Fylkesnytt fra Trøndelag 2/2024

• Skogsamling på Inderøy og Levanger
• Nasjonal nettverkssamling for urbant landbruk
• Erfaringsutveksling for utvalgte kulturlandskap i Trøndelag - Regional samling på Leka
• Setring og beitedrift – tema for årets BU- og miljøsamling for kommunene
• Bygdevekst-satsingen i Trøndelag
• Skriftlig spørsmål i Stortinget om planlagt nedbygging av matjorda på Gimsøya, Melhus kommune
• Digitale møteplasser for kommunene i Trøndelag

Skogsamling på Inderøy og Levanger

Den 15. – 16. oktober ble det arrangert en svært vellykket skogsamling for kommunene, pådriverne og flere andre aktører i det trønderske skogbruket. Samlingen ble avholdt på Jegtvolden Fjordhotell i Inderøy kommune, og er utviklet i samarbeid mellom Skogsatsning Trøndelag og Statsforvalteren. Samlingen er et viktig treffpunkt for erfaringsdeling og kunnskapsformidling.  Det var ca. 60 deltagere på samlingen. Det var flere dagsaktuelle tema på programmet, fra lukket hogst til revidering av vernskoggrenser, bonitetsheving, frøforedling, avskogingsforordningen, ungskogpleie og JOB:U.

Landbruksdirektoratet deltok begge dagene, og kunne blant annet fortelle om hvordan det arbeides med revidering av vernskoggrensene og hvordan en ser for seg tidslinjen fremover. Bakgrunnen for revideringen er både et behov for modernisering opp mot annet lovverk, og et tydeligere fokus på hensyn til skredutsatte områder.

Det ble også orientert om status og mulige konsekvenser av EUs avskogingsforordning. Forordningen vil medføre betydelige konsekvenser for næringa når det gjelder omsetning av skogprodukter og produkter av storfe i EU. Samtidig vil det utløse behov for system for aktsomhetsvurdering.

Lukket hogst i Levanger kommuneskoger

Det oppleves en økt interesse for lukkede hogstformer, noe som betyr at det er kunnskap om hvilke effekter slik hogst faktisk gir. Forsøksfeltet i Levanger kommuneskoger er ansett som veldig passende med tanke på at det er godt skjøttet, fint terreng og ellers bra adkomst til feltet.

Frø- og planteforedling

Skogfrøverket er en ideell organisasjon som har til formål å sørge for en landsdekkende skogfrøforsyning av god kvalitet. Arne Steffenrem fortalte blant annet om hvordan de jobber med å både sikre genetisk mangfold og bidra til at skogen er bedre rustet mot et endret klima. Målet er å bidra til høyere skogproduksjon og verdiskapning for skogbruket.

Ungskogpleiesatsing

En stor og viktig del av programmet ble viet til ungskogpleie. Skogpådriver Kari Åker fra Fosen skognettverk holdt et engasjerende innlegg om årets pådriverinnsats mot øky ungskogpleie. Videre orienterte Sverre Holm om Glommen-Mjøsen sitt arbeid med skogkultur. Det satses på markberedning på de høyeste bonitetene, og det vil være behov for mer aktivt arbeid med skogskjøtsel som følge av klimaendringer og bonitetsheving.

Skogsatsing Trøndelag

Skogsatsing Trøndelag er et felles prosjekt med mål om å øke aktiviteten ved å aktivisere skogeierne. Med et økende antall skogeiendommer uten aktivitet er det behov for å oppsøke og motivere flere skogeiere til å drive en aktiv skogforvaltning. Pådriverordningen fyller et behov for direkte kontakt,​ og operer i rommet mellom skogeier, skogaktørene og kommunenes reduserte veiledningstjeneste.

Skogpådriversatsing sikrer et nøytralt veiledningstilbud til alle skogeiere. Prioriterte oppgaver er oppbygging av framtidig kvalitetsskog og skogsvegplanlegging. Arbeidsoppgavene er et viktig supplement og erstatter ikke kommunenes lovpålagte forvaltningsoppgaver eller private, kommersielle tjenester. Medarbeiderne i prosjektet veileder skogeierne til å øke aktiviteten, men gjennomføring av skogbrukstiltak utføres av profesjonelle næringsaktører.

Arbeidet skjer gjennom seks skognettverk, der alle kommuner i Trøndelag er med, samt Surnadal, Aure og Bindal i hhv Møre og Nordland. Skogsatsing Trøndelag er bredt forankret i skogbruket i Trøndelag og eies og finansieres av Trøndelag fylkeskommune, kommunene, Statsforvalteren i Trøndelag og Skognæringa i Trøndelag med både skogindustrien, WoodWorks og tømmerkjøperne på laget.

