Fylkesnytt fra Vestfold og Telemark 2/2024

Fagskoleutdanning frukt og bær

Det er gledelig at det nå ligger til rette for at fagskoleutdanningen Frukt og bær allikevel kan starte høsten 2024. Utdanningen er et samarbeid mellom Fagskolen Innlandet, Fagskolen Vestland og Søve videregående skole i Telemark.

Denne utdanningen retter seg mot både nye og eksisterende frukt-, bær- og most-/sider-produsenter, fagarbeidere i produksjonene, elever fra videregående skole, lærere og ansatte i ledende stillinger i næringa, samt ansatte i kjeder/butikk, kategoriansvarlig og grossist.

Oppstart er 22. oktober, søknadsfrist 8. september. Les mer om utdanningen og søkeprosessen her:

• Fagskolen i Innlandet

Forstørr bilde

Kontaktperson:
Ingunn H. Sømme, tlf. 33372368, (ingunn.somme@statsforvalteren.no)

Klimasmarte bønder i Vestfold og Telemark

Bondelaget i Vestfold og bondelaget i Telemark har startet to parallelle prosjekter, med én prosjektleder i hvert fylke. Prosjektene skal bidra til at landbruket i disse to fylkene gjør sin del for å oppfylle landbrukets klimaplan.

Redusert utslipp av klimagasser og økt karbonopptak, uten å redusere matproduksjonen, er målsetningen for landbruksorganisasjonene som har inngått klimaavtalen med Regjeringen. I prosjektene «Klimasmart Bonde Vestfold» og «Klimasmart Bonde Telemark» jobbes det med følgende:

• Formidle grunnleggende kunnskap om landbrukets klimaavtale, landbrukets klimaplan og aktuelle klimatiltak
• Drive konkret og oppsøkende arbeid for å motivere bønder til å ta i bruk klimakalkulatoren som et verktøy i sitt klimaarbeid
• Være synlige i media og bidra til at klimadebatten i fylkene er preget av kunnskap om landbruket
• Sette klimatiltak på dagsorden i eksisterende møteplasser for bønder
• Arrangere fagmøter, kurs og/eller konferanser om aktuelle tema
• Være et bindeledd mellom alle aktører i landbruket som jobber med klimatiltak

Prosjektene gjennomføres i tett samarbeid med NLR, og Statsforvalteren er med i styringsgruppene/ressursgruppene

Forstørr bilde

Kontaktpersoner:
Everdien van Weeghel, tlf. 35586261, (everdien.vanweeghel@statsforvalteren.no)
Ingunn H. Sømme, tlf. 33372368, (ingunn.somme@statsforvalteren.no)

Produksjonssviktåret 2023 går mot en ende

Etter 2023-sesongen kom det i Vestfold og Telemark inn mellom 850 og 900 søknader om tilskudd ved produksjonssvikt. Det er mer enn 10 ganger så mange som i et normalår. At produksjonssvikten ble så omfattende, fikk implikasjoner for både gårdbrukere og alle ledd av forvaltningen.

Regnet kom for sent

Været som forårsaket produksjonssvikten var en kombinasjon av kjølig og tørr vår, utpreget forsommertørke med høy temperatur og store nedbørsmengder fra slutten av juni.
Den kjølige og tørre våren førte til sein vekststart for grovfôrenger, høstkorn og frøenger. Forsommertørken førte til sein og ujevn oppspiring av vårsådde vekster, og til at plantene fikk få sideskudd. Mange planter utviklet frø før de hadde vokst noe særlig i høyden. Disse små plantene hadde da bare kraft til å utvikle få og små frø. Mange grasdyrkere høstet liten avling ved førsteslåtten.

Da regnet endelig kom, spirte en del korn og frø som ikke hadde spirt i første omgang. Når det i samme korn- eller frøåker finnes planter på ulikt stadium, blir det umulig å finne et tresketidspunkt som passer for hele åkeren. Dessuten vanskeliggjorde de store nedbørsmengdene tresking av korn og frø og slått av gras.

