Fylkesnytt fra Vestfold og Telemark 1/2023

• Hva skal vi ha til middag?
• Prosjekt «Redusert avrenning av næringsstoff fra veksthus»
• Grønn erosjonssikring som et nytt og spennende verktøy
• Hovedplan for skogbruksplanlegging i nytt kartverktøy
• Ny fagskole for frukt og bær – nasjonal fagskole
• Nytt utstyr og kompetanseheving for bedret brannberedskap

Hva skal vi ha til middag?

Hva er bærekraftig matproduksjon? Det er ingen enkle svar, men nettsiden www.bærekraftigmatproduksjon.no forklarer noen sammenhenger.

Samfunnet er inne i det grønne skiftet, og omstiller seg til at all vekst og utvikling skal skje innenfor naturens tålegrenser. Jordbruksnæringen er med på dette, og ønsker å produsere mat på lag med naturen. Matproduksjonen er relatert til mange av FNs bærekraftmål, og det er de som er veiledende i jordbrukets omstilling til et mer bærekraftig matproduksjonssystem.

På nettsiden tar Familie Hansen deg med på tur og stiller spørsmål du kanskje også har.

Nettsiden er utviklet av Statsforvalteren i Vestfold og Telemark i tett samarbeid med Telemark Landbruksselskap og med innspill fra mange forskjellige samfunnsaktører i fylket. Fokuset er ikke spesifikt på jordbruket i Vestfold og Telemark, men hele Norges matproduksjon står sentralt. Dermed egner nettsiden seg godt til å bli tatt i bruk i hele landet. Nettsiden kan bidra til en kunnskapsbasert debatt om et tema som engasjerer mange, og er også relevant for ungdomsskolen og videregående utdanning.

Forstørr bilde

Kontaktpersoner: 
Everdien van Weeghel, tlf. 35 58 62 61, (fmteewe@statsforvalteren.no) 
Ellen Dagsrud, tlf. 35 58 62 63, (fmteeld@statsforvalteren.no)

Prosjekt «Redusert avrenning av næringsstoff fra veksthus»

Statsforvalterne i Rogaland og Vestfold og Telemark, har sammen gjennomført prosjektet «Redusert avrenning av næringsstoff fra veksthus» i perioden 2019-2022. Prosjektet er finansiert med nasjonale klima og miljøprogrammidler fra Landbruksdirektoratet og tilretteleggingsmidler fra Rogaland fylkeskommune. Prosjektet er gjennomført i nært samarbeid med NLR Viken, NIBIO og gartnerlagene i Vestfold og Rogaland.

Formålet med prosjektet har vært å hjelpe hvert enkelt gartneri å finne en god løsning for å redusere avrenninga av næringsstoff. Redusert avrenning fra veksthus vil bidra til å bedre vannmiljøet og til å ta bedre vare på gjødselressursene. Samtidig vil mindre forurensning fra veksthus bidra til å gjøre næringa bedre forberedt på økte miljøkrav fra forbrukerne.

Avrenning av overskuddsgjødsel fra veksthus kan føre til forurensning av nærliggende vannforekomster. Noen veksthus har anlegg som resirkulerer gjødselvannet som ikke tas opp av plantene, men i veksthus hvor det ikke er resirkuleringsanlegg vil i de fleste tilfeller overskuddsgjødsla ende opp i nærmeste vassdrag eller fjord. Veksthus med resirkuleringsanlegg er heller ikke et helt lukka system. Det har vist seg at det kan være avrenning for eksempel gjennom lekkasjer og tømming og vasking av bord og gjødselkar. Mange gartneri ligger i områder hvor miljøtilstanden i vannforekomstene er dårlig, hvor det blir lagt ned mye arbeid av ulike aktører for å bedre miljøtilstanden. Som en del av arbeidet med å redusere landbrukets påvirkning på vannmiljøet, er det nødvendig å få på plass tiltak mot avrenning fra veksthus.

Prosjektet har hatt litt forskjellig fokus i Rogaland og i Vestfold og Telemark. I Rogaland er det stor andel av grønnsaker i veksthus, hvor andelen med resirkuleringsanlegg er lav. I Vestfold og Telemark er det størst andel av blomster i veksthus, og de aller fleste har allerede installert resirkulering.

