Fylkesnytt fra Vestfold og Telemark 2/2023

• Regionalt miljøprogram og RMP-tilskudd
• Skolehagen – framtidas unike grønne læringsarena – nytt nettverk i Vestfold og Telemark
• Støtte til fjellandbruk i 2023
• Aktivitetsmål for økt ungskogpleie
• Europeisk forskningsprosjekt om fremtidig skogbehandling 

Regionalt miljøprogram og RMP-tilskudd

Gjennomføring av tiltak i 2022
I Vestfold og nedre Telemark har mange jordbrukspåvirka innsjøer og elver for dårlig miljøtilstand. Miljøtilstanden i Oslofjorden er bekymringsfull. Det er behov for å forsterke tiltakene i jordbruket mot avrenning av jord og næringsstoffer til vann.

Økte tilskuddssatser har bidratt til at gårdbrukere har satset ekstra på jordbrukstiltak som fører til mindre avrenning til vann i 2022. Antall daa hvor det er gjennomført avrenningstiltak har økt betydelig. Antall daa med fangvekster er økt med 45 %, antall daa med direktesåing om høsten er økt med 26 prosent, og antall daa uten jordarbeiding om høsten har økt med 8 prosent. 

Miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel er både et godt klimatiltak og hjelper også mot avrenning. Antall daa med miljøvennlig spredning har i 2022 økt med omtrent 10 prosent.

Seterdrift og bruk av beiteressursene i fylket er sårbart og under press. Tilskuddssatsene til tiltakene 'Drift av beitelag', 'Drift av seter', og 'Beiting av verdifulle jordbrukslandskap i utmark' (øyer og naturvernområder ved kysten) ble økt i 2022.

Nytt fra 2023
I godt samarbeid med landbruksorganisasjonene, Norsk Landbruksrådgivning, kommunene, og fylkeskommune i vårt fylke, har vi utarbeidet et nytt regionalt miljøprogram som gjelder for 2023-2026. Gårdbrukere i Vestfold og Telemark kan søke RMP-tilskudd til 34 ulike miljøtiltak i jordbruket i 2023.

Avrenning til vann
Nytt i år er at gårdbrukerne i 7 utvalgte nedbørfelt/tiltaksområder kan søke om tilskudd til frivillig «miljøavtale» hvis de gjør en viss kombinasjon av miljøtiltak. Dette er områder med innsjøer og vassdrag med store vannmiljøutfordringer, bl.a. de mest eutrofe innsjøene i fylket. 

Vassdragsnære arealer som er flomutsatt har en større sjanse for å tape jord og næringsstoffer. For å bidra til mindre avrenning til vann kan gårdbrukere nå søke om ingen jordarbeiding på flomutsatte arealer.

Produksjonen av høstkorn er betydelig i Vestfold, og det er stor fare for avrenning hvis det pløyes før såing. Fra dette året kan det gis tilskudd både til å direkteså høstkornet, og til lett harving før såing i stedet for pløying.

Kulturlandskap
Nytt fra 2023 er også at det gis tilskudd til tilrettelegging for viper i jordbrukslandskapet i noen utvalgte områder. Vipene er en fugleart som er kritisk truet i Norge.

Tiltaket ‘soner for pollinerende insekter’ bidrar til bedre livsbetingelsene for ville pollinerende arter i jordbrukslandskapet. Dette tiltaket er utvidet og inkluderer nå også å skjøtte kantarealer som grenser til jordbruksarealet. Utvidelse er en første steg mot å bruke mindre jordbruksareal til soner for pollinerende insekter, men den legger bedre til rette for pollinerende insekter langs åkerarealer. En annen endring er at det gis mer tilskudd når man bruker en regional tilpasset frøblanding til å så inn blomsterstripene på åkerarealer.

I Vestfold og Telemark kan det nå også gis tilskudd til besøksseter. Besøksseter har spesifikt som formål å formidle kultur og jordbrukstradisjoner.

