Gjennomgang av Gjenopptakingskommisjonen – første delrapporten frå Baneheia-utvalet

Baneheia-utvalet vart utnemnt av regjeringa 10. februar 2023 for å granske alle sider av Baneheia-saka mot Viggo Kristiansen frå det tidspunktet politiet starta etterforsking til Borgarting lagmannsrett avsa frifinnande dom 15. desember 2022, samt å gjennomgå arbeidet i Kommisjonen for gjenopptaking av straffesaker, mellom anna i tråd med representantforslag 30 S (2022–2023).

– Eg vil først og fremst takke utvalsleiar Jon Petter Rui, resten av utvalet og sekretariatet for utgreiinga og gjennomgangen av Kommisjonen for gjenopptaking av straffesaker.  Eg ser fram til å sette meg grundig inn i utgreiinga, seier justis- og beredskapsminister Emile Mehl.

Utvalet skulle opphavleg levere heile utgreiinga innan utgangen av 2024, men for å vareta viktige rettstryggingsprinsipp og omsynet til domstolane sitt sjølvstende er det bestemt at utgreiinga frå utvalet blir delt i to delar, ettersom straffesaka mot Jan Helge Andersen ikkje er rettskraftig avgjort.

– Eg er sikker på at oppfølginga av arbeidet utvalet har gjort i del ein, og det som kjem i del to, vil ha innverknad for rettstryggleiken framover. Forslag om endringar skal normalt ut på høyring, det skal også gjerast med denne utgreiinga ,men eg må komme tilbake til tidspunkt for dette etter å ha satt meg grundig inn i utgreiinga, og vurdert om det er naturleg å vente til heile utgreiinga er lagt fram, seier justis- og beredskapsministeren om den vidare oppfølginga av rapporten.

Baneheia-utvalets eiga pressemelding:

Baneheia-utvalget leverer delutredning om gjenåpningssystemet for straffesaker

– De foreslåtte endringene er ment å skape mulighet for grundigere og mer betryggende behandling av gjenåpningsspørsmålet i straffesaker. Samtidig er et vesentlig formål å sikre kommisjonens evne til å behandle et stadig økende antall saker og å redusere saksbehandlingstidene, sier utvalgsleder Jon Petter Rui.

Bakgrunnen for at Baneheia-utvalget ble bedt om å se nærmere på Gjenopptakelseskommisjonens virksomhet, er at det i senere år har vært reist en del kritikk mot kommisjonen, som særlig ble aktualisert etter gjenåpningen av straffesaken mot Viggo Kristiansen. Det har blitt stilt spørsmål ved kommisjonens evne til å undersøke og vurdere bevis i saker hvor domfelte mener å være uskyldig dømt. En generell oppfatning har også vært at behandlingstiden i kommisjonen er lang, og at saksbehandlingen skjer i lukkede prosesser hvor domfelte og eventuelle representanter har liten innsikt og innflytelse.

Utvalget foreslår en omorganisering av kommisjonen hvor flere av kommisjonsmedlemmene vil arbeide heltid og i faste stillingsprosenter enn etter dagens modell. Utvalget foreslår videre at kommisjonen deles inn i flere avdelinger som vil ta stilling til gjenåpningsspørsmålet. Utvalgets undersøkelser har vist at vervet som kommisjonsmedlem i praksis er relativt omfattende. I senere år har det også vært en kraftig økning i antall mottatte saker for kommisjonen. Inndelingen i flere avdelinger er ment å gjøre det enklere for kommisjonen å behandle den økte saksmengden og å forhindre at arbeidet som kommisjonsmedlem blir for tyngende. En inndeling i flere avdelinger vil føre til at de enkelte medlemmene får færre saker å vurdere, og dermed også skape mulighet for en grundigere behandling av saken ved behov. Forslaget er i tillegg ment å føre til mer betryggende avgjørelsesprosesser, hvor kommisjonsmedlemmene får større innflytelse over utredningen og utformingen av kommisjonens avgjørelser. Ut fra hensynene til tillit og transparens foreslår utvalget at lekpersoner kan delta ved avgjørelsen av større og komplekse saker.

Utvalget foreslår videre en rekke tiltak for å effektivere saksbehandlingen i kommisjonen og gjøre prosessen mer transparent. Sentralt i den forbindelse er forslaget om å innføre regler om aktiv saksstyring og en anbefaling om å utarbeide interne frister og nye retningslinjer for underretning av partene. Kommisjonen oppfordres videre til å holde løpende oversikt over saksbeholdning og saksbehandlingstid, og at det informeres om dette i kommisjonens årsrapporter. I tillegg foreslås det blant annet å innføre nye, klarere bestemmelser om dokumentinnsyn i gjenåpningssaken.

Utvalget foreslår også flere endringer i reglene om kommisjonens kompetanse og avgjørelser som er ment å skape mer betryggende avgjørelsesprosesser og øke tilliten til kommisjonens avgjørelser. Utvalgets undersøkelser har vist en stor andel av sakene som gjenåpnes av kommisjonskollegiet, gjelder forholdsvis enkle spørsmål, særlig om tilregnelighet og rettslige problemstillinger. Samtidig forkaster kommisjonens leder og nestleder normalt rundt halvparten av de innkomne begjæringene på egen hånd, uten at saken utredes nærmere og vurderes av de øvrige kommisjonsmedlemmene. Utvalget foreslår derfor ulike tiltak som vil føre til at flere saker som omhandler bevisspørsmål, kan vurderes av den samlede kommisjonen. Blant annet foreslås det å innføre en hjemmel for leder og nestleder til å innvilge enkle saker alene.

Utvalget foreslår videre å innføre et eget begrunnelseskrav for kommisjonens avgjørelser. Utvalget har gjort en gjennomgang av et større antall kommisjonsavgjørelser. Gjennomgangen viser etter utvalgets syn at kommisjonens begrunnelser iblant er noe mangelfulle og at rettsanvendelsen tidvis kan fremstå uklar. Forslaget er ment å gi klarere føringer for innholdet i avgjørelsene av gjenåpningsspørsmålet enn gjennom dagens henvisning til øvrige regler i straffeprosessloven. For å sikre avklaring av hvordan gjenåpningsvilkårene skal forstås, samt økt kontroll med kommisjonens rettsanvendelse, begrunnelse og utredning, foreslår utvalget også å utvide domstolenes mulighet til å prøve kommisjonens avgjørelser av gjenåpningsspørsmålet.

Det har vært viktig for utvalget at forslagene til forbedring av gjenåpningssystemet skal være basert på en generell gjennomgang, som ikke i uforholdsmessig grad er påvirket av læringspunktene fra én sak. Utredningen om gjenåpningssystemet leveres derfor som en egen delutredning. I tillegg tilsier uskyldspresumsjonen at utvalget bør være tilbakeholden med å uttale seg om forhold av betydning for en verserende straffesak. Granskningen av Baneheia-saken – inkludert gjenåpningsprosessen – leveres på denne bakgrunn i en egen NOU når den pågående straffesaken mot Jan Helge Andersen er rettskraftig avgjort.