Rogaland

Kartleggingen fra 2018-2019 viste at det da var resirkuleringsanlegg på 38 prosent av veksthusarealet i Rogaland. I tillegg var det et par gartnerier som samla opp overskuddsgjødsla og brukte denne i frilandskulturer, og ett større gartneri hvor all avrenning gikk i offentlig avløp. Det vil si at avrenning fra rundt 60 % av arealet gikk ukontrollert ut. Gjennom en-til-en-oppfølgingen av gartnerne i Rogaland i 2021-2022, har vi samla inn oppdatert informasjon om totalareal og areal med tiltak mot avrenning høsten 2022. Resultatene viser at det nå er resirkuleringsanlegg eller andre tiltak på plass på 76 prosent av arealet. I tillegg er det flere gartnerier som er i god gang med å få på plass tiltak. De fleste har valgt å installere resirkuleringsanlegg, men noen få gartnerier har valgt andre tiltak mot avrenning.

Vestfold

Gartneriene i Vestfold har blitt fulgt opp med 1-2 besøk i prosjektperioden, og mulige avrenningspunkter og konkrete forslag til aktuelle utbedringer på kortere og lengre sikt er gjennomgått i alle anleggene. Behovet for tiltak er også sett opp mot miljøtilstand i nærliggende vannforekomster. Så langt har tiltakene i Vestfold-gartneriene satt søkelys på godt vedlikehold og utbedring av feil og mangler ved nåværende resirkuleringsanlegg, samt å skille ut og samle opp næringsholdig avrenningsvann uten å samtidig samle opp reint overflatevann fra nedbør. Gjennom prosjektperioden har vi erfart at arbeidet med å redusere avrenning fra veksthus vil være en kontinuerlig prosess for gartneriene fremover i tid. I Vestfold ligger en del av utfordringen i mange eldre anlegg hvor det er og har vært krevende å avdekke alle kildene til avrenning.

Forurensingsloven er klar på at det generelt er forbudt å forurense. Dette forbudet gjelder også for veksthusprodusenter. I en del tilfeller vil det dermed være behov for å starte arbeidet med å søke om utslippstillatelse, parallelt med at det fortsatt jobbes videre for å redusere utslippene. Et av pilotgartneriene har i prosjektperioden bygd opp et større nytt veksthusanlegg. Her er det fra starten av lagt opp til å oppnå et anlegg uten avrenning, med resirkulering og tett duk under hele bygget. For fremtidens veksthusanlegg blir det vesentlig å ta med nødvendige tiltak mot avrenning allerede i planleggingsfasen.

I prosjektet har vi også sett på alternative tiltak i mindre gartneri, fått på plass en veileder om rett bruk av resirkuleringsanlegg, en artikkel om ulike typer rensesystemer og en kostnadsanalyse av investeringsbehov, driftskostnader og lønnsomhet for resirkuleringsanlegg. Vi har gjennomført fagdager, informert på en rekke møter og webinarer. Veileder og annen informasjon ligger på egen prosjektside hos NLR Viken: avrenning fra veksthus. Gjennom hele prosjektet har det vært en god dialog med gartnernæringen og forståelse for arbeidet.

I lys av de økte kostnadene som denne næringen står i, er investeringsmulighetene redusert, og en naturlig avskalling av antall mindre gartnerier vil sannsynligvis være et resultat. Det har vært jobbet med ulike finansieringskilder, i et forsøk på å legge til rette for at også de mindre gartneriene kan få støtte til å utbedre tiltak. Innovasjon Norge og SMIL (Spesielle miljøtiltak i landbruket) kan begge være aktuelle finansieringskilder.

Vi har prøvd å få til et eget prosjekt for å se nærere på mulighetene til å redusere fosforavrenning gjennom redusert fosforgjødsling. Dette prosjektet har vi imidlertid ikke klart å få finansiering til.

Forstørr bilde

Kontaktpersoner:
Ingunn Haldorsen Sømme, tlf. 33 37 23 68, (fmveihs@statsforvalteren.no)
Karen Beate Grimstad, tlf. 51 56 89 40, (fmrokbg@statsforvalteren.no)

Grønn erosjonssikring som et nytt og spennende verktøy

Torsdag 17. november 2022 ble det avholdt et seminar om grønn erosjonssikring, med fokus på lavlandsvassdrag som renner gjennom jordbruksarealer. Fagdagen ble arrangert av Vannområder Aulivassdraget og Horten-Larvik, i samarbeid med Vestfold og Telemark fylkeskommune og Statsforvalteren i Vestfold og Telemark.

Hvorfor naturbasert erosjonssikring?

Hyppigere og kraftigere episoder med styrtregn, endringer i arealbruken, og fysiske endringer i vassdragene – som kanalisering, bekkelukkinger eller hard erosjonssikring – gjør at vi opplever større vannmengder og vannkrefter i vassdragene våre oftere enn før. Resultatet er en intensivert erosjon, mer oversvømmelser, og økt transport av sedimenter til fjord, noe som svekker grunnlaget for et sunt vannmiljø og matproduksjon både på land og i vann.