Jordhelse
I det nye regionale miljøprogrammet er det mer  oppmerksomhet på jordhelse. Vi har innført tilskudd til to tiltak som bidrar til dette. Fra 2023 kan det gis tilskudd til bruk av egenprodusert kompost, og spredning av biokull.

Kontaktperson:
Everdien van Weeghel, tlf 35 58 62 61, (everdien.vanweeghel@statsforvalteren.no)

Skolehagen – framtidas unike grønne læringsarena – nytt nettverk i Vestfold og Telemark

Skolehagen som læringsarena og «grønt klasserom» er på full fart tilbake i den norske skolen. Nytt samarbeid skaper synergier.

Denne våren har en ny samarbeidsplattform med fokus på skolehager og grønne læringsarenaer sett dagens lys i Vestfold og Telemark. Universitetet i Sørøst-Norge campus Vestfold (USN), Statsforvalteren i Vestfold og Telemark og Økologisk Norge ved «Dyrk framtida», tester nå ut verdiene av samhandling. Bl.a. inviteres det breit til temamøter og markvandringer.

Skolehagen i verden
Over hele verden tas skolehagen og grønne læringsarenaer i bruk, alt ifra pallekarmer til gårder, og i fra barnehage til universitet. Her lærer vi om de store sammenhengene i naturen og verden. Vi henter inspirasjon til hvordan vi kan oppnå økt bærekraft i alt vi gjør og vi erfarer mestring og livsglede. Dette er sammenfallende med fagfornyelsen i skolen og behovet for mer utforskende og erfaringsbasert praksis.

Mye på gang i Vestfold og Telemark
Mye spennende initiativ og satsinger er allerede på gang i Vestfold og Telemark. Vi tror forutsetningen for å lykkes med å utvikle kompetanse og videre engasjement er større når vi gjør det sammen. Koplingen til andre relevante miljøer blir også viktig.  På USN campus Vestfold skjer det mye rundt satsingen på undervisningsarenaen «Spire». Koplingen til den store skolehagesatsingen «Dyrk framtida» til Økologisk Norge, sponset av Sparebankstiftelsen DNB, utgjør også et betydelig potensial.

Responsen på de to første samlingen har vært stor med opptil 70 påmeldte. Deltakere er alt i fra skoler og universitet til gårdbrukere, kommuner og andre interesserte. Konklusjon for veien videre tas i november.

Del av urbant landbruk
Satsingen er en oppfølging av nasjonal strategi for urbant landbruk «Dyrk byer og tettsteder», og inngår også som del av fylkets egen mulighetsstudie «Urbant landbruk i Vestfold og Telemark som ferdigstilles før sommeren.

Skolehage = folkehelse
Skolehagen er også definert inn som et satsingsområde i den nye Folkehelsemeldinga som skal opp i Stortinget 2. juni. I kapittel 4.3.2 Utgreiing om tiltak for å fremje eit sunt kosthald - Gode mat- og måltidsvanar i barnehage, skule og skulefritidsordning (SFO), står følgende:

– Regjeringa følger opp den nasjonale strategien for urbant landbruk, som oppmodar til auka bruk av skulehagar i undervisninga. Skulehagar kan bidra til folkehelse og livsmeistring. Her kan barna lære å lage smakfulle og næringsrike rettar av sjølvdyrka vekstar. Auka kunnskap om og respekt for råvarene medverkar til mindre matsvinn. Skulehagen er også ein arena for fysisk aktivitet.

• Lenke til programmene for de to tidligere samlingene finner du her; 9. mars og 13. april.

Kontaktperson: 
Ellen Dagsrud, 35 58 62 63, (fmteeld@statsforvalteren.no)

Støtte til fjellandbruk i 2023

Fjellandbruket i Vestfold og Telemark kan gi støtte til prosjekt i kommunene Fyresdal, Tokke, Seljord, Vinje, Hjartdal og Tinn. Støtte kan gis til utviklingstiltak for lønnsomhet innen tradisjonelt landbruk, beitetiltak, utnytting av utmarksressurser og nye næringer i landbruket.