Korn, gras og honning ble hardest rammet

Vel 92 % av søknadene om tilskudd ved produksjonssvikt i 2023 gjaldt korn, gras og honning. De øvrige knapt 8 % gjaldt frukt, bær, grønnsaker og poteter.

Enda en del søknader som ikke er ferdig behandlet

Før vi kan behandle en søknad må skadeårets avling være levert og oppgjort. Noen korndyrkere lagrer kornet lenge. Noen frødyrkere lagrer frøet enda lengre. Del av forklaringen på at det fremdeles ligger en del ubehandlede søknader, er at de endelige avlingstallene ikke er klare. I disse dager oppfordrer vi gårdbrukere til å dokumentere endelige avlingstall og kommunene til å prioritere sin del av saksbehandlingsjobben.

Kontaktperson:
Mona Skjæggestad, tlf. 33372312, (mona.skjaggestad@statsforvalteren.no)

Stor interesse for kantsoner

Over 80 personer deltok, da Statsforvalteren i Vestfold og Telemark i mai arrangerte kompetansesamling om kantsoner langs vassdrag i skog. Målet med samlingen var kunnskapsformidling og erfaringsutveksling.

Landbruksavdelingen var arrangør av samlingen, og miljøavdelingen stod for det faglige innholdet. Det er miljøavdelingen som behandler søknader om tiltak i kantsoner og har kompetanse om de økologiske aspektene ved kantsoner. En rekke entreprenører og skogbruksledere deltok på samlingen, i tillegg til kommunal skogbruksforvaltning. Dermed ble dette en fin arena for kontakt mellom de som planlegger og utøver de faktiske tiltakene i skogen og offentlig forvaltning.

Løvenskiold-Fossum Skog stilte eiendommen til disposisjon for forsamlingen. Avtroppende skogsjef, Sten Roger Torstensen, og ny skogsjef, Knut Vale Kristoffersen, fra skogeier hadde lagt opp en fin rundtur i området mot Luksefjell i Skien kommune.

Først på programmet stod innføring i kantsonenes økologiske funksjon, ved fagsjef for natur i miljøavdelingen hos Statsforvalteren, Arne Christian Geving. Han la vekt på kantsonens betydning for naturmangfoldet og viktigheten av å ha en flersjiktet kantsone med mye lauv. Geving veiledet om at kantsonens bredde og sammensetning kan variere, ut fra hva kantsonen grenser til. Kantsoner mot store innsjøer skal ivareta andre hensyn og arter enn kantsoner mot elver, som igjen krever annen skjøtsel enn kantsoner mot små bekker. Beskaffenheten til skogen som vokser inn mot kantsonen vil selvsagt også ha stor betydning for hvilke valgmuligheter en har når kantsonen skal tas vare på ved hogst.

Lill Natalie Allum, seniorrådgiver for natur i miljøavdelingen, veiledet om offentlig lovverk og praktisk forvaltning av søknader og meldinger om tiltak i kantsoner. Hun belyste også likheter og forskjeller mellom offentlig lovverk og skogsertifiseringen (PEFC). Miljøavdelingen i Vestfold og Telemark legger vekt på at tømmerkjøper skal få raske avklaringer ved behov. Det er en egen praksis for hogst i ensjiktede kantsoner i granskog, hvor det ikke kreves søknad, men melding som svares raskt ut av miljøavdelingen pr. e-post. Når det følger god informasjon i form av kart og bilder med innsendte saker, gir det grunnlag for smidig saksbehandling.

Løvenskiold-Fossum viste eksempler på alt fra kantsoner som har blitt fjernet i sin helhet fordi kantsonen bestod av ensjiktet, hogstmoden granskog, til flersjiktede, lauvrike kantsoner som har blitt spart ved hogst. Det la grunnlag for gode spørsmål, meningsutvekslinger og avklaringer. Det er rom for å gjøre lokale, praktiske tilpasninger fra lokalitet til lokalitet. Når det gjennomføres hogst i kantsoner, skal det vanligvis alltid sendes søknad til miljøavdelingen, med unntak av felling av enkelttrær.

