Spørsmål og svar om Grøtsund

Her kan du se opptak av folkemøtet i Tromsø 3. mai: https://www.youtube.com/watch?v=1SaqkVWp7yM

Geografi og lokalisering

Hvorfor skal allierte fartøyer komme til Tromsø?
Forsvaret av Norge er basert på støtte fra allierte land i krise og krig. For at denne strategien skal være troverdig og fungere i en krisesituasjon, er det nødvendig at allierte land opererer, trener og øver i Norge og i våre nærområder i fredstid. Denne aktiviteten er blant annet avhengig av at allierte fartøy har adgang til havner i regionen.

Rent geografisk har Tromsø en gunstig beliggenhet for å ta imot ubåter som opererer i de nordlige havområdene. Det er også lang tradisjon for at reaktordrevne militære fartøyer anløper havn i Tromsø-området. Fram til 2008 var det jevnlig anløp til Olavsvern. At det nå igjen åpnes for slike anløp i denne regionen er i samsvar med etablert praksis og i tråd med våre sikkerhetspolitiske behov.

Hvorfor kan ikke ubåtene anløpe Haakonsvern ved Bergen?
Fra norsk side er det av sikkerhets- og forsvarspolitiske hensyn ønskelig at våre allierte har aktivitet i nordområdene. Det er langt å gå til Bergen for å f.eks bytte mannskap eller få forsyninger, og vi ønsket derfor å ha en havn i nord som kan benyttes av allierte.

Hvorfor kan ikke ubåtene komme til havn ved Olavsvern, som tidligere?
Det er gjort en vurdering av hvilken havn i Tromsø-området som er mest hensiktsmessig, og konklusjonen var at Grøtsund havn var best egnet, blant annet fordi den har gunstige innseilingsforhold.

Er det aktuelt å bruke Olavsvern senere?
Det er ingen planer om å bruke Olavsvern for å ta imot reaktordrevne fartøyer, det er Grøtsund som er utpekt som havnen som skal brukes til dette.

Hvorfor har Tromsø kommunes sivile havn mottaksplikt for utenlandske ubåter?

Samferdselsdepartementet (SD) er ansvarlig for havne- og farvannsloven, og har konkludert med at Grøtsund havn har mottaksplikt. I et skriv til Forsvarsdepartementet (datert 20.10.2020) fastslår de blant annet at av formålene med havne- og farvannsloven er å ivareta nasjonale forsvars- og beredskapsinteresser. I utgangspunktet har Tromsø Havn plikt til å ta imot de amerikanske undervannsbåtene, så lenge ikke unntakene i havne- og farvannsloven § 27 kommer til anvendelse. Samferdselsdepartementet legger til grunn at Tromsø havn har infrastruktur og ellers er innrettet slik at havnen kan ta imot reaktordrevne undervannsbåter og dermed er forpliktet til å ta imot fartøyene. Det at et fartøy er et reaktordrevet undervannsfartøy er ikke i seg selv en grunn til å avvise fartøyet av hensyn til "miljøet eller for sikkerheten" i havnen. SD legger til grunn at dersom aktuelle fagmiljøer anser et anløp for forsvarlig, og fartøyet har fulgt alle fastsatte krav, vil det heller ikke være grunnlag for å avvise fartøyet av hensyn til miljøet eller hensyn til sikkerheten i havnen.

Vil slike anløp til Tromsø provosere Russland?
Russland er godt kjent med at Norge er medlem i NATO, og at trening/øving/aktivitet i nord sammen med våre allierte er en sentral del av vår sikkerhetspolitikk. Det er opp til norske myndigheter å bestemme hvilken alliert aktivitet vi ønsker å ha i Norge. Russland har ingen reell grunn til å bli provosert over dette, og de har selv betydelig militær aktivitet i dette området.

Risiko

Hvor stor er risikoen for ulykker?
Det er lite sannsynlig at en alvorlig reaktorulykke skal inntreffe, selv ved alvorlige hendelser som kollisjoner, grunnstøtinger eller brann om bord. Det er en rekke sikkerhetssystemer om bord for å sikre kontroll på reaktoren, sikre kjøling av den og stenge den ned i nødstilfeller. Besetningen om bord har også kompetanse til og ansvar for å håndtere alvorlige reaktorhendelser hvis de skulle oppstå. I tillegg er det en rekke barrierer som skal medvirke til at utslipp av radioaktive stoffer fra reaktoren til omgivelsene blir så små som mulig, også ved alvorlige hendelser. Det kan likevel oppstå situasjoner som er så alvorlige at skader på reaktoren og svikt i sikkerhetssystemer fører til reaktorhavari og utslipp av radioaktive stoffer til omgivelsene. Det har ikke vært hendelser med slike anløp i Norge. Det er således ut fra tidligere erfaringer lav sannsynlighet for at noe vil skje. Så langt vi kjenner til har det heller ikke skjedd alvorlige ulykker med vestlige reaktordrevne ubåter under anløp som har resultert i radioaktivt utslipp.

Norge har lang praksis for å ta imot reaktordrevne fartøy fra allierte nasjoner. Dette skjer nå først og fremst i en av Norges største byer, Bergen – på basen Haakonsvern. Dette skjer på en sikker måte, og basert på tilsvarende beredskapsplaner som nå ferdigstilles i Tromsø. Anløp av reaktordrevne fartøyer til havn i området med stor befolkningstetthet er altså ingen ny aktivitet i norsk sammenheng, og vi har gode rutiner for å ivareta sikkerheten.

