Gratis kjernetid i barnehagen gir bedre leseferdighet på 8. trinn

– Forskningen er tydelig på at gode barnehager gir bedre integrering, bedre språkkunnskaper og en god start for alle barn. Derfor er en av våre viktigste satsinger å få flere barn i barnehagen, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap).

Stoltenberg II-regjeringen startet opp forsøk med gratis kjernetid i barnehage i utvalgte oslobydeler fra 2006. Fire- og femåringer i de utvalgte bydelene fikk tilbud om 20 timer gratis kjernetid i uken.

Forskerne har fulgt utviklingen tilelever med innvandrerbakgrunn født i perioden 2004-2007 som hadde tilbud om gratis kjernetid da de var små. Resultatene til disse barna blir sammenlignet med resultatene til barn som ikke hadde tilbud om gratis kjernetid, før og etter at tilbudet ble innført. Studien finner flere positive resultater når elevene har tatt nasjonale prøver på 8. trinn:

• De oppnår bedre mestring på den nasjonale leseprøven enn elever med innvandrerbakgrunn som ikke hadde tilbud om gratis kjernetid, sammenlignet med tidligere årskull fra samme bydeler.
• Barn i familier med lav inntekt, og hvor mor ikke jobber, ser ut til å ha størst utbytte av gratis kjernetid. Det viser seg både i lese- og regneferdighetene på 8. trinn.
• Gutter har aller størst utbytte når det gjelder lesing.

To tidligere SSB-rapporter viste at de samme gratis kjernetid-elevene gjorde det bedre på kartleggingsprøver på 1.-3. trinn og på nasjonale prøver på 5. trinn.

Resultatene støtter tidligere forskning som viser at barnehage er særlig gunstig for utviklingen til barn fra familier der foreldrene har lav utdanning og lav inntekt.

Færre innvandrere bruker barnehagen

Gratis kjernetid-ordningen er videreutviklet til å bli en nasjonal ordning for alle barn i alderen 2-5 år fra familier med lav inntekt, men fortsatt går færre minoritetsspråklige barn i barnehagen. Mens 95 prosent av barn som ikke er minoritetsspråklige, går i barnehage, gjelder dette 85 prosent av de minoritetsspråklige. Ser man på 1-2-åringer er forskjellen enda større, med henholdsvis 90 prosent mot 70 prosent.

– Flere av de som ikke går i barnehage, er trolig blant de barna som ville hatt mest utbytte av det gode arbeidet med språk og inkludering som gjøres i barnehagene. Med flere barn i barnehage vil det også bli lettere for foreldrene å delta i arbeidslivet. Derfor vil vi fremover styrke satsingen på barnehage i områder som har utfordringer med integrering, språk og levekår, sier Brenna.

I tilleggsnummeret for statsbudsjettet 2022 foreslår den nye regjeringen å kutte maksprisen for barnehagen for første gang siden 2013. Det vil gjøre barnehage billigere for alle barnefamilier.

• Les rapporten