I år har vi prioritert støtte til seterdrift og markedshagetiltak. Budeieveven er et nettverk av setre i aktiv drift i Telemark. Antall setre har de seinere årene gått kraftig ned og vi ønsker derfor å øke oppmerksomheten om vår immaterielle kulturarv. Prosjektet «Seterdrifta, ein grunnmur i kulturarven i Telemark» skal over 3 prosjektår kartlegge seterdrift og formidle betydningen denne driften har for kulturlandskap, lokalmattradisjonen, reiseliv og dyrevelferd. Dette betyr at de også vil ta tak i rekruttering til denne næringen. Det er et stort behov for å bli kjent med mattradisjoner og utmarksbeiting og hva dette har å si for reiselivet. Budeieveven ønsker å formidle seterkulturen og alle verdiene de har. Dette gjøres gjennom å delta i ulike fora og på ulike arenaer. Rekruttering til næringa, fra landbruket til matforedling og turisme.

Fjellandbruket samarbeidet på tvers av fylkene Vestfold og Telemark, Oslo og Viken, Innlandet og Trøndelag. I vår region har vi latt oss inspirere av Innlandet sin satsing på grønnsakdyrking i fjellet og har i flere år gitt støtte til landbruksrådgivingen og kurs i dyrking av grønnsaker og bær i fjellet. I år samarbeider vi med Oslo og Viken i et mobiliseringsprosjekt for å øke interesse for å dyrke frukt og bær i fjellet. Det er Buskerud Bonde- og småbrukarlag som er prosjekteier.

Vest-Telemarksrådet har satt i gang et forprosjekt for å kartlegge hvilke tiltak bonden kan iverksette for å redusere klimagassutslepp og hvilken kompetanse som må på plass for at drifta skal bli mer klimatilpasset. Prosjektet vil starte i år med å lære av kommuner som har arbeidet med utmarksbeiting og utnytting av ressursene, slik at deres erfaringer og kunnskap kan overføres til våre kommuner i Vestfold og Telemark.

Norsk landbruksrådgiving Østafjells skal lage inspirasjons- og fagartikler om økologisk drift i fjellandbruket. Dette passer godt inn i vårt handlingsplan/strategiarbeid for økologisk landbruk som har startet opp i år.

Fra tidligere års tildelinger kan vi ta med søkere som Kulturlandskapssenteret i Telemark som ønsker å øke kunnskap om fjellandbruket i skolene. Bygdeforum Tinn som mobiliserer for lokalmat og lokal omsetning, Vest-Telemarkrådet som mobiliserer for tilflytting til småbruk og landbrukstilknytta aktiviteter, Nibio som ser på bærekraftig bruk og høsting av ville vekster i fjellet og nabosamarbeid i Tinn som satser på bruk og videreforedling av vårull fra sauerasen Grå Trønder.

Kontaktperson: 
Kari Mette Holm, tlf 33 37 23 67, (kari.mette.holm@statsforvalteren.no)

Aktivitetsmål for økt ungskogpleie

Som de fleste andre fylkene, har også Vestfold og Telemark en utfordring med å oppnå høy nok aktivitet innen ungskogpleie. Vi har tatt utgangspunkt i årlig hogstareal, når vi nå skal utarbeide aktivitetsmål i samarbeid med kommunene og skogeiersamvirkene.

Statsforvalteren i Vestfold og Telemark gjorde i 2022 en bestilling til forskere ved NMBU. Vi ønsket kartlag og beregninger over arealet med hogstflater som er hogd i Vestfold og Telemark i årene 2010-2020. Leveransen fikk vi i vinter. Estimering av hogstareal er basert på satellittdata og metodikk utviklet av NMBU. Vi har fått levert hogstareal fordelt på fylke, kommuner og år. Vår GIS-ansvarlige har bearbeidet dataene videre og blant annet analysert treslag og bonitet på hogstarealene.