Konklusjonen etter samlingen, var at slike dager hvor næringsaktører og forvaltning kan møtes ute for å se på praktiske eksempler og diskutere ulike løsninger, er meget verdifulle. Vi har gjensidig nytte av å dele kompetanse og snakke sammen. På den måten legger vi til rette for bedre forvaltning, både ute i skogen og inne på kontorene.

Kontaktperson:
Ingrid Knotten Haugberg, tlf. 33372357, (ingrid.knotten.haugberg@statsforvalteren.no)

Bærekraftig offentlig innkjøp av lokalmat, BOLO

BOLO (Bærekraftig offentlig innkjøp av lokalmat) er et forprosjekt støttet av Regionale Forskningsfond i Vestfold og Telemark. Målet med prosjektet var å utforske hvordan offentlig innkjøp på kommunalt nivå kan stimulere produksjon, forbruk og kunnskap om bærekraftig, lokal mat. Det er flere fordeler ved å øke andelen lokalmat i offentlig sektor. Økt etterspørsel vil stimulere til økt produksjon, som igjen bidrar positivt til matsikkerhet. Matsikkerheten og bærekraftig landbruk er grunnmuren i et stabilt og bærekraftig samfunn. Offentlig sektor kjøper inn større volum som kan være en sikkerhet for kontinuitet i produksjonssystemene og innkjøpene er også jevne over tid og er derfor mer forutsigbare for bonden/leverandøren å forholde seg til.

Vi har valgt å se på muligheter i offentlige innkjøp og ikke beskrive og utdype hindre, da dette er gjort i flere andre prosjekter. Prosjektet har blant annet intervjuet kommunale og fylkeskommunale innkjøpere, barnehageansatte, sentralkjøkken, institusjoner og produsenter i Vestfold. Vi har også intervjuet Agder fylkeskommune.

Flere av kommunene i Vestfold har i mange år vært engasjert i lokal og økologisk produsert mat. Prosessen med å inkludere lokale råvarer i sine innkjøp har derfor vært smidig. Smidighet fungerer ved at man ser på den enkelte virksomhet sitt behov og tilpasser innkjøpene etter volum og kategori. Vår gjennomgang av mulighetene innen offentlig innkjøp av lokalmat, viser at potensialet er større enn det mange er klar over, men det utnyttes ikke fullt ut.

Gjennom intervjuene har vi sett at der de får til å kjøpe inn lokalmat, er dette avhengig av én eller flere ildsjeler. Vi ser også at kunnskap er viktig, og at de som har god kjennskap til regelverket og lokal matproduksjon evner å finne lokale løsninger.

Arbeidet med å utforme en ny avtale er en tidkrevende prosess, og man starter prosessen ca. 1 år før avtalen iverksettes. Effektiv informasjonsflyt mellom beslutningstakere, brukere og leverandører er avgjørende for å skape muligheter for økt andel norsk mat i offentlig sektor. Dette inkluderer kunnskap om når og hvordan man kan ha dialog mellom de ulike partene, samt selve innspillene til konkurransegrunnlaget.

Forstørr bilde

For å komme i gang, bør for eksempel ansatte i offentlig sektor ta kontakt med nærmeste innkjøpsrådgiver for å avklare de økonomiske rammene. For mange innkjøpere er lokalmat et uklart begrep, så oversikter over kategorier og geografisk tilhørighet av lokalmat bør benyttes, slik som lokalmat.no, Bondens Marked, Hanen, Reko og Menys Matskatter for å nevne noen.

