Gjør Norge klar for trygg og innovativ KI-bruk

Statsråd Karianne Tung varsler at hun vil sende et lovutkast på høring allerede før sommeren, med sikte på at loven skal gjelde fra sensommeren i 2026.

– Regjeringen sørger nå for at Norge kan utnytte mulighetene som ligger i utvikling og bruk av kunstig intelligens, og vi står likt på startstreken med resten av EU. Samtidig er vi opptatt av å skape trygghet når teknologien tas i bruk. Derfor er det viktig at Norge får på plass en nasjonal forvaltningsstruktur for håndheving av KI-reglene, sier digitaliserings- og forvaltningsministeren.

Kunstig intelligens er allerede en del av folks hverdag, teknologien gir oss verktøyet til å løse mange av de store utfordringene vi står overfor, for eksempel innen helse, industri og utdanning. Samtidig kan teknologien misbrukes i en verden som preges av uro og usikkerhet.

– KI-forordningen gjør det enklere for norske bedrifter å konkurrere, siden vi får de samme reglene som resten av Europa. Den sørger også for både innovasjon og ansvarlighet, noe som er viktig for å bygge kompetanse og tillit både hos kunder og bedrifter, sier næringsminister Cecilie Myrseth.  

Oppretter KI Norge – Nasjonal arena for innovativ og ansvarlig kunstig intelligens

Regjeringen styrker den nasjonale innsatsen på kunstig intelligens ved å opprette KI Norge, en nasjonal arena for innovativ og ansvarlig KI. KI Norge skal etableres som et nytt og utvidet spissmiljø i Digitaliseringsdirektoratet (Digdir). KI Norge vil ha en pådriver- og veilederrolle, samt fungere som et bindeledd og samarbeidspartner mellom sentrale KI-aktører i offentlig sektor, næringslivet, forskningssektoren og akademia.

– Etableringen av KI Norge er et taktskifte i bruken og utviklingen av KI. Et viktig verktøy i dette arbeidet vil være KI-sandkassen hvor norske virksomheter kan eksperimentere, utvikle og trene KI-systemer innenfor trygge rammer. Målet er økt konkurransekraft, og større muligheter for norske KI-systemer. Oppstartsselskaper og små- og mellomstore bedrifter vil særlig dra nytte av dette, sier Tung.

Tung understreker videre at etableringen av KI Norge og samarbeidet mellom Digdir, Nkom og Datatilsynet vil styrke og effektivisere det nasjonale arbeidet med kunstig intelligens.

Norsk akkreditering blir nasjonalt akkrediteringsorgan etter EUs KI-regelverk

Norsk akkreditering (NA) er Norges nasjonale akkrediteringsorgan for teknisk akkreditering, og de får også denne rollen i henhold til KI-forordningen. At NA får rollen etter KI-forordningen betyr at vi bygger på ordningen som benyttes i norsk forvaltning i dag.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) får tilsynsansvar

Regjeringen har besluttet at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) skal være det nasjonale koordinerende KI-tilsynet, og skal sørge for at EUs nye KI-regler følges opp på en enhetlig måte i Norge. Sammen med ansvarlige sektortilsyn skal Nkom kontrollere at KI-systemer på det norske markedet er trygge og ansvarlige å bruke.

Nkom blir også nasjonalt kontaktpunkt overfor EU-organer og andre land, og skal bidra til at regelverket forstås og praktiseres likt på tvers av landegrensene.

– Nkom får en viktig rolle i å føre tilsyn med at KI-reglene etterleves i Norge. Det er viktig at vi som samfunn har tillit til at kunstig intelligens utvikles i tråd med våre felleseuropeiske verdier og regler, sier Tung.

Hovedpunktene i KI-forordningen

• Forordningen er den første helhetlige reguleringen av KI. Den sikrer harmonisering på tvers av medlemsstatene, og gjør det enklere å vite hva som skal til for at utvikling og bruk av slik teknologi er forsvarlig og trygg. Den skal også bidra til innovasjon.
• Forordningen legger til rette for trygg og etisk KI som på en god måte ivaretar helse, sikkerhet og grunnleggende rettigheter som demokratihensyn, rettssikkerhet og miljøet. Dette bidrar til å øke samfunnets tillit til slik teknologi.
• Forordningen stiller ulike krav til KI-systemer på bakgrunn av risikonivå.
• Noen KI-systemer innebærer uakseptabel risiko, og ble forbudt i EU 2. februar 2025. Disse systemene strider mot grunnleggende verdier og menneskerettigheter, for eksempel ved å manipulere, utnytte folks sårbarheter eller kategorisere mennesker på måter som medfører negative konsekvenser for dem.
• KI-systemer med høy risiko underlegges strenge krav. Slike systemer fører til betydelig innvirkning på menneskers grunnleggende rettigheter. Omfanget av høyrisikosystemer er begrenset. Det generelle behovet for innovasjon i samfunnet vil derfor ikke bli påvirket i betydelig grad.

• KI-systemer med begrenset risiko må etterleve krav til transparens. Formålet er åpenhet om at brukeren interagerer med KI.

• KI-modeller til allmenne formål må følge særlige krav, for eksempel om transparens og overholdelse av regler om opphavsrett. Et eksempel på KI-modeller til allmenne formål er store generative språkmodeller.
• De fleste KI-systemer innebærer minimal risiko, og forordningen inneholder ingen krav til slike systemer. Dette skaper et mulighetsrom for høy grad av innovasjon på tvers av flere sektorer, særlig med hensyn til behov for forenkling og effektivisering.