Kontaktperson: Anne Berit Lein (Anne.lein@statsforvalteren.no )

Nasjonal nettverkssamling for urbant landbruk

Statsforvalteren i Trøndelag inviterte, i samarbeid med Trøndelag Bondelag, Voll gård - kompetansesenter for urban dyrking, Bybonden og Trondheim kommune, til nasjonal nettverkssamling for urbant landbruk 9. og 10. september i år.

Samlingen fant sted i Trondheim og litt i overkant av 40 deltakere fikk mulighet til å utveksle erfaringer og hente ny inspirasjon gjennom foredrag og studiebesøk. Tema som ble berørt var by- og stedsutvikling, skolehage, integrering, næringsutvikling og bærekraftig matproduksjon.

 

For mer informasjon om nettverkssamlingen og de ulike studiebesøkene, les artikkelen fra Trøndelag Bondelag her: Bringer urbant landbruk bonden nærmere forbrukeren? - Norges Bondelag

 

Kontaktpersoner:

Gunhild Halvorsen (Gunhild.Halvorsen@statsforvalteren.no ) og Liv Gystad (Liv.Gystad@statsforvalteren.no )

Erfaringsutveksling for utvalgte kulturlandskap i Trøndelag - Regional samling på Leka

Årlig arrangerer Statsforvalteren i Trøndelag fagsamling for utvalgte kulturlandskap i Trøndelag. Hensikten er å etablere kontakt og erfaringsutveksling mellom områdene, og å få til diskusjon rundt noen av prosjektene som er satt i gang i området hvor samlingen finner sted.

I år var samlingen lagt til Leka utvalgte kulturlandskap i Leka kommune. Arrangementet gikk over to dager, rundt 30 personer fra hele fylket deltok.

Om Leka utvalgte kulturlandskap

Leka utvalgte kulturlandskap er et jordbrukslandskap nord på Leka, med spennende kulturminner, biologi og geologi. Her produseres gras, korn, melk og kjøtt, og et åpent beitelandskap med storfe og villsau.

Området Leka utvalgte kulturlandskap rommer store kystlyngheier, artsrike slåtteenger, rikmyrer, strandenger og naturbeitemark, mange rødlistede plantearter og fugler, og fuglefredningsområdet vest i Skeisnesset. Blant steinalderboplasser og gravrøyser ruver Herlaugshaugen som juvelen i landskapet.

Erfaringer med regionale samlinger for utvalgte kulturlandskap

Hensikten med regionale samlinger for utvalgte kulturlandskap i Trøndelag er å etablere kontakt og legge til rette for erfaringsutveksling mellom de sju utvalgte kulturlandskapene vi har i Trøndelag; Klevgardan, Seterdalene i Budalen, Austrått, Tarva, Frostating, Kvelia og Leka utvalgte kulturlandskap. Landbrukets verdensarv, Røros Bergstaden og Cirkumferensen har mange av de samme kvalitetene og utfordringene som utvalgte kulturlandskap, og er derfor nå også invitert med i familien når utvalgte kulturlandskap møtes.

Samlingene er spesielt nyttig og verdsatt møtested for grunneiere og rettighetshavere i områdene. Kommunene synes også det er bra med slike samlinger for å diskutere forvaltningspraksis og få nyttige tips fra kollegaer i andre kommuner som også jobber med utvalgte kulturlandskap og landbrukets verdensarv.

Tilrettelegging for besøk på Leka – god planlegging og flere finansieringskilder

Grunneiere og Leka kommune har jobba svært godt sammen over år, for å tilrettelegge for besøk og formidle verdiene som finnes i området. Arkitekttegna sanitæranlegg, tursti med skilting og informasjonsformidling, og gapahuken “Håkonshallan” med utsikt over våtmark og fuglefredningsområde på Leka er eksempler på dette.

Delfinasiering med midler fra Utvalgte kulturlandskap har vært viktig, men like viktig har det vært å skaffe eksterne midler som tippemidler og friluftslivsmidler fra fylkeskommunen o.l. God planlegging er helt avgjørende i slike prosesser fortalte ildsjel Kristin Floa i Leka kommune.

