Godkjenner ombygging av Draugen og Njord

– Prosjektet er et godt eksempel på hvordan industrien jobber sammen og finner løsninger for å få ned utslippene på norsk sokkel. Jeg er glad for å kunne godkjenne et prosjekt som gir store utslippskutt og som forlenger levetiden for Draugenfeltet. I tillegg skapes det arbeidsplasser og oppdrag for leverandørindustrien, sier olje- og energiminister Terje Aasland.

Tiltaket er beregnet til å gi årlige utslippskutt fra plattformene på om lag
330 000 tonn CO₂ og 1 770 tonn NO_X. Gjennom lavere framtidige utslippskostnader forventes prosjektet å bidra til forlenget produksjon og økt utvinning.

Forventede investeringer er i følge rettighetshaverne anslått til ca. 7,3 milliarder 2022-kroner. Inntektssiden ved prosjektet er i hovedsak knyttet til reduserte CO₂-kostnader, økt gassalg og forlenget levetid og økt utvinning fra Draugenfeltet. Samlet kraftbehov er beregnet til 80 MW. Det er ventet at driften med kraft fra land kan starte i løpet av første kvartal 2027.

Utbyggingen medfører betydelig aktivitet i forbindelse med utbygging og drift og gir inntekter og sysselsetting i norske bedrifter. Sysselsettingseffekter i Norge i anleggsfasen er beregnet til om lag 1 400 årsverk.

Departementet har samtidig gitt konsesjon til nettanlegget etter energi- og havenergiloven. Konsesjonen gir blant annet rett til å bygge og drive ny landstasjon i Straum i Åfjord kommune, og sjø- og jordkabel ut til plattformene.

Siden 2020 er det godkjent flere prosjekter som innebærer ombygging av eksisterende felt til drift med kraft fra land eller utbygging av nye felt med kraft fra land. Samtidig har tilgang på kraft og nettkapasitet blitt en større knapphetsfaktor i samfunnet enn før. Det neste året er det ikke ventet at selskapene vil ta investeringsbeslutning og søke om godkjenning av planer for ombygging til drift med kraft fra land.

Kostnadene og de tekniske mulighetene for utslippsreduksjoner ved omlegging til kraft fra land varierer fra felt til felt. Det samme gjør gjenværende forventet levetid for feltene. Hvordan kraftsystemet på land blir påvirket varierer også fra prosjekt til prosjekt. Regjeringen vil vurdere eventuelle nye prosjekter fra sak til sak, som tidligere. De aktuelle rettighetshavergruppene skal ha nær kontakt med relevante myndighetsorgan i arbeidet. Generelt vil det være vanskeligere for rettighetshaverne å beslutte, og få myndighetsgodkjent ombyggingsprosjekter til drift med kraft fra land fremover – blant annet fordi de kan ha uønskede følger for kraftsystemet.

Bakgrunn – Draugen- og Njordfeltene

Draugenfeltet ligger i den sørlige delen av Norskehavet og består av utvinningstillatelse 093, 093 B, 093 C, 093 D, 158 og 176. Feltet er bygd ut med en bunnfast betongplattform. Produksjonen startet i 1993. Operatør er OKEA med en deltakerandel på 44,56 prosent. De øvrige rettighetshaverne er Petoro AS (47,88 prosent) og M Vest Energy AS (7,56 prosent).

Njordfeltet ligger 30 km fra Draugen, i utvinningstillatelsene 107, 107 C og 132. Feltet er bygd ut med en flytende plattform (Njord A) med bore- og prosessanlegg, og lagerskipet Njord Bravo. Produksjonen startet i 1997. Operatør er Equinor med en deltakerandel på 27,5 prosent. Øvrige rettighetshaverne er Wintershall DEA Norge AS (50 prosent) og Neptune Energy Norge AS (22,5 prosent).

Rettighetshaverne i Draugen- og Njordfeltet har levert søknad om godkjennelse av plan for anlegg og drift (PAD), samt endret plan for utbygging og drift (PUD) for feltene etter petroleumsloven. Planene er knyttet til et fellesprosjekt om omlegging til tilnærmet hel og delvis drift med kraft fra land. Det er også søkt om konsesjon etter energi- og havenergiloven. Olje- og energidepartementet har i dag godkjent utbyggingsplanene og gitt konsesjon til prosjektet etter energi- og havenergiloven.

I 2020 innledet rettighetshaverne et samarbeid for å etablere en løsning for å forsyne plattformene på feltene med kraft fra land. Fellesprosjektet omfatter et landanlegg i Straum i Åfjord kommune for tilkobling til strømnettet, en kabel fra land til Draugen-plattformen, og en kabel videre derfra til Njord-plattformen. I tillegg innebærer prosjektet modifikasjoner på Draugen- og Njordplattformene for å klargjøre disse for kraft fra land. Prosjektet vil redusere utslippene, og dermed CO₂- og NO_x-utslippskostnadene på feltene ved å erstatte drift med gassdrevne turbiner med drift med kraft fra land.

Les mer: 

• Godkjenning av plan for anlegg og drift for kraft fra land til Draugen og Njord, endret plan for utbygging og drift av Draugen og endret plan for utbygging og drift av Njord
• Konsesjon etter energi- og havenergiloven