Gjennom å kjenne hvor stort areal det gjennomføres hogst på hvert år og hvordan dette arealet er fordelt på boniteter og treslag, kan vi gjøre beregninger av årlig areal med behov for ungskogpleie. På de laveste bonitetene er det kanskje nok med ett tiltak i ungskogperioden, mens det kan være nødvendig med minst tre ungskogpleietiltak for å legge til rette for kvalitetsproduksjon på de beste bonitetene.

Sammen med skogansvarlige i kommunene og skogbruksledere, vil vi diskutere oss frem til idealmålet for årlig ungskogpleieareal og sette realistiske og bærekraftige mål å jobbe etter. Videre må vi definere hva vi forventer at ulike aktører skal bidra med for å nå målene. Hvor stor andel av arealet skal vi forvente at de sentrale næringsaktørene gjennomfører ungskogpleie på, og hvor stor innsats skal vi forvente av andre entreprenører og av skogeierne selv?

Hensikten med å starte med hogstarealet, er å definere kommune- og regionvise arealmål for ungskogpleie, slik at vi vet hvilket nivå vi skal måle aktiviteten mot. Da kan vi følge opp hver enkelt aktør og kommune og lettere se effekter av ulike tiltak. Konkretisering av måltall utløser i seg selv ingen aktivitet. En vesentlig del av prosjektet med aktivitetsmål er derfor å diskutere aktuelle tiltak og virkemiddelbruk for å nå målene. Videre skal vi bli enige om hvordan vi kan følge opp med periodisk status for måloppnåelse og evaluering av aktivitet.

Kontaktperson: 
Ingrid Knotten Haugberg, tlf 33 37 23 57, (ingrid.knotten.haugberg@statsforvalteren.no)

Europeisk forskningsprosjekt om fremtidig skogbehandling

Statsforvalteren i Vestfold og Telemark er deltaker i Climb-Forest. Det er et  internasjonalt forskningsprosjekt om skogbehandling i Europa i et endret klima.

Climb-Forest er et 4,5-årig, EU-finansiert forskningsprosjekt. Prosjektet skal oppnå enighet mellom deltakerne om hvordan skogen bør forvaltes, slik at alle skogens funksjoner og interessegrupper blir ivaretatt. Sentrale problemstillinger er hvordan vi kan skape skog som er fleksibel og motstandsdyktig mot klimaendringer og hvilke interesser og hensyn som skal prioriteres på ulike arealer.

Hele Climb-Forest-prosjektet består av 7 forskjellige arbeidspakker. Forskningsmiljøer og interessegrupper fra store deler av Europa er involvert. Arbeidspakkene omfatter både skjøtselshistorie, nåværende skogtilstand, skogpolitikk, biologiske prosesser, marked og etterspørsel etter tre- og skogprodukter. Prosjektet har som mål å utarbeide nye verktøy, kart og skjøtselsanbefalinger for skogbruket.

Vi er deltaker i arbeidspakke 5, hvor aktivitetene foregår i 2023. Deltakere fra fem land er delt i fem interessentgrupper; skogeiere, industri, biologisk mangfold, rekreasjon og offentlig forvaltning. Vi er med på ulike feltbesøk, hvor konkrete problemstillinger og skjøtselsforslag blir diskutert. Utveksling av erfaringer og diskusjoner med skogkyndige fra land som har merket klimaendringene før oss er nyttig. Det er dessuten verdifullt med kunnskap om forskjellene mellom ulike deler av Europa, når det skal innføres felles EU-regelverk som vil gjelde for alle.

Statsforvalteren i Vestfold og Telemark ble spurt om å delta i prosjektet som representant for offentlig forvaltning i Norge. Vi deltar i prosjektet fordi vi mener forskning på skogbruk i endret klima er viktig og relevant. Vestfold og Telemark ligger i den delen av landet som ser ut til å merke klimaendringene først, og vi har de siste årene hatt store utfordringer med både grantørke, barkbilleangrep og snøskader på skogen. Dermed er det naturlig at vårt område er aktivt med i prosjektet.

Kontaktperson: 
Ingrid Knotten Haugberg, tlf 33 37 23 57, (ingrid.knotten.haugberg@statsforvalteren.no)