Hans Jørgen Renå fra Trøndelag fylkeskommune var invitert til samlingen på Leka for å holde et foredrag om finansiering og prosess for å kunne realisere prosjekter med høgt ambisjonsnivå. Hans Jørgen fortalte blant annet om hvilke utgiftsposter kan det søkes om fra Fylkeskommunale friluftsmidler. Se foredraget på: friluftslivstilskudd-leka.pptx

Under samlinga besøkte vi noen slike investeringsprosjekter der hensikten med prosjektet har vært å tilrettelegge for besøk i Leka utvalgte kulturlandskap.  

Erfaringer fra Nordland og Møre og Romsdal

Grunneiermedvirkning og annet lokalt engasjement var også post på programmet under samlingen. Her hadde vi invitert journalist og grunneier Marit Wadsten om å fortelle om sine erfaringer som grunneier i Eikesdal utvalgte kulturlandskap i Møre og Romsdal, og spesielt om arbeidet med forvaltningsplanen for dette området: eikesdal-utvalde-kulturlandskap-forvaltningsplan-2024-2027.pdf (molde.kommune.no).

Veldig inspirerende å høre hennes erfaringer – med ildsjeler kan en få utrettet svært mye godt arbeid!

Jannike Wika, verneområdeforvalter på Vega i Nordland, deltok også på samlingen og delte erfaringer om besøksforvaltning i verdensarvområdet på Vega.

Takk til lokale krefter

Ei slik samling kan ikke gjennomføres uten lokalt engasjement. En stor takk til gjengen på landbrukskontoret i Leka og de engasjerte og positive grunneierne i området, for god planlegging og tilrettelegging for denne samlinga. Vi kommer gjerne på besøk igjen!   

 

Kontaktpersoner:
Anders Mona (Anders.Mona@statsforvalteren.no) og
Eva Dybwad Alstad (eva.alstad@statsforvalteren.no )

 

Setring og beitedrift – tema for årets BU og miljøsamling for kommunene

I juni arrangerte Statsforvalteren i samarbeid med Rennebu og Midtre Gauldal kommuner BU- og miljøsamling for ansatte i kommunal landbruksforvaltning. Samlinga denne gangen hadde spesielt fokus på ny næringsutvikling, bruk av utmark, beiting, setring og gjødselhåndtering i fjellandbruksområder. I tillegg til faglig påfyll gav samlinga rom for erfaringsutvekslinger og sosialt samvær.

Besøk på Grindal Ysteri

Grindal Ysteri bruker fersk melk til produktene sine og melka strømmer varsomt ned i ystekaret rett fra melkestallen. De har valgt å yste av rå melk, fordi dette gir mer særpreg og smak på osten, fordi levende mikroorganismer er bra for helsa og ikke minst fordi dette er både tids- og energieffektivt!

Grindal Ysteri produserer seteroster på setra om sommeren og andre oster i gårdsmeieriet heime på gården resten av året. Beitene på setra gir melka en helt særegen smak som en ikke kan gjenskape med silofôring i fjøset.

Styrt beitebruk har vært viktig for å sikre god utnyttelse av beitene. Dette har bidratt til stor artsrikdom og at beitene ikke blir ødelagt av tråkkskader

Aktiv setring i Budalen og Håkkådalen

Seterdalene i Budal et utvalgt kulturlandskap. Setringen har vært drevet siden 1600-tallet og 12 brukere driver fortsatt seterdrift med melkeproduksjon. 40 andre brukere har sau og storfe, med ungdyr og kalver, på beite i utmarka.

Mange av seterbygningene er fra 1700-tallet. Området er artsrikt og flere sjeldne plantearter viser hvor de gamle slått- og beitemarkene lå.

Tradisjonen med utmarksslått har levd lenge i Budal, og holdes fortsatt i hevd i noen områder.

Staverløkksetra

Hanne og Endre Staverløkk tar med seg hele familien og flytter til setra om sommeren. Dette er blitt en tradisjon som er like populær blant små som store.

Setra inngår som en viktig del av ressursgrunnlaget på gården. Kalvene må imidlertid bli igjen heime på gården, da klimaet på setra er så kaldt at for stor del av næringsopptaket går med til vedlikeholdsfôring og tilveksten på kalvene blir for lav.

Kontaktpersoner:

Siri Bruem (Siri.bruem@statsforvalteren.no ), Eva Dybwad Alstad (eva.alstad@statsforvalteren.no ), Anders Mona (Anders.Mona@statsforvalteren.no) og Marit Røstad (Marit.Røstad@statsforvalteren.no )

Bygdevekst-satsingen i Trøndelag

Bygdevekstavtaler ble lansert i Hurdalsplattformen som et nytt distriktspolitisk virkemiddel som skal bidra til bosetting, tilgang på kompetent arbeidskraft og framtidsretta næringsutvikling i distriktskommuner. I Trøndelag har vi to områder utpekt av Kommunal- og distriktsdepartementet som nasjonale piloter for utprøving av bygdevekstavtaler. Indre Namdal med kommunene Røyrvik, Namsskogan, Lierne og Grong utgjør den ene Trøndelagspiloten og kommunene Holtålen og Rindal den andre. Regjeringen vil bygge samfunnet nedenfra og disse kommunene tar tak i lokale distriktsutfordringer for å finne løsninger som passer for dem.

