Graseng er et effektivt karbonlager

– Både regjeringen og landbruksnæringen har ambisjoner om å gjøre jordbruket mer effektivt og klimatilpasset. For å nå klimamålene trenger vi mer kunnskap om hvordan vi kan forvalte matjorden vår på en mer bærekraftig måte, sier landbruks- og matminister Sandra Borch.

Skog, myr og eng er de største karbonlagrene

Det er vesentlig mer karbon i landjorda enn i atmosfæren. I Norge er det skog, myr og eng som har de største karbonlagrene. I store deler av verden har karboninnholdet i jord gått ned, mye som følge av intensive jordbruksmetoder. Engarealer utgjør mer enn halvparten av jordbruksarealene i Norge. Bedre kunnskap om lagring av karbon i eng kan derfor være et viktig klimatiltak.

Hvordan  dyrke eng og samtidig ta hensyn til karbonlagring

I prosjektet «Carbon storage» har forskerne undersøkt mengden jordkarbon i grasarealer på ulike dybder, fra 0 til 60 cm ned i jorden. De har også samlet inn tester fra arealer som driftes ulikt, enten enger som pløyes jevnlig (3 eller 6 år) eller som ikke har vært pløyd på 25 og 45 år. Formålet med prosjektet var å gi kunnskap om hvordan vi kan dyrke og forvalte eng, samtidig som vi tok hensyn til karbonlagring for å redusere klimagassutslipp. Resultatene viste at det ikke var nevneverdige forskjeller på innhold av jordkarbon i eng uten pløying og i eng med regelmessig fornying. Det var imidlertid noe mer karbon i de øvre jordlagene (0 – 20 cm) i eng som ikke hadde vært pløyd på 45 år.   

Prosjektet avsluttes i i 2022 og  har vært finansiert av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri, samt flere næringsaktører og statsforvaltere. NIBIO ledet prosjektet i samarbeid med NMBU, Sveriges lantbruksuniversitet (SLU), Norges Bondelag, Norsk Landbruksrådgiving og Agromiljø.

• Les mer om prosjektet hos NIBIO

Regjeringen ønsker å øke karbonlagringen i matjord

Regjeringen følger opp klimaavtalen med jordbruket, hvor jordbruket har forpliktet seg til å redusere utslipp og øke opptak av klimagasser med 5 millioner tonn CO₂ i perioden 2021-2030. Regjeringen ønsker å sørge for mer bærekraft i landbruket gjennom økt bruk av utmarksbeite, setring, klimatilpassing og investering i jord. Å bevare og øke karbonlagrene i matjord vil være viktig for å innfri klimaavtalen og andre mål i jordbrukspolitikken.