Fylkesnytt fra Vestfold og Telemark 1/2025

• Regionale miljøkrav i jordbruket er innført
• Handlingsplan for økologisk landbruk i Vestfold og Telemark
• Arbeid med urbant landbruk i Vestfold og Telemark
• Taubanesamling 2024 – Telemark
• Ekstremnedbør og flom 2024 i Telemark – skader på skogsveier

Regionale miljøkrav i jordbruket er innført

Forskrift om regionale miljøkrav i jordbruket i Vestfold og Telemark er fastsatt på slutten av 2024, og forskriften gjelder fra 1. januar 2025.

Gjennom det regionale miljøprogrammet (RMP) har det over lang tid vært gjennomført mange frivillige miljøtiltak i jordbruket. Det viser seg imidlertid at den frivillige innsatsen ikke har vært tilstrekkelig for vann, vassdrag og Oslofjorden.

Formålet med forskriften er å redusere erosjon og avrenning av jord og næringsstoffer fra fylldyrka areal, for å bidra til målet om minst god økologisk miljøtilstand i alle jordbrukspåvirkede vannforekomster. Miljøkravene gjelder alle kommunene i Vestfold fylke, og kommunene Skien, Porsgrunn, Siljan, Bamble, Nome og Midt-Telemark i Telemark fylke. Kravene er rettet mot arealer der det dyrkes korn og tilsvarende vekster, og arealer med radkulturer (grønnsaker og poteter).

Arbeidet med regionale miljøkrav i jordbruket har foregått i to år, og i god dialog med faglaga, Norsk Landbruksrådgiving, vannområdekoordinatorer, kommunene og fylkeskommunene.

I februar og mars er gårdbrukere invitert til fagkvelder. Statsforvalteren vil informere om regionale miljøkrav. I tillegg vil Norsk Landbruksrådgiving informere om gjødsling, og andre gode vannmiljøtiltak.

Kontaktpersoner:

Everdien van Weeghel, tlf. 35586261, (everdien.vanweeghel@statsforvalteren.no)

Martin Dalen, tlf. 33372385, (martin.dalen@statsforvalteren.no)

Ingunn H. Sømme, tlf. 33372368, (ingunn.somme@statsforvalteren.no)

Handlingsplan for økologisk landbruk i Vestfold og Telemark

Statsforvalteren i Vestfold og Telemark (SFVT) har på oppdrag fra Partnerskap Landbruk utarbeidet et forslag til handlingsplan for økologisk landbruk i Vestfold og Telemark. Handlingsplanen ble godkjent av Partnerskap Landbruk Telemark i desember 2024. I løpet av våren 2025 legges planen frem for Partnerskap Landbruk Vestfold.

Behov for mer markedsarbeid

Handlingsplanen har tittelen «Økt lønnsomhet gjennom markedsarbeid», og inneholder 16 tiltaksområder. Flere tiltaksområder sammenfaller med regjeringens veileder til mer lokalmat og lokal drikke. De viktigste tiltakene i handlingsplanen handler om å stimulere til salg gjennom andre omsetningskanaler enn dagligvarehandelen, samt gi innspill til nasjonale myndigheter om tiltak som kan gi bonden en høyere andel av prisen i butikk:

• Økt offentlig innkjøp av norsk økologisk mat
• Prioritering av midler fra Innovasjon Norge til økologisk produksjon og gårdsforedling som omsettes utenom dagligvarekjedene, samt til merkevarebygging
• Prioritering av RT-midler til utvikling av alternative omsetningskanaler
• Regelverk som begrenser merking av mat med butikkens egen merkevare, og som styrker merkingen av matprodusenten.

Oppfølging av nasjonal strategi

Nasjonal strategi for økologisk landbruk er å øke produksjonen i takt med etterspørselen. Landbruksdirektoratets rapport nr. 05/2024 beskriver et norsk marked med relativt liten interesse for økologisk mat. Ifølge rapporten utgjorde omsetning av økologisk i dagligvaren i underkant av ca. 1,1% av totalen, noe som er svært lavt i europeisk sammenheng, men rapporten er blitt kritisert av blant annet Økologisk Norge for svakt tallgrunnlag. Den legger ikke til grunn ACNielsens rapport om økologisk salg i dagligvaren. Ei heller belyser rapporten andelen importert økologisk mat, fordi det ikke skilles på økologisk og konvensjonell vare i tolltariffene. Omsetningstall for norsk økologisk mat solgt direkte fra gårdbruker til forbruker eller restauranter er ikke inkludert i direktoratets rapport. Organisasjonen Økologisk Norge har poengtert paradokset i at enkeltprodusenter av norsk økologisk frukt omsetter mer direkte lokalt til forbruker, enn hele den norske dagligvarebransjen gjør til sammen.

Kontaktpersoner:

Martin Dalen, tlf. 33372385, (martin.dalen@statsforvalteren.no)

Kari Mette Holm, tlf. 33372367, (kari.mette.holm@statsforvalteren.no)

Arbeid med urbant landbruk i Vestfold og Telemark

Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, ved landbruksavdelingen, og fylkeskommunene i Vestfold og Telemark følger opp funn og anbefalinger i mulighetsstudien: Urbant landbruk i Vestfold og Telemark. mulighetsstudie-ul-vtfk-til-web2.pdf (statsforvalteren.no).