Grønne og naturinspirerte metoder for erosjonssikring forsøker å dempe de negative effektene av disse påvirkningene, og gjøre elvene mer motstandsdyktige mot ekstreme værhendelser (både tørke og regn).

Dr. Hamish Moir, fra CBED eco engineering i UK, befarte flere av vannområdets elver i forkant av fagdagen, sammen med vannområdekoordinator, grunneiere, og representanter fra kommunenes landbrukskontor, Statsforvalteren og NVE.

Mer enn 70 personer – alt fra bønder, entreprenører, forvaltning og forskere – deltok på fagdagen. Hamish snakket om viktigheten av å forstå de naturlige erosjons- og sedimentasjonsprosessene når man skal gjøre tiltak i vassdrag, for å så presentere hvilke metoder som er mest aktuelle for restaurering og renaturalisering av elver. Flere ‘case områder’ i Aulivassdraget og Horten-Larvik ble presentert for deltakere, som fikk muligheten til å drøfte hvilke restaureringsmetoder var best egnede i de ulike lokalitetene.

Se opptak av innledningene på fagdagen:

• Regelverk om kantvegetasjon og fysiske tiltak i vassdrag (Lill Natalie Allum, Statsforvalteren).
• Understanding processes linked to river bank erosion (Hamish Moir, CBEC).
• Large wood bank protection (Hamish Moir, CBEC).
• Other sustainable bank protection methods (Hamish Moir, CBEC).
• Pilotprosjekt for uttesting av naturbasert erosjonssikring i Viken (Anja Winger, NIBIO).
• ‘Case-områder’ i vannområder Horten-Larvik og Aulivassdraget.

Forstørr bilde

Kontaktpersoner: 
Everdien van Weeghel, tlf. 35 58 62 61, (fmteewe@statsforvalteren.no)
Julie Wiik, tlf. 33 37 12 09, (juwii@statsforvalteren.no)
Hilde Marianne Lien, tlf. 33 37 23 71, (fmvehml@statsforvalteren.no)

Hovedplan for skogbruksplanlegging i nytt kartverktøy

Hovedplan for skogbruksplanlegging skal være et strategisk styringsverktøy for skogbruksplanlegging i fylket. Statsforvalteren i Vestfold og Telemark har laget et kartverktøy som skal bidra med å få lettere oversikt over fremtidige, nåværende og historiske skogbruksplaner, både for kommuner og andre Geovekst-parter.

Om skogbruksplanlegging

Skogbruksplanlegging danner grunnlaget for bærekraftig skogbruk. Gjennom skogbruksplanlegging bygger skogbruket sin virksomhet på god kunnskap om ressurser og miljøverdier. Skogbruksplanene har også nytteverdi innenfor skogsertifisering og frivillig vern av skog. Det er et mål å lage skogbruksplaner som er tilpasset den enkelte skogeiers ønsker og behov.

Om kartverktøyet

For å få en helhetlig oversikt over hovedplanen for skogbruksplanlegging i Vestfold og Telemark, har Statsforvalteren utarbeidet et nytt kartverktøy. Informasjon fra kartet kan være et godt hjelpemiddel for initiering av skogbruksplanprosjekt og for å hente informasjon om eiendomsfordeling, produktivt skogareal og historiske skogbruksplanprosjekter. Gjennom kartverktøyet får offentlig forvaltning og næringsaktører en oversikt over kommende prosjekter. Det vil være en nyttig støtte i arbeidet med budsjettering, anbudsprosess og aktivitetsfremmende tiltak.

Vi har tatt utgangspunkt i Landbruksdirektoratets fagsystem ØKS sin oppbygging av handlingsplan og planprosjekt for hver enkelt kommune. Oversikt over eiendomsfordeling er utarbeidet fra eiendomslister innhentet fra ØKS. 

Kartet skal kontinuerlig samle inn oppdatert informasjon fra kommende Geovekstprosjekter/Geodataplaner, handlingsplaner og oversikt over eiendomsklasser fordelt på areal og antall skogeiere for hver kommune. Alle skogbruksplanprosjekter har opprinnelse fra hovedplan for skogbruksplanlegging og har en gjennomføringstid på 3-4 år.

