Globale kriser kan hindres

• Aucune nation ne peut à elle seule résoudre un problème mondial (pdf)
• Las crisis mundiales de la energía, la alimentación y la salud pueden evitarse (pdf)

Verden står overfor en energikrise, en matforsyningskrise og en helsekrise. Disse henger tett sammen og må håndteres med mer samarbeid og mer innovasjon.

De fleste som bor i Europa har merket energikrisen i vinter. Russlands brutale krig i Ukraina har ført til at nesten ti millioner mennesker er uten oppvarming i vintermånedene. Flere millioner europeere sliter med å dekke de grunnleggende levekostnadene på grunn av rekordhøye strømpriser.

Nesten uansett hvor du bor i verden, vil du merke virkninger av Ukraina-krigen. Energiforsyningen er under press, matvareprisene har økt dramatisk og inflasjonen er skyhøy. Dette truer folks helse og levekår, spesielt i de mest sårbare landene.

Krigen i Ukraina har ført til global kornmangel og svekket matforsyning. Bare i Afrika ventes det at antall mennesker som ikke får nok mat vil øke med 32 millioner før slutten av tiåret. Pandemien har også satt verden tilbake etter flere år med bedring av folkehelsen i de fattigste landene. Det har rammet alt fra barnevaksinasjonskampanjer til distribusjon av myggnett som beskytter mot malaria.

Energikrisen har stått i sentrum for verdens oppmerksomhet den siste tiden. Men denne krisen kan ikke ses uavhengig av krisene som gjelder matsikkerhet og helse. De må ses i sammenheng. For å ta et eksempel: Energikrisen har gjort det dyrere å produsere kunstgjødsel, slik at prisene på gjødsel har steget. Dette rammer fattige land hardest. Med mindre bruk av gjødsel går matproduksjonen ned, med økt fare for sult, feilernæring og andre helseproblemer.

Verdens ledere må jobbe med disse utfordringene sammen. Ingen nasjon kan løse et globalt problem alene. Covid-19-pandemien er et eksempel på det: Pandemien spredte seg umiddelbart over landegrensene og måtte løses med tiltak i fellesskap.

Vi har sett hva samarbeid og innovasjon kan gjøre med problemer som tilsynelatende er for dyre eller vanskelige å løse. Et eksempel er opprettelsen av vaksinealliansen Gavi. I 2000 gikk Gates Foundation og Norge sammen med multilaterale organisasjoner og privat industri. Vi lyktes med å mobilisere kapital og ekspertise til å sikre vaksiner til mennesker over hele verden. Vaksinealliansen ga store forbedringer i den globale helsen, og bidro til å halvere barnedødeligheten av sykdommer som kan forebygges.

Nye kriser vil likevel oppstå. Vi vil få nye tørkeperioder, nye smittsomme sykdommer og nye konflikter. Men enhver regional konflikt trenger ikke å bli en global energikrise, akkurat som enhver tørkeperiode ikke trenger å føre til hungersnød – eller hvert nytt virus en pandemi.

Nøkkelen er å samarbeide på tvers av land og sektorer for å utvikle varslingssystemer og bedre beredskap, slik at enkelthendelser ikke utvikler seg til globale katastrofer.

Når det gjelder pandemiforebygging, er det behov for bedre kapasitet til å oppdage og reagere på utbrudd av smittsomme sykdommer over hele verden. Det krever en styrking av helsesystemene, opplæring av en global arbeidsstyrke med nødvendig kompetanse og finansiering gjennom Verdens helseorganisasjon og andre instanser som kan mobiliseres i nødssituasjoner.

Verdensbankens nylig etablerte pandemifond vil spesielt kunne bistå lav- og mellominntektsland med å forebygge og håndtere helsetrusler. Etablering av en global beredskapsstyrke koordinert av Verdens helseorganisasjon vil kunne styrke denne organisasjonens kapasitet i en helsekrise og gi mer koordinert helseberedskap på tvers av landegrensene. Investeringer i beredskap vil gi en enorm avkastning, både i sparte menneskeliv og penger.

Vi må se på enhver utfordring som en mulighet til innovasjon.

Matproduksjonen må også styrkes. Klimaendringene gir mer ekstremvær som tørke og flom, og dette rammer jordbruket. Gjennom Gates Foundation og Norges bistandsmidler arbeider vi med tiltak for å forbedre jordkvaliteten, sikre tilgang til riktig gjødsel og utvikle og distribuere klimarobuste frø.

Forsyning av tilstrekkelig energi er en stor utfordring. Norge har økt naturgassproduksjonen for å redusere Europas avhengighet av russisk gass. Men den langsiktige løsningen for EU er å intensivere produksjonen av grønn energi, som havvind. Mulighetene er store. Innen 2050 planlegger ni land, inkludert Norge, å installere nok vindkraft fra Nordsjøen til å forsyne Europas 200 millioner hjem med elektrisitet.

Norge og Gates-initiativet Breakthrough Energy investerer i teknologiene som trengs for å få til den grønne omstillingen. Det gjelder teknologier som rent hydrogen, langvarig energilagring i form av batterier, grønn produksjon, overføringsløsninger og mye mer. Denne omstillingen krever offentlig finansiering, men det er ikke nok.

Vi må mobilisere privat sektor og få mest mulig ut av offentlig-private partnerskap. Organisasjoner som Global Energy Alliance for People and Planet støtter innføringen av fornybare energiløsninger i fremvoksende økonomier som India, Nigeria, Sør-Afrika og Indonesia.

Målrettede investeringer for å drive frem innovasjon vil kunne gi en dramatisk forbedring innen energi-, mat- og helsesikkerhet. Vi trenger sterkere og mer effektive partnerskap, vi må jobbe i langt større skala og endringene må skje mye raskere.