Fylkesnytt fra Vestfold og Telemark 2/2022
Nyhet | Dato: 08.06.2022 | Landbruks- og matdepartementet
Statsforvalteren i Vestfold og Telemark er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet en artikkel om inspeksjon av bruer på skogsbilveier.
- Inspeksjon av bruer på skogsbilveier i Vestfold og Telemark
- Mulighetsstudie av urbant landbruk i Vestfold og Telemark
- Mange granbarkbiller allerede tidlig i sesongen
- Jordvernstrategi og jordvernarbeid i fylket
Inspeksjon av bruer på skogsbilveier i Vestfold og Telemark
Vestfold og Telemark har ca. 6 000 km med skogsbilvei og anslagsvis er det omkring 1 000 bruer på dette skogsbilveinettet, mange av eldre dato. I fylket gjennomføres nå en systematisk kartlegging og inspeksjon av skogsveibruene.
Eldre bruer på skogsbilveier kan være underdimensjonerte i forhold til vekten av dagens tømmerbiler, og dermed utgjøre en flaskehals for tømmertransport og også utgjøre en sikkerhetsrisiko. Aldring, manglede vedlikehold og påkjenninger fra flom og generell bruk kan svekke bæreevnen over tid. Eier av veien og brua har et ansvar for å hindre at ulykker skjer.
Med bakgrunn i dette tok Statsforvalteren i samarbeide med kommunene initiativ til en systematisk inspeksjon av skogsveibruene i fylket, med oppstart i 2018-19 i seks kommuner i nedre Telemark som eget prosjekt, der 208 bruer ble inspisert. Høsten 2021 startet nytt prosjekt med planlagt inspeksjon av ca. 260 bruer på skogsbilveier i Midt- og Øst-Telemark i kommunene Nome, Midt-Telemark, Notodden, Hjartdal og Tinn, og vil bli gjennomført i løpet av 2022. Inspeksjon av brukonstruksjoner krever fagkompetanse og skal i dette tilfellet utføres av Safe Control Engineering AS som har lang erfaring med inspeksjon av bruer på offentlig og privat veinett.
Tilstanden på bruene skal registreres i felt og det blir utarbeidet en rapport for hver enkelt bru som sendes skogeier. Eventuelle behov for vedlikeholdstiltak og ombygging med en antatt kostnad og prioritering av anbefalte tiltak går fram av den enkelte rapport. Er brua i en tilstand hvor den bør stenges kommer dette også fram av rapporten. Skogkurs har laget en veiledere om inspeksjon av bruer på skogsveier som sammen med Statens vegvesens håndbok V441 Bruinspeksjon er lagt til grunn for arbeidet.
Resultat fra inspeksjonen av bruene i Nedre Telemark viste en generell god tilstand på de fleste bruene, men for noen av bruene er det med stor sannsynlighet ikke samsvar mellom bæreevne for brua og bruksklasse på veien, samtidig som det for mange bruer er behov for vedlikehold av selve brua og rydding av vegetasjon ved bru og brukar. Rydding av kratt, skog og vegetasjoner viktig for å hindre erosjon og forringelse av både masser ved brukar og selve brukonstruksjonen.
Ved en systematisk bruinspeksjon vil vi oppnå følgende:
- Påvise bruer som utgjør er sikkerhetsrisiko og avdekke flaskehalser på skogsbilveiene som hindrer tømmertransporten
- Få en oppdatert oversikt over brutyper, tilstand og behov for vedlikehold og investeringer for skogsveibruene
- Få oversikt over investeringsbehov på bruene som grunnlag for god forvaltning og prioritering av tilskuddsmidlene til skogsveier
Tiltak på bruer vil fortsatt i en periode framover bli prioritert for tilskudd til skogsveier.
Kontaktperson: Per Kristoffersen, tlf 35 58 62 57, (fmtepkr@statsforvalteren.no)
Mulighetsstudie av urbant landbruk i Vestfold og Telemark
Vestfold og Telemark har en rekke gode enkelttiltak innen urbant landbruk, men trenger en samlet og felles satsing som kan gi grunnlag for å styrke satsingen på urbant landbruk og bidra til politiske og økonomiske prioriteringer i Vestfold og Telemark. Vi er derfor i gang med å utarbeide en mulighetsstudie av urbant landbruk i by- og stedsutvikling.