Forstørr bilde

Kontaktpersoner: 
Sanela Jacobsen, tlf. 33 37 23 48, (sajac@statsforvalteren.no) 
Knut Sindre Vale, tlf. 33 37 23 76, (fmveksv@statsforvalteren.no)

Ny fagskole for frukt og bær – nasjonal fagskole

Norsk frukt- og bærproduksjon er inne i en viktig utviklingsfase, hvor fokus på lokal og bærekraftig produksjon er med på å øke mulighetene for produsentene. Da er kunnskap særdeles viktig, inkludert kompetanse om produktutvikling, kvalitet, emballering, økonomi og kjedekunnskap. Rapporten fra rådgivende utvalg «GRØNTSEKTOREN MOT 2035» peker også på at norsk frukt- og bærproduksjon har stort potensial, men da må det tas i bruk ny kunnskap, nye metoder og man må følge forbrukertrendene.

Landbruksdirektoratet har bidratt med midler til Nome videregående skole avdeling Søve for utvikling av et fagskoletilbud sammen med fagskolen Innlandet. Tilsvarende har fagskulen Vestland fått midler fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse for å utvikle et tilbud for frukt- og siderproduksjon. Initiativet på Øst- og Vestlandet har nå slått seg sammen, og utviklet et samlet fagskoletilbud for hele frukt- og bærnæringen i Norge. Prosessen for å komme fram til et nasjonalt fagskoletilbud har vært et godt samarbeid mellom miljøene i Telemark og Vestlandet.

Fagskolen Innlandet vil være formell tilbyder av studiet, men hele studiet er et samarbeid mellom Fagskolen Innlandet og Fagskulen Vestland.

Målet med utdanningen er å styrke kunnskapen om produksjon, kvalitet, foredling, økonomi og omsetning av frukt, bær, most og sider gjennom hele verdikjeden.

Gjennomføring: Utdanningen er et deltidsstudium på 60 studiepoeng, over 2 år, bestående av en kombinasjon av digital undervisning, fysiske samlinger og egenarbeid med oppgaver ol.

Studiested: Studiets fysiske samlinger gjennomføres på Nome videregående skole avdeling Søve og Fagskulen Vestland, studiested Hjeltnes.

Oppstart: Januar 2024, med søknadsfrist fra høsten 2023

Studiet er aktuelt for nye og eksisterende frukt- og bærprodusenter, elever fra videregående skole, lærere og ansatte i ledende stillinger og ansatte i kjeder/butikk, kategoriansvarlig, grossist, fruktlager ol.

Forstørr bilde

Kontaktperson: 
Ingunn Haldorsen Sømme, tlf. 33 37 23 68, (fmveihs@statsforvalteren.no)

Nytt utstyr og kompetanseheving for bedret brannberedskap

Ulike aktører i Vestfold og Telemark har de siste årene arbeidet med utvikling av utstyr og kompetanseheving for å være bedre rustet når skogbrann oppstår. Årlig oppstår det perioder med svært stor skogbrannfare, og jevnlig oppmerksomhet om forebyggende tiltak, slukkemetoder og samarbeid mellom ulike aktører er avgjørende for å opprettholde god kompetanse og beredskap.

Nyutviklet mobil slukkerigg

Firmaet Halo Sb AS, hjemmehørende i Sandefjord kommune, har utviklet en slukkerigg som raskt kan transporteres ut til et brannområde. Slukkeriggen er en samling av tanker, pumpe, hydraulikk og slanger som kan settes sammen etter behov.

Hele riggen kan tilpasses lastbærer, tømmerbil eller krokbil. Det nyutviklede utstyret kan suge opp vann samtidig som operatøren styrer kraftige vannkanoner. Mobiliteten gjør utstyret godt egnet selv i ulendt terreng, men også godt egnet i mer urbane strøk ved f.eks. en tunnelbrann.

Firmaet Halo Sb AS har i utviklingsprosessen samarbeidet med representanter fra skognæringen, skogsentreprenør, Skogbrand forsikringsselskap og erfarne brannmannskaper.

Skogbranntropp på utenlandsoppdrag

Skogbranntroppen i Telemark var sist sommer i Hellas for å bistå under slokking og lære hvordan store skogbranner arter seg. Dette er med på å høyne kompetansen og gjøre mannskapene bedre forberedt til å takle kommende skogbranner i eget område.

Statsforvalteren i Vestfold og Telemark er tilfreds med at det nå er økt oppmerksomhet om brannberedskap i fylket. Klimaendringene tyder på at vi har flere langvarige tørkeperioder i vente, hvor faren for flere og større skogbranner vil øke.

Forstørr bilde

Kontaktpersoner:
Knut Ivar Løken, tlf. 33 37 23 58, (fmvekil@statsforvalteren.no), 
Ingrid Knotten Haugberg, tlf. 33 37 23 57, (fmvekil@statsforvalteren.no)