Norge styrker globalt pandemiarbeid

Norge går inn med såkornsmidler til en ny finansieringsmekanisme for å bedre global helseberedskap. Målet er å styrke alle lands mulighet for å forebygge, oppdage og respondere bedre i møte med nye infeksjonstrusler med fokus på land med svake helsesystemer og styrke globale og regionale samarbeid. Mekanismen etableres i Verdensbanken med tett tilknytning til Verdens helseorganisasjon og andre internasjonale og regionale organisasjoner. Første styremøte er 8.-9. september.

– Ingen land kan forebygge eller håndtere utfordringer som den vi nettopp erfarte med covid-19-pandemien alene. Denne felles sårbarheten viser behovet for felles løsninger. Det er ikke et spørsmål om den neste pandemien kommer, men når den kommer. Gjennom dette initiativet legger vi til rette for at virusutbrudd oppdages tidligere, varsles raskere og håndteres bedre, sier Tvinnereim.

Den nye finansieringsmekanismen opprettes basert på erfaringer om hva som ikke fungerte godt nok under covid-19-pandemien. Eksperter har lenge pekt på viktigheten av systemer for overvåking av nye infeksjonstrusler. Sykehus, primærhelsetjeneste og nasjonale folkehelseinstitutt må være beredt til å oppdage nye trusler og å sette i verk pandemitiltak raskt. Covid-19-pandemien viste hvor avgjørende det var å raskt utvikle effektive vaksiner, medisiner og tester. Smittevernsutstyr må være tilgjengelig. Da covid-19-pandemien rammet, var ikke land eller helsesystemer godt nok beredt. Verdens ledende globale helseinstitusjoner hadde heller ikke penger tilgjengelig til å finansiere risikobasert utvikling av eller innkjøp av vaksiner.

– Global helseberedskap er god egenforsikring, men det er også viktig i fattigdomsbekjempelsen. Det er de fattige som fortsatt lider mest på grunn av covid-19-pandemien, og prisen for å være uforberedt på neste pandemi er så alt for høy for folk i utviklingsland. Helsekriser har konsekvenser for fattigdom, matsikkerhet og utvikling, sier Tvinnereim.

Forsterker andre kriser

Covid-19-pandemien og andre helsekriser, med indirekte effekter på reise og handel, forsterker andre kriser og får konsekvenser for blant annet matsikkerhet og fattigdom, som igjen gir økt risiko for konflikt og ustabilitet. Samarbeid for å fremme løsninger på felles globale helseutfordringer er derfor viktig også i utenriks- og sikkerhetspolitikken.

– Rask og effektiv pandemihåndtering og bedre framtidig beredskap er en forutsetning for positiv sosial, økonomisk og politisk utvikling. Pandemien har vist hvordan store ulikheter i tilgang til vaksiner, tester og behandling øker forskjeller mellom rike og fattige land. Dette kan føre til mistillit mellom land og til multilaterale mekanismer, noe som får konsekvenser for utenriks- og sikkerhetspolitikken, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt.

Norge har gjennom pandemien hatt en lederrolle i det internasjonale arbeidet med å sikre likeverdig tilgang til vaksiner, medisiner, tester og beskyttelsesutstyr mot covid-19. Sammen med Sør-Afrika har Norge ledet fasiliteringsrådet i Access to Covid-19 Tools Accelerator (ACT-A). ACT-A vil utfases høsten 2022. Det er lærdom fra dette arbeidet Norge nå tar med seg inn i det nye pandemiinitiativet.

– Land må investere mer i pandemiberedskap. I tillegg trengs også bedre lokale, regionale og globale systemer for overvåkning av nye virus og bakterier, inkludert resistente mikrober. Norge jobber for å sikre et inkluderende styre i den nye mekanismen, med deltakelse fra lav- og mellominntektsland og sivilt samfunn, sier Tvinnereim.