Oppdraget eies av Vestfold og Telemark fylkeskommune, og gjennomføres i tett samarbeid med Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, som også har prosjektledelsen for arbeidet. Statsforvalteren med landbruksavdelingen har lang erfaring med urbant landbruk i fylket og kjenner til de mulighetene som ligger i samarbeid, inkludering, omdømmebygging og kompetanse knyttet til det urbane landbruket. Vi samarbeider med en ekstern konsulent til å utarbeide mulighetsstudien. Arbeidet omfatter kartlegging av eksisterende tiltak, vurdering av aktuelle områder, peke på muligheter og utarbeide mulighetsstudier for utvikling av urbane landbruksprosjekt i hele fylket. Det skal også etableres et faglig nettverk som resultat av arbeidet, slik at vi kan bygge videre på den kunnskapen og innsikten vi får gjennom mulighetsstudien. Vårt arbeid med mulighetsstudien er i tråd med den nasjonale strategien for urbant landbruk, og regjeringens ønske om å tydeliggjøre urbant landbruk som del av regional og kommunal planlegging.
Initiativ til urbant landbruk skjer både i privat og offentlig regi. I kommunens administrasjon kan det være aktuelt med involverte ved planlegging, oppstart og drift fra ulike etater. Vi ser at kommunen og det tverrfaglige arbeidet der har en nøkkelrolle i å utvikle urbant landbruk videre. Vår eksterne konsulent Laurie Vestøl i Urban Space Lab vil presentere mulighetene i det urbane landbruket i Vestfold og Telemark innen utgangen av 2022.
Med urbant landbruk menes: Skolehager, andelslandbruk, markedshager, takhager, parsellhager, nabolagshager, rekreasjons- og terapihager med mer. Aktivitetene kombinerer ofte flere formål som undervisning, hobby, næringsutvikling og entreprenørskap, sosiale møteplasser, folkehelse, integrering, matkultur, naturmangfold, samt vern av matjord og grøntområder.
Kontaktperson:
Kari Mette Holm, tlf 33 37 23 67, (fmvekmh@statsforvalteren.no)
Mange granbarkbiller allerede tidlig i sesongen
Resultatene fra årets første tømming av feller i barkbilleovervåkingen er foruroligende og gir indikasjoner på at vi kan forvente at skadene forårsaket av stor granbarkbille kan øke i omfang.
23. og 24. mai foretok kommunene som er med i barkbilleovervåkingen årets første tømming av billefeller. I følge NIBIO må det være 18-20 grader varmt før granbarkbillene gjennomfører massiv sverming. Så høye temperaturer har det knapt nok vært i vår, så noen massiv sverming har det sannsynligvis ikke vært enda. Likevel var det lokalt store fangster av stor granbarkbille allerede i uke 21.
Gjennomsnittlig antall biller per felle i Vestfold og Telemark var 4 700, 3 500 flere enn ved første felletømming i 2021. Med unntak av én av de ti kommunene som er med i barkbilleovervåkingen, var det større fangster i første periode i år enn første periode i fjor. Flest biller var det i Holmestrand kommune, med nesten 14 000 biller i snitt per felle for alle fellene i kommunen.
Våren i fjor var langt mer nedbørrik enn årets, og tørre forhold og mye solinnstråling kan ha ført til mer sverming tidligere i år. Mange granbarkbiller i fellene ved første tømming kan også være et tegn på at bestanden av stor granbarkbille er større enn foregående år. Forskere ved NIBIO slo i fjor fast at sesongen med tilstrekkelig varme for fullstendig utvikling av to generasjoner av stor granbarkbille.
Det er vanligvis den andre tømmingen av barkbillefeller for sesongen som gir størst fangster av stor granbarkbille. Denne skal gjennomføres i uke 24. Når kommunene har registrert fangstdataene, vil Landbruksdirektoratet og NIBIO gjøre en ny risikovurdering og legge ut oppdatert sonevis varsel om risiko for utbrudd i Kilden - Skogportalen (nibio.no)
Det er mange faktorer som spiller inn på hvor mange granbarkbiller som svermer, hvor mange biller som blir utviklet gjennom sesongen og hvor store skader billene kan gjøre på stående granskog. Granskogen i Vestfold og Telemark er fremdeles svekket etter tørkesommeren 2018. I tillegg ble flere kommuner nordvest i fylket rammet av mange vindfellinger etter stormen i november i fjor. Dette gjør skogen svært utsatt for billeangrep.