Det er mulig å dele opp konkurransen slik at mindre, lokale tilbydere ikke blir ekskludert. Det vanlige hos små produsenter er at de har få produkter og det kan være vanskelig å levere produkter for hele varegruppen avtalen omfatter. Dermed er det de store leverandørene som vil være i stand til å levere tilbud i konkurranser. For det som ikke omfattes av avtalen anbefales å gå i dialog med leverandørene for å kartlegge hvilke produkter de kan levere, dette gjelder blant annet omfang og tid på året. Å dele opp en konkurranse kan gi flere tilbud, og med det enda bedre avtaler, enn om en ikke hadde delt opp. Man kan også dele opp etter produktgrupper: Eksempel på dette er fersk fisk, frossen fisk, ferskt kjøtt, fryst kjøtt, meieriprodukt, bakervarer, frukt, grønt og bær. Man kan også dele opp etter produktkategoriene: epler, pærer, knekkebrød, oksekjøtt, laks, torsk og hvetemel. Og det kan deles opp etter økologiske og konvensjonelle produkt, eller gi mulighet til å gi tilbud på kun en av delene. På denne måten kan leverandører som bare leverer økologiske produkter være med i konkurransen. Man kan også beskrive egenskaper til maten. For kjøtt kan dette være krav til dyrevelferd. For epler kan det stilles krav til farge, sort osv. Det kan også bes om frukt, bær og grønnsaker i norsk sesong.

De aller fleste institusjoner kan utforske innkjøp av lokalmat gjennom direkte anskaffelser – kjøp under terskelverdi (100.000 kr). (I anskaffelsesloven refereres det til terskelverdier.) Disse tersklene avgjør hvilken del av anskaffelsesforskriften som kommer til anvendelse. For tiden opereres det med en terskelverdi av 100.000 kroner for matvarer. Det betyr at innkjøp under 100 000 kr er unntatt lov og forskrift om offentlige anskaffelser og kan f.eks. brukes for å handle mer lokal mat. Unntak kan også være et nyttig verktøy. Unntak fungerer slik at mens man jobber med utforming av en ny avtale (konkurransegrunnlag) kan man legge inn unntak om å kjøpe inn en viss andel (vanligvis 10-30%) utenfor avtalen. Kjøp under terskelverdi er for tiden den enkleste og raskeste måten å begynne å utforske innkjøp av lokalmat.

Vi ser nå fremover mot et BOLO II prosjekt, der vi vil jobbe på tvers av ulike regioner i Norge. Det er mange gode initiativ og erfaringer mange steder i Norge, og vi har mye å lære av hverandre.
En utfyllende rapport er snart ferdig og legges da ut her.

Kontaktperson:
Kari Mette Holm, tlf. 33372367, (kari.mette.holm@statsforvalteren.no)

Status i arbeidet med regionale miljøkrav i jordbruket i Vestfold og Telemark

Igjennom det regionale miljøprogrammet (RMP) har det over lang tid vært gjennomført mange frivillige miljøtiltak i jordbruket. Det viser seg imidlertid at jordbruket må forsterke sin miljøinnsats for å bidra til nødvendig avlastning av vann, vassdrag og Oslofjorden.

Vi er i sluttfasen med å utrede og utarbeide forskrift med regionale miljøkrav. Etter planen skal forslaget til forskriften ut på høring i slutten av juni, og kan være gjeldende fra 1. januar 2025.

Vi har bestilt og mottatt en konsekvensutredning fra NIBIO som tar for seg effekt av foreslåtte miljøkrav for vann, konsekvensene for matproduksjon, og de økonomiske konsekvensene.

I arbeidet med å utforme regionale miljøkrav legger vi til grunn at kravene:

• Skal være målrettet og ha god effekt mot avrenning
• Må møte miljøutfordringene vi har i fylkene våre
• Må samsvare med tiltakene i RMP-tilskuddet for å være berettiget RMP-tilskudd
• Bør ligne på kravene i nabofylkene
• Skal bidra til en god balanse mellom matproduksjon og vannmiljøhensyn
• Må være kostnadseffektive
• Må ta hensyn til bondens økonomi og samfunnsøkonomi
• Må være praktisk gjennomførbare for gårdbrukeren

Vi foreslår regionale miljøkrav i korn mm., og i radkulturer (potet og grønnsaker). Regionale miljøkrav foreslås å gjelde i alle kommuner i Vestfold, og utvalgte kommuner i Telemark.

Kontaktperson:
Hilde Marianne Lien, tlf. 33372371, (hilde.marianne.lien@statsforvalteren.no)
Everdien van Weeghel, tlf. 35586261, (everdien.vanweeghel@statsforvalteren.no)