Gjennomgang av Norges forpliktelser i lys av Sør-Afrikas sak mot Israel

Sør-Afrika hevder at staten Israel begår folkemord i Gaza. Domstolen avsa 26. januar 2024 en første kjennelse i saken. Domstolen slår fast at det er en risiko for krenkelse av rettighetene etter folkemordkonvensjonen, og pålegger Israel en rekke begrensninger og forpliktelser for krigføringen i Gaza. Disse forpliktelsene er senere utvidet ved nye kjennelser 28. mars og 24. mai. De tre kjennelsene gjelder Sør-Afrikas anmodning om midlertidige tiltak. Realitetsbehandlingen av saken har ennå ikke startet.   

Hva følger av folkeretten?  

Norge og de andre statspartene til folkemordkonvensjonen er forpliktet til å forhindre folkemord. Utenriksdepartementet har foretatt en vurdering av hva dette innebærer for statsparter som ikke selv er beskyldt for å delta aktivt i folkemordet, såkalte tredjeparter.   

Hva som kreves av en tredjepart varierer avhengig av:  

1. hvor nært forhold tredjeparten har til gjerningspersonene og  
2. tredjepartens evne til å påvirke gjerningspersonenes handlinger.

Jo tettere kontakt og påvirkningsevne, desto strengere aktsomhetsvurdering må tredjeparten gjennomføre. Ifølge praksis fra ICJ skal det mye til for at manglende handling hos en tredjepart utgjør brudd på plikten til å forhindre folkemord etter folkemordkonvensjonen. Utenriksdepartementets vurdering er at Norges posisjon overfor Israel er av en karakter som rettslig sett ikke tilsier en spesielt streng aktsomhetsplikt for Norge.   

Det er likevel enkelte krav til hva Norge som statspart skal gjøre. Som et minimum må det legges til grunn en forventning om at Norge og andre stater unngår å iverksette, direkte eller indirekte, statlige støttetiltak til eventuelle gjerningspersoner. Norge gir verken finansiell eller materiell bistand til potensielle gjerningspersoner i Israel. Det må også forventes at Norge, innenfor vår kontrollsfære, motvirker aktiviteter som støtter opp om et potensielt folkemord. Etter Utenriksdepartementets syn er det ikke tvilsomt at Norge oppfyller disse og andre krav som folkemordskonvensjonen stiller til tredjestater.    

ICJs kjennelser av 26. januar, 28. mars og 24. mai retter seg mot partene i tvisten mellom Sør-Afrika og Israel og pålegger disse folkerettslige forpliktelser. Kjennelsene pålegger ikke Norge eller andre statsparter å gjennomføre tiltak.   

• Notatet om Norges forpliktelser etter folkemordkonvensjonen (PDF)

Hvilke andre tiltak og verktøy er relevante?  

Utover våre folkerettslige forpliktelser har Utenriksdepartementet også sett på hvilke andre tiltak som bør og kan gjennomføres og hvilke verktøy som kan tas i bruk:  

• Regjeringen frarådet 7. mars handel og næringsvirksomhet med israelske bosetninger: Regjeringen har en klar forventning til at alle norske selskaper respekterer menneskerettighetene og opptrer ansvarlig. Bedriftene forventes å kjenne til og etterleve FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Regjeringen forventer at bedriftene kartlegger, forebygger og begrenser risiko for negativ påvirkning på menneskerettighetene, herunder den beskyttelsen humanitærretten skal gi sivile i konflikt. Retningslinjene sier at bedriftene bør gjennomføre skjerpede aktsomhetsvurderinger for å avdekke risiko for negativ innvirkning på menneskerettighetene, når deres virksomhet er knyttet til konfliktområder eller situasjoner med økt risiko for alvorlige overgrep. Aktiviteter som i slike situasjoner bidrar til negativ påvirkning på menneskerettighetssituasjonen, bør unngås og eventuelt stanses. Med åpenhetsloven er bedriftene lovpålagt å gjøre aktsomhetsvurderinger for å kartlegge risiko og håndtere negativ påvirkning på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold forårsaket av egen virksomhet, i leverandørkjeden eller av forretningspartnere. På dette grunnlag fraråder regjeringen norske selskaper å drive handel og næringsvirksomhet som bidrar til å opprettholde de folkerettsstridige israelske bosetningene.
  