Kommunene i Indre Namdal signerte bygdevekstavtale med staten v/KDD og fylkeskommunen i april 2024, som den første i landet. De har valgt å satse på blant annet rekruttering av arbeidskraft, samfunnsplanlegging, mobilitet, desentralisert og fleksibel utdanning og landbruk.

I juni 2024 signerte kommunene Holtålen og Rindal sin bygdevekstavtale. Disse to kommunene har funnet sammen gjennom like utfordringer, selv om de ikke er nabokommuner. Begge kommunene har store demografiske utfordringer og ønsker å systematisk teste ut tiltak rettet mot ungdom og unge arbeidstakere.

Avtalene er utformet som samarbeidsavtaler der partene enes om å arbeide sammen mot prioriterte delmål. Oppfølgingen skjer gjennom omforente handlingsplaner. Det er bevilget penger over statsbudsjettet både til utvikling av avtalene og til gjennomføring av tiltak i handlingsplanene. I tillegg til avtalepartene er andre involverte aktører Distriktssenteret, Statsforvalteren og SINTEF – følgeforskning.

Tett og god dialog og det å bli kjent med hverandre er viktig i et prosjekt som dette, og landbruksavdelingen har deltatt både på fysiske samlinger og på teams. Som det så godt ble sagt på en 2-dagers samling i Rindal og Holtålen nylig, tar vi av oss hattene og er mennesker som forsøker å finne gode løsninger på konkrete problemstillinger. I forkant av samlingen hadde både kommunene, fylkeskommunen og vi hos Statsforvalteren utarbeidet notat som grunnlag for diskusjon, noe som fungerte fint. Særlig interessant var de godt opplagte befaringsrundene der kommunene viste frem «det de har å rutte med». Begge disse kommunene er opptatt av å få flere innbyggere i yrkesaktiv alder. Variert boligtilgang ser ut til å være en nøkkel i den forbindelse. De opplever at småbruk er attraktivt og mener det bør være mulig å etablere bolig med distriktsverdi. Det er interessant at i Holtålen har 92 % av det som er bygd de siste 20 år av eneboliger blitt bygd av private utenom regulerte/avsatte boligområder, selv om slike er tilgjengelige. Etablering av småbruk og fradeling av setra når du selger bruket var blant landbrukstemaene som ble drøftet.

Overføringsverdi av prosjektet til andre kommuner med tilsvarende utfordringer er også viktig. Dette var bakgrunnen for at Indre Namdalen fortalte om sitt arbeid på landbrukskonferansen for kommunene i Trøndelag i år.

Bygdevekst Indre Namdal arrangerte 21. oktober en bygdekonferanse med mål om å skape en felles forståelse for utfordringer de kommer til å møte i sine kommuner, se muligheter sammen og skape et godt utgangspunkt for samhandling mot et sterkere Indre Namdal. Da bygdevekstavtalen var underskrevet av fylkeskommunen ble den sendt til departementet uten at det forelå et underskrevet eksemplar til piloten i Indre Namdal. Fylkesordføreren skrev derfor under dette avtaleeksemplaret i en høytidelig seremoni i starten av konferansen. Hovedmålet for bygdevekstavtalen er å gjøre det enda mer attraktivt å bo og arbeide i Indre Namdal, og ved å bli bedre på å synliggjøre attraktiviteten; bidra til økt tilflytting og redusert fraflytting. Bygdekonferansen hadde tre viktige tema: «Slik er verden», «Grip mulighetene» og «Vi bygger laget». Viktige ord gjennom dagen ble samhandling og tillit.