Det beste rådet til skogeierne, er å følge nøye med på utviklingen i egen skog, bestille hogst i vindfelt skog og bestille hogst av frisk granskog som står i nærheten av skog som ble angrepet av granbarkbiller i fjor. Skogeiersamvirkene AT Skog og Viken Skog og de andre tømmerkjøperne i Vestfold og Telemark, prioriterer hogst for å redde verdier i skadet skog og forebygge ytterligere spredning av skader.
Statsforvalteren i Vestfold og Telemark følger skadesituasjonen tett, bidrar til informasjonsarbeid og støtter aktuell forskning. I inneværende år eier vi et forskningsprosjekt som gjennomføres av NIBIO, om hvilke skoglige faktorer som fremmer stor granbarkbille.
Kontaktperson:
Ingrid Knotten Haugberg, tlf 33 37 23 57, (fmveikh@statsforvalteren.no)
Jordvernstrategi og jordvernarbeid i fylket
Jordvernet er ytterligere styrket gjennom 2021 og 2022. Det skal svært mye til for at kommunene kan prioritere dyrka og dyrkbar jord til annet enn jordbruksproduksjon og beredskapsareal for fremtidig matproduksjon. Kommunale jordvernstrategier er viktige kunnskapsdokument, og kan gi føringer for kommunens arbeid med jordvernet. Et eksempel på en slik strategi, er Tønsberg kommune sin jordvernplan «Plan for vern av matjord og dyrkbar mark». Planen munner ut i ett hovedmål og sju delmål, der hovedmålet er at kommunen skal jobbe for å øke arealer til matproduksjon og samtidig ha nullvisjon for nedbygging av dyrka og dyrkbar jord. Arbeidet med planen bygger på en bred prosess i kommunen. Jordvernplanen ble vedtatt politisk i desember 2021, og skal legges til grunn for kommunens saksbehandling og arealplanlegging. Tønsberg er en stor landbrukskommune, og en kommune med folkevekst og utbyggingspress. De siste årene er Tønsberg en av kommunene i landet der det er omdisponert mest dyrka jord, og i perioden 1991-2019 ble det omdisponert 2767 dekar (Tønsberg og Re). Det er derfor viktig at kommunen benytter jordvernplanens kunnskapsgrunnlag og følger opp sine målsetninger for jordvernet i arealplanleggingen.
Fylket er bygd på en svært ulik geografi fra befolkningsrike kystkommuner til arealrike fjellkommuner, klima- og produksjonsforhold varierer og gir et mangfoldig landbruk i fylke. Problemstillinger knyttet til jordvernet kan synes ulikt ut fra forhold vi kjenner idag. Likevel er jordvernet og bevaring av jordbruksareal like viktig over hele fylket. Jordvernet omfatter så vel å unngå nedbygging som å holde jordbruksareal i hevd. Satsingen på areal ute av drift avdekker areal som bør være i drift og som ikke er det. Dette kan føre til gjengroing og i ytterste konsekvens kan arealene gå ut som jordbruksareal eller bygges ned. Det er viktig at kommunene har et godt bilde på helheten i sin kommune, og at arealene holdes i drift under økte klima og miljøendringer. I dette er hensynet til utbyggingpress en problemstilling i enkelte kommuner, mens hensynet til gode sammenhenger aktuelt i andre. En jordvernstrategi som ser bredden i ulike måter å ta vare på jordbruksarealene, vil kunne møte mange av fremtidens utfordringer.
En jordvernstrategi vil ut fra dette kunne bygges opp ulikt mellom kommunen, men målet om å ta vare på jordbruksareal bør være felles nevner for slike planer. Vi ser frem til å se et mangfold av ulike strategier bygd på ulikhetene i kommunene.
Kontaktperson:
Øyvind Fredlund, tlf. 33 37 23 66, (fmveofr@statsforvalteren.no) og
Anne Aasmundsen, tlf. 35 58 61 74, (fmvtaas@statsforvalteren.no).