Vi har etablert en egen arbeidsgruppe og signert et mandat for samarbeidet mellom Statsforvalteren og fylkeskommunene i Vestfold og Telemark, som følger opp initiativ og tiltak i fylkene og bistår med kompetanse, nettverk og finansieringsmuligheter.

Nettverket, bestående av kontaktpersoner fra plan/landbruk i kommunene i Vestfold og Telemark og ressurspersoner tilknyttet urbant landbruk, møtes 2 ganger pr år for å bli inspirert og diskutere ulike tema fra urbant landbruk. Arbeidsgruppa inviterer til disse møtene og evaluerer effekt av møter, og planlegger gjennomføring og initiativ til nye tiltak.

Statsforvalteren har hovedansvaret for å koordinere nettverket innen urbant landbruk for kommunene i samarbeid med arbeidsgruppa.

Statsforvalterens rolle er å bevisstgjøre kommunene om landbrukets rolle og bidrag som del av kommunenes samlede arbeid innen nærings- og samfunnsutvikling. Videre bidra med landbruksfaglig spisskompetanse i det regionale partnerskapet for landbruksbasert næringsutvikling, i arbeidet med urbant landbruk. (Dyrk byer og tettsteder)

Fylkeskommunene følger opp mulighetsstudien ved å være sparringspartner, bistå inn i nettverket og finansierer møteplass/fagtur/fagmøte 2 ganger pr år. Kobling og overføring av kunnskap til øvrige seksjoner i fylkeskommunen er spesielt viktig. Fylkeskommunene sørger for å implementere urbant landbruk inn i sine sektorplaner og fagplaner, og i landbruksstrategiene som er utarbeidet av partnerskap landbruk i 2024/25.

Vi gjennomførte en fagdag i Larvik 30. september 2024 med tittel: Landbruket og bylivet. I dette møtet presenterte vi: 1. Hvordan landbruket rundt byene bidrar til aktivitet, utvikling og økt byliv. 2. Hvordan formidle kunnskap om landbruket til befolkningen og hvilken betydning dette har. 3. Urbant landbruk som virkemiddel i byutvikling på kort og lang sikt.

Fagdagen resulterte i at foredragsholdere og deltakere etablerte et tettere samarbeid for videre utvikling. Neste fagdag er under planlegging og vil være i Porsgrunn/Skien.

Kontaktpersoner:

Kari Mette Holm, tlf. 33372367, (kari.mette.holm@statsforvalteren.no)

Ellen Dagsrud, tlf. 35586263, (ellen.dagsrud@statsforvalteren.no)

Taubanesamling 2024 - Telemark

Norsk Taubanelag arrangerte 17.-18. oktober 2024 sammen med Midt-Telemark kommune, Statsforvalteren i Vestfold og Telemark og Skognæringa Kyst Taubanesamling 2024 på Bø Hotell. Det var også befaring ved Nordagutu, der taubaneentreprenør Gunnar Moe holder på med skogsdrift med taubane. Nærmere 60 deltakere fra kommunal skogforvaltning, taubaneentreprenører, virkeskjøpere, skogeiere og representanter fra Landbruks- og matdepartementet, Landbruksdirektoratet og Statsforvaltere deltok.

På 1950-60-tallet ble taubaner for tømmerdrifter tatt i bruk for alvor. I Telemark ble mye tømmer drevet med taubane, og det foregikk også utvikling av utstyr til taubaner i Telemark. Av flere årsaker gikk skogsdriften med taubaner raskt nedover på 1980- 90-tallet, da konkurranse om arbeidskraft, tømmerpriser mv. endret seg.

I Telemark er det en økende mengde tømmer i bratt og vanskelig terreng. Lønnsomheten ved bruk av taubane har økt sammen med økt tømmerverdi og etterspørsel etter skogsvirke både her i landet og på verdensmarkedet.

Ifølge fagdirektør Arne Sandnes fra Landbruks- og matdepartementet står ca. 100 mill. m³ skog i bratte lier her i landet. Sandnes opplyste at skogpolitikk og virkemidler også er rettet inn mot utnyttelsen av skogressursene i bratt og vanskelig terreng, samtidig som det må tas hensyn til skredfare og legges vekt på de fortrinn med hensyn til miljøverdier og redusert skredfare som taubanedrift kan bidra til.

I 2023 ble det drevet 44 000 kubikkmeter tømmer med taubane, en liten men viktig andel sammenlignet med 11 mill. kubikkmeter totalt hogd i 2023 og økende tilvekst i dette terrenget.

Fra virkeskjøperne kom det klart fram at skogbruket trenger flere skogeiere og entreprenører som kan drive tømmer med taubane.