Mer informasjon om bygdevekst er å finne på Regjeringa.no

Kontaktpersoner:

Laila Marie Sorte (laila.sorte@statsforvalteren.no), Aino Oksdøl (aino.oksdol@statsforvalteren.no) og Siri Bruem (siri.bruem@statsforvalteren.no)

Skriftlig spørsmål i Stortinget om planlagt nedbygging av matjorda på Gimsøya, Melhus kommune

Rett før sommeren vedtok Melhus kommune detaljplan for Gimsøya. Planen innebærer nedbygging av om lag 130 daa fulldyrka jord i tråd med overordnet plan. Dag-Inge Ulstein (KrF og Utenriks- og forsvarskomiteen) har utfordret kommunal- og distriktsminister Erling Sande (SP) på om det er aktuelt for departementet å gripe inn for å sikre denne matjorda. I spørsmålet henvises det til oppfordringene om å tilbakeføre jordbruksareal som er avsatt til byggeformål i kommuneplanene. I sitt svar skriver ministeren bl.a. at det ikke kan være tvil om at planen er i konflikt med nasjonale jordverninteresser, og at han ønsker å se nærmere på saken og ha dialog med Melhus kommune. Se spørsmål og svar her: Skriftlig spørsmål - stortinget.no

Kontaktperson: Margrethe Halsan (margrethe.halsan@statsforvalteren.no)

Digitale møteplasser for kommunene

Statsforvalteren i Trøndelag arrangerer jevnlig digitale møteplasser for kommunene. Hensikten er å løse oppdraget med å gi kompetanse til kommunene både om forvalting og næringsutvikling.

Digital møteplass - utvikling

Gjennom den digitale møteplassen for utvikling, ønsker vi å gi inspirasjon til arbeidet med ny næringsvirksomhet i kommunene. Vi vil også informere om hva vi hos Statsforvalteren kan bistå med.

Vi arrangerer et månedlig webinar der vi setter ulike tema innen næringsutvikling på dagorden. Tema vi har tatt opp er satsing på lokalmat, urbant landbruk, økologisk dyrking, eksempler på nye næringer, fra båsfjøs til løsdrift, landbruksplan, Inn på tunet og setring.

Etter at Gangstad Gårdsysteri vant Oste-VM med sin ost Nidelven blå, inviterte vi Maren Gangstad til den digitale møteplassen. Hun fortalte om reisen som de har hatt. En representant fra kommunen fortalte om hvordan kommunen har jobbet for å støtte opp om etableringen.

På den digitale møteplassen, ønsker vi å få en kommune til å presentere noe av det de arbeider med. Det er også viktig å få til en erfaringsutveksling mellom kommunene.

Digitale møteplass - utvikling har vært en suksess! Det er godt oppmøte og kommunene ser nytten av å delta. Vi ønsker at det skal være med å styrke engasjementet og arbeidet med næringsutvikling i kommunene. 

Digital møteplass - forvaltning

Tredje fredag i måneden avholdes det et månedlig webinar der vi informerer om ulike tema innen forvaltning. Det første møtet i denne møteserien var i april 2024. Hittil har tema blant annet vært spørsmål knyttet til saksbehandling og forvaltningsrett for landbruksforvaltningen, habilitet og produksjonstilskudd og regionale miljøtilskudd, med vekt på saksbehandling i 2024. Vi har også hatt en gjennomgang av momentliste for utarbeidelse av rutiner.

Det er et mål for Digitale møteplass – forvaltning å ta opp temaer og emner som er aktuelle for alle eller de aller fleste innen kommunal landbruksforvaltninga. Det vil si temaer som er aktuelle for ansatte som har ansvar for arealsaker, tilskudd jord, tilskudd skog, utviklingsoppgaver osv.  Det er derfor nærliggende å ta sentrale emner som har sitt utspring i håndtering og praktisering av både forvaltningslov og offentlighetslov.  Hensikten er å få belyst dette med praktiske eksempler fra landbruksforvaltninga.

Det har vært godt oppmøtet på Digitale møteplass – forvaltning.  Ansatte i kommunene møter opp. Det tolker vi som en bekreftelse på at det oppfattes som matnyttig og informativt. Vi planlegger å videreføre dette i 2025.

Ukentlige informasjonsbrev til kommunal landbruksforvaltning

Landbruksavdelingen utarbeider også et ukentlig informasjonsbrev til kommunene som publiseres på våre nettsider. Her informerer vi om søknadsfrister, prosjekter, møter, vedtak som kommer fra Landbruksdirektoratet osv. som kan være nyttig for landbruksforvaltningen i kommunene.

En gang i uka blir det sendt ut på e-post til kommunal landbruksforvaltning med oversikt over saker i ukas informasjonsbrev sammen med en lenke til nettsida vår.

Kontaktpersoner: Liv Gystad  (Liv.gystad@statsforvalteren.no ), Odd Lutnæs Sakshaug (odd.sakshaug@statsforvalteren.no ) og Marit Nestande (Marit.nestande@statsforvalteren.no )