  
• Norge har omfattende og streng kontroll av Norges eksport av forsvarsmateriell: Denne praksisen baserer seg på et Stortingsvedtak fra 1959. Hovedhensynet er at Norge ikke vil tillate salg av våpen og ammunisjon til områder hvor det er krig eller krig truer, eller til land hvor det er borgerkrig. Det er ikke tillatt for norske bedrifter å eksportere forsvarsmateriell, eller flerbruksvarer for militær sluttbruk, til Israel. Norge eksporterer heller ikke våpenkomponenter til Israel.  Norsk eksportkontroll vil ikke komme til anvendelse dersom en norsk bedrift kjøper opp et utenlandsk selskap som produserer militært materiell som eies av landet selskapet er etablert i. Dette vil da være utenlandsk materiell, og gjenstand for produksjonslandets eksportkontroll.   
  
  
• Dialog med selskaper med statlig eierandel om aktsomhetsvurderinger knyttet til humanitærretten:  Regjeringen gir i eierskapsmeldingen uttrykk for at staten er opptatt av at selskaper som opererer, handler med eller har forretningsforbindelser tilknyttet konfliktområder, utviser respekt for internasjonal humanitærrett. Selskapene skal også unngå å bidra til, eller støtte opp under, brudd på disse reglene.     
  
  I lys av den pågående krigen mellom Israel og Hamas er det derfor naturlig at regjeringen som eier har dialog med relevante selskaper i statens selskapsportefølje om blant annet aktsomhetsvurderinger knyttet til respekt for humanitærretten. Nærings- og fiskeridepartementet har, som eier, en slik dialog med både Nammo AS og Kongsberg Gruppen ASA. I dialogen forsikrer staten seg om at selskapene er kjent med eierens forventninger og faktisk gjør de aktsomhetsvurderingene som staten forventer av dem.
  
  Regjeringen skal fortsette med å være en ansvarlig eier. Dette innebærer en tydelig forventning om at alle selskaper der staten er eier ikke bare skal følge gjeldende lover og regler, men at de også skal gjøre grundige aktsomhetsvurderinger, også med tanke på humanitærretten.    
• Statens pensjonsfond utland (SPU):  
  Norge har et godt rammeverk for å ivareta at Statens pensjonsfond utland ikke skal være investert i selskaper hvor det er en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til eller selv er ansvarlig for grove brudd på etiske normer. De etiske retningslinjene for observasjon og utelukkelse fra fondet er rettet mot selskaper, ikke mot stater. Retningslinjene har blant annet kriterier rettet mot selskaper som medvirker til alvorlige krenkelser av menneskerettighetene eller individers rettigheter i krig og konflikt, samt for salg av våpen som blir brukt på en måte som utgjør alvorlige brudd på folkeretten.
  
  Det er Etikkrådet som vurderer selskaper opp mot de etiske retningslinjene. Rådet legger til grunn at de israelske bosettingene på Vestbredden er oppført i strid med folkeretten og har lenge hatt oppmerksomhet mot selskaper som kan medvirke til bosettingene. Ni israelske selskaper er utelukket fra fondet på grunn av dette.   
  
  Etikkrådet opplyser at de følger utviklingen nøye og vurderer om det er grunnlag for å anbefale å utelukke ytterligere selskaper. Når konfliktnivået øker, er Etikkrådet ekstra oppmerksom. Tilrådingene omhandler alvorlige og ofte kompliserte saksforhold og det er viktig at de baseres på grundige vurderinger. Videre vil eventuelle tilrådinger være markedssensitiv informasjon som først offentliggjøres etter at Norges Bank har solgt seg ut av selskapene. Det kan derfor ta tid fra en sak tas opp til behandling til offentliggjøring.  
  
  Videre har Norges Bank som del av sitt arbeid med ansvarlig forvaltning utarbeidet forventningsdokumenter som brukes i dialogen med selskaper. Disse bygger på prinsipper fra FN og OECD. Det forventes der blant annet at selskaper foretar risikobaserte aktsomhetsvurderinger for å kartlegge, forebygge og begrense faktiske og potensielle negative konsekvenser, og at de gjøre rede for hvordan disse konsekvensene håndteres. Selskaper som har virksomhet eller andre forretningsforhold i konfliktrammede områder preget av økt risiko for menneskerettighetsbrudd, forventes å utøve økt aktsomhet. Norges Bank hadde i 2023 dialog med 29 selskaper der det er en slik forhøyet risiko. Innenfor rammene for den aktive forvaltningen foretar banken finansielt motiverte nedsalg der den vurderer at selskapers forretningsmodell ikke er bærekraftig.