Fra 1970-tallet og framover ble det gjennomført forsøksdrifter og utvikling av taubaneutstyr med utgangspunkt i forsøkssenteret Silvi Montana i Kviteseid. Taubanespesialist Nils Olav Kyllo orienterte om utviklingen av taubaner og nevnte Ragnvald Nestestogs radiostyrte kabelkraner fra Vinje, Per Iglands Aplevinsj, Combi-Cat fra Isachsen Mekaniske Verksted i Larvik, utvikling av Moxy interlock vinsj og Owrens Variovinsj m.fl. Flere av disse vinsjene og taubanene er fortsatt i bruk i dag.

Taubanedrift ved Dalsvatn på Nordagutu. Gunnar Moe viste fram sin taubane satt opp i skogen innenfor Nordagutu. Taubanen er satt opp med Konrad tårn og vinsj fra Østerrike, fjernstyrt Woodliner løpekatt og selvutløsende stropper. Dette gjør at Gunnar Moe selv kan felle trærne oppe i lia, stroppe dem på og kjøre tømmerlasset med løpekatten ned lia der stroppene automatisk løses ut og slipper tømmerlasset nede på velteplassen. Tømmeret kvistes og kappes og kjøres ned til skogsbilvei med en Highlander klembanklunner med hogstaggregat egnet til kjøring i bratt terreng. Dette er et fleksibelt system for taubanedrift som kan om nødvendig driftes av kun en person.

Kontaktperson:

Per Kristoffersen, tlf 35586257, (per.krostoffersen@statsforvalteren.no)

Ekstremnedbør og flom 2024 i Telemark – skader på skogsveier

Midt-Telemark kommune ble rammet av to hendelser med ekstremnedbør og flom i 2024, først 22. juli, som følge av ekstremt konsentrert styrtregn over et mindre område, og senere 4. september, da ekstremnedbør forårsaket ny flom. Den siste flommen rammet også nabokommunene Drangedal, Nome, Notodden og Seljord. Det ble til dels store skader på offentlige og private veier, bruer, gangbruer, dyrka mark, bebyggelse, campingplasser mv.

Dette styrtregnet kom uventet og overraskende, og det ble ifølge Meteorologisk institutt (MET) målt 150 mm i løpet av 22. - 23. juli på målestasjon på Lifjell, rett nord for Bø sentrum. Denne nedbøren førte til flom i bekker og elver og stor skade. På samme målestasjon på Lifjell ble det 3. - 4. september målt 170 mm nedbør som ga ytterligere skader, evakuering og innsats for å begrense skadene gjennom natten.

Skader på skogsveinettet i kommunene som ble rammet var også betydelig. Kommunen, skogeiere og entreprenører gjorde en stor innsats for å berge skogsveiene og lede vann unna for å unngå mest mulig følgeskader på grunn av styrtregnet og flommen. Kort tid etter flommen var alt som var av tilgjengelig av entreprenører i gang med nødvendig utbedring av skader på skogsveinettet. 

Mange av skadene på skogsveien er nå meldt inn Landbruksdirektoratet for søknad om erstatning, naturskadeordningen. For å få utbetalt erstatning skal skaden repareres og veien gjenopprettes, samtidig kan det være nødvendig å sette i stand veien og gjenoppbygge denne til en mer solid og varig tilstand enn før skaden for å unngå at ny skade skjer. Dette vil i mange tilfeller være regningssvarende og gjøre veien bedre rustet mot framtidig nedbør og endringer i klima.

I samsvar med normalene for landbruksveier skal skogsbilveier bygges for å tåle 25-50-årsflommen. Styrtregnet og flommen i Midt-Telemark oversteg dette nivået. I mange tilfeller i områdene som ble rammet av disse skadene har kommunene, veiplanleggere og entreprenører bidratt til nye planer for gjenoppbygging av veier for å hindre framtidig skade.

Det kan også søkes kommunen om tilskudd til ombygging av skogsbilvei for tiltak utover gjenoppbygging av naturskaden. Dette er ordinært tilskudd som forvaltes av kommunen av årlig tildeling til fra Statsforvalteren i fylket. Det kreves byggeplan som godkjennes av kommunen i samsvar med gjeldende forskrifter.

Erfaringene fra Midt-Telemark etter ekstremnedbøren i 2024 viser at skogsbilveier bygd med moderne byggeteknikk med sprengt fjell i hele veikroppen bygd på solid underbygning der svake masser er trauet ut, har stått seg bra. Samtidig har det vært avgjørende at stikkrenner er dimensjonert for økte vannmengder.

For eldre skogsveier i områdene viser det seg også at der det er gjennomført vedlikehold slik at kuv (tverrfall) på veiene er opprettholdt så vannet renner av veibanen og ned i grøftene, har det hatt mye å si. Fjerning av vegetasjon på veikantene og å holde stikkrenner åpne er også vesentlig for å forebygge og begrense skader.

Vi må forberede oss på økt nedbør framover, både som ekstrem nedbør og flom, og utbedre skogsveinettet med solid ombygging og regelmessig vedlikehold, samtidig som nye veier må planlegges for å tåle både økt nedbør og flom. Vannveier må ligge i sine naturlige løp og planlegges uten stor risiko for skade på eksisterende skogsveinett, skog- eller dyrket mark, annen infrastruktur og bebyggelse.

Kontaktperson:

Per Kristoffersen, tlf 35586257, (per.kristoffersen@statsforvalteren.no)