Globale og geopolitiske endringer står høyt på agendaen for statseide selskaper

Urolighetene i verden og de store og globale utfordringene vi står overfor påvirker i høyeste grad Norge. De angår og påvirker oss alle, både som enkeltindivider og som næringslivsaktører, og også som eiere.

De grunnleggende rammene for statens eierskapspolitikk ligger fast. Det har tjent oss godt over lang tid, og slik skal det også være fremover. Samtidig må vi videreutvikle og tilpasse tenkningen rundt det statlige eierskapet og forventingene staten som eier har, slik at de passer den tiden vi lever i, og bidrar til å nå statens mål som eier.

Verden i er i endring. Tema som klima og natur og geopolitisk usikkerhet har i dag en helt annen betydning enn tidligere. Selskapenes mulighet til å lykkes fremover er avhengig av at de håndterer slike forhold på en god måte.

I dag arrangerer vi den årlige eierskapskonferansen. Her skal statlige selskaper og andre aktører dele av sine erfaringer om hvordan globale og geopolitiske endringer virker inn på selskapene, slik at vi kan lære av hverandre.

Det statlige eierskapet er stort og mangfoldig. Staten er eneeier i mange selskap, og eier i alt fra ledende børsnoterte selskaper til forskningsinstitutter, scenekunstinstitusjoner, investeringsselskaper, helseforetak og selskaper som forvalter viktige naturressurser. Dette er selskaper som leverer viktige varer og tjenester til samfunnet, og som gir store utbytter til staten. Utbyttene kommer hele samfunnet til gode, og gjør det mulig å blant annet investere i det norske velferdssamfunnet.

I den nye eierskapsmeldingen vi la frem i fjor høst, styrket vi blant annet forventningene til selskapenes rapportering på bærekraft og klima. I årets eierrapport rapporterer totalt 60 av 69 selskaper på klimautslipp. Telenor og Posten har satt vitenskapsbaserte klimamål. Det vil si mål som er i tråd med det klimavitenskapen anser som nødvendig for å nå Parisavtalens mål. De inviterte andre selskaper med statlig eierandel og relevante departementer til en fagsamling om dette tidligere i vår for å dele av sine erfaringer. Slik erfaringsdeling og læring er et godt eksempel på hvordan vi må jobbe sammen for å løse utfordringer.

Men også andre selskaper tar grønnere beslutninger: Baneservice skal skifte ut dagens maskinpark til mer klimavennlige maskiner. Det betyr at de både reduserer egne utslipp, og bidrar til å utvikle et marked for slike maskiner. Hydro holder på å utvikle ny og utslippsfri teknologi for sine smelteverk, og kan allerede i dag produsere nesten helt utslippsfritt gjennom resirkulering. Og hos Mesta er det maskiner på tomgang som står for mye av klimagassutslippene. Men det har de nå klart å gjøre noe med. Gjennom et digitalt styringssystem av maskinene har de redusert tomgangskjøring med hele ti prosent, sammenlignet med året før.

Mange er på riktig vei. Og det er viktig. For Norge står overfor store oppgaver fremover. Vi kjenner fortsatt på etterdønningene etter koronapandemien, og ser en økende proteksjonisme flere steder i verden. Krigen i Europa påvirker verdensøkonomien, truer matsikkerheten og hindrer arbeidet med å nå FNs bærekraftsmål. Og ikke minst tiltar vår tids største utfordring, klima- og naturkrisen, stadig i styrke og intensitet.

Alt dette er krevende og utfordrende, og det er ikke gjennom den statlige eierskapspolitikken vi skal løse alle utfordringene. Men som langsiktige og fremtidsrettede eiere må vi tenke godt gjennom hva som skal til for at selskapene skal lykkes i en ny virkelighet, og også gripe mulighetene som oppstår. Det er nettopp det regjeringen har gjort, utviklet en eierskapspolitikk tilpasset fremtiden.