i Trøndelag (PDF).
• SINTEF-rapport 2023-00602 Tilleggsnæringenes betydning i trøndersk landbruk – og hvordan undersøke dem

Kontaktperson: Marit Nestande, marit.nestande@statsforvalteren.no, tlf. 73 19 92 43. 

Verdiskaping i reindrifta

Til tross for at mange reinbeitedistriktene har store utfordringer med bl.a. arealsituasjonen, klima og rovvilt, så viser SINTEFs rapport om verdiskapning og ringvirkninger av landbruksbasert næring  at verdiskapninga i reindrifta i Trøndelag har hatt en økning på 8 % siden 2015.

Reindrifta i Trøndelag gir grunnlag for om lag 90 millioner kr i verdiskaping pr år, hvorav 37 mill i primærleddet, 33 mill i foredlingsindustrien og 21 mill i øvrige ringvirkninger. Det tilsvarer ei verdiskaping på 400 000 kr per årsverk. Til sammenligning er den i snitt på kr 212 000 nasjonalt ifølge det årlige totalregnskapet for reindriftsnæringen som viser en oversikt over de samlede verdiene som er skapt i næringen.

Reindrifta har verdiskapning i nesten alle kommuner i Trøndelag. Sysselsettingen i reindriftsnæringa i fylket var på 85 årsverk i 2021, med Lierne som den kommunen med flest sysselsatte i reindrifta. Den kommunen med størst verdiskaping knyttet til reindrift er Røros, fulgt av Tydal og Lierne, og dette har økt i betydning i senere år. De 3 bedriftene innen slakting/foredling Stensaas Reinsdyrslakteri, Rørosrein og Fjellvilt i Røros hadde totalt ca. 36 sysselsatte og 20,5 millioner kr i verdiskaping i 2021. Stensaas reinsdyrslakteri og Rørosrein har markedsført og solgt reinkjøtt på bl.a. UMAMI ARENA i Lillestrøm under REIN-helten på vidda, Trøndersk matfestival og Bondens Marked både i Trondheim og Oslo. Rørosrein ligger rett ved Røros sentrum og har også serveringslokale på gården og aktiviteter med rein. Stensaas reinsdyrslakteri satser større og bygger ut for 12 millioner. De 2 andre større anleggene i Lierne, Livilt (Lierne Viltforedling) og Midt Norsk Mobilslakt har om lag 14 årsverk og 11,5 millioner kr i verdiskaping. Både Livilt og Stensaas reinsdyrslakteri slakter/foredler også en betydelig mengde elg.

De største utfordringene for framtidig verdiskaping er det å ta vare på viktige arealer og å legge til rette for at de ulike delene av reindrifts- og øvrige landbruksnæringer kan få en mer økonomisk, bærekraftig drift. Det årlige ressursregnskap for reindriftsnæringen belyser forhold og utfordringer knyttet til beitegrunnlag, reintall, flokkstruktur, produksjon og tap.

Kontaktperson: Siv Merethe G. Belbo siv.belbo@statsforvalteren.no, tlf. 74 16 80 56 / 95 11 52 58

Eiktyr industriområde - forslag om ny grønn industripark i Orkland kommune

Orkland kommune og forslagsstiller Norsk Industriutvikling fremmet i vår en områdereguleringsplan for en ny, grønn industripark ved Ustjåren i Orkland kommune. Planområdet for industriparken, som har fått navnet Eiktyr, har en utstrekning på omtrent 6000 daa. Dette vil, dersom den realiseres, bli et av landets største sammenhengende industriområder. Ønsket og formålet er å etablere en stor industripark med bærekraftig, grønn og sirkulær industri, med fokus på bedrifter og klynger som jobber tett opp mot det grønne skiftet. Med unntak av en batterifabrikk, som er planlagt etablert på et delområde på ca. 1000 daa, er det uklart hvilke andre etableringer som skal inn på de planlagte næringsarealene.

Ustjåren er i dag et område som i hovedsak består av skog- og myrarealer med få fysiske inngrep. Området er blant annet brukt til friluftsliv, og ligger på en høyde omtrent 1 km fra Orkanger sentrum. Forslagsstiller har valgt ut Ustjåren som lokasjon for denne typen grønn industripark med bakgrunn i sin størrelse, nærhet til to store sentralnettlinjer og nærhet til et kompetent arbeidsmarked i regionen med tilknytning til både utdanningsinstitusjoner og forskningsmiljø.

I konsekvensutredning for klimagass, som ble lagt frem i forbindelse med høringen, vurderes etableringen av industriparken å ha stor negativ konsekvens for klimagassutslipp. Forslagsstiller har imidlertid pekt på at kosekvensgraden vil kunne justeres gjennom positive virkninger ved etablering av grønn industri. Vi mener at planen har gode intensjoner om å legge til rette for industrier som er sentrale i det grønne skriftet, men at det likevel er svært utfordrende at planen legger opp til en så stor omdisponering av slike karbonrike arealer, særlig sett i lys av de nasjonale og internasjonale klimamålene. Å redusere klimagassutslipp fra nedbygging av karbonrike arealer er viktige tiltak for å oppfylle de forpliktelsene Norge har, og dette er også noe de nye nasjonale forventningene til regional og kommunal planlegging setter på agendaen, gjennom ambisjoner om å unngå nedbygging av karbonrike arealer.

Statsforvalteren som landbruk- og klima- og miljømyndighet fremmet derfor innsigelse til planens omfang med de konsekvenser den har for klimagassutslipp og for et naturområde som i kraft av sin størrelse, urørte preg, beliggenhet og sammenheng er viktig for arealkrevende arter, regional økologisk infrastruktur, klimatilpasning og friluftsliv. Det ble i tillegg fremmet en rekke andre innsigelser fra andre fagavdelinger hos Statsforvalteren.

I etterkant av vår uttalelse til områdereguleringsplanen har forslagsstiller kommet med en tilbakemelding på innsigelsene, hvor omfanget av det totale næringsarealet er noe redusert. Det er imidlertid ikke videre konkretisert hvilke andre etableringer som skal inn, og tilbakemeldingen greier ikke å synliggjøre et helhetlig kunnskapsgrunnlag som viser at planen totalt vil gi en positiv klimakonsekvens. Vi har derfor opprettholdt innsigelsen knyttet til planens omfang.

De som er interessert kan ta kontakt for å få våre uttalelser til planen.

Kontaktperson:
Anna Dybwad Alstad, anna.alstad@statsforvalteren.no