Hva er en ROS-analyse?
En ROS-analyse er en risiko- og sårbarhetsanalyse der man kartlegger sannsynligheten for og konsekvenser av hendelser. Ved en kartlegging kan man prioritere risikoer og planlegge tiltak for å forhindre dem eller redusere konsekvensene dersom noe uønsket oppstår. 

Hva viser ROS-analysen?
ROS-analysen beskriver et utvalg av relevante scenarier knyttet til anløp av reaktordrevne fartøy, som kan oppstå både under transitt og ved havneopphold. Etter innspill fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) er det valgt å ta utgangspunkt i et referansescenario (nedsmelting av reaktoren), som er det verst tenkelige scenarioet. Sannsynligheten for at en slik hendelse oppstår er liten, men dersom den likevel skulle inntreffe, kan konsekvensene bli store både for mennesker og miljø. ROS-analysen fremstiller disse konsekvensene, og beskriver hvilke sannsynlighetsreduserende tiltak som bør etableres for å redusere risikoen for at en atomhendelse skal inntreffe og hvilke tiltak som bør iverksettes for å redusere konsekvensene dersom en atomhendelse inntreffer.

Må hele Tromsø evakueres hvis det skjer noe?
Dersom atomhendelsen nedsmelting av reaktoren skulle inntreffe ved Grøtsund havn, vil det ikke være nødvendig å evakuere hele befolkningen i Tromsø. I Australia har myndighetene utarbeidet en -rapport som beskriver et referansescenario hvor er det anbefalt umiddelbar evakuering av mennesker i en sirkulær sone med radius 600 m rundt det reaktordrevne fartøyet.

Hvilke nasjoner kan potensielt/ faktisk benytte seg av anløp med reaktordrevne ubåter?
Først om fremst vil det være snakk om amerikanske ubåter. Det kan ikke utelukkes at også andre allierte land ønsker slike anløp til Tromsø, men p.t foreligger det ikke konkrete planer om dette.

Seiler ubåter med kjernefysiske våpen?
Norske myndigheter forutsetter at allierte ikke bringer atomvåpen inn i norsk farvann.

Norsk politikk vedrørende anløp til norske havner av fremmede krigsskip med atomvåpen ombord ble fastlagt med den såkalte Bratteli-doktrinen fra oktober 1975. Denne anløpserklæringen lød: «Vår forutsetning ved anløp av fremmede krigsskip har vært og er at atomvåpen ikke medføres ombord. Norske myndigheter regner med at så vel allierte som andre atommakter respekterer denne forutsetning.» Bratteli-doktrinen har ligget fast som norsk politikk i over 40 år, og har tjent Norge godt. Regjeringen ser ingen grunn til å endre denne linjen.

Merk at det som ofte omtales som «atomubåter» er reaktordrevne ubåter. At de er reaktordrevne viser til måten de er drevet – det betyr ikke at de har atomvåpen om bord.

Ansvar

Hvem godkjenner anløp?
Det er krav om konsesjon etter atomenergiloven for å gjennomføre anløp av reaktordrevne fartøy i indre farvann eller til havn i Norge. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, som øverste faglige organ for sikkerhetsspørsmål etter atomenergiloven, er innstillende og rådgivende fagmyndighet overfor Forsvarsdepartementet. På bakgrunn av DSAs innstilling er det Forsvarsdepartementet som gir endelig konsesjon for anløp. For øvrig overvåker DSA radioaktivitet i miljøet og i anløpsområdene. DSA er også tilsynsmyndighet, og fører tilsyn med gjennomføringen av anløp ved behov.

Når et utenlandsk militært fartøy ønsker å anløpe norsk havn må angjeldende land også søke om diplomatisk klarering på vanlig måte, som alle utenlandske statsfartøyer.

Hvem har ansvar for befolkningens sikkerhet hvis noe skulle skje?
Ansvaret følger de vanlige linjene, altså at relevante sivile og militære myndigheter ivaretar sine respektive ansvarsområder. Den nasjonale atomberedskapen håndteres og samordnes gjennom Kriseutvalget for atomberedskap hvor både sivile og militære myndigheter sitter. Som vertskap for anløpet har Forsvaret ansvar for at alle deler av vilkårene for konsesjon for anløpet er oppfylt. Dette innebærer mottaksplaner, sikkerhetsopplegg, fysisk sikring av havnen og beredskapsplaner. Det vil bli etablert et midlertidig militært område rundt havnen så lenge anløpet varer.

Hvordan er beredskapen?
Både Tromsø kommune og de andre omliggende kommunene samt andre aktører som politiet og UNN utarbeider beredskapsplaner som dekker ulike hendelser som kan skje i tilknytning til anløpene. Disse beredskapsplanene er ikke bare viktige ved anløp fra militære fartøy, de er like viktige for å være forberedt dersom noe skulle skje ved sivile anløp.

På nasjonalt nivå har Kriseutvalget for atomberedskap ansvar for å vurdere situasjonen, beslutte konsekvensreduserende tiltak og gi råd og informasjon til andre myndigheter, media og publikum i den tidlige fasen under alvorlige reaktorhendelser. Statsforvalteren er Kriseutvalgets regionale ledd og skal sikre koordinering av atomberedskapsarbeidet i kommunene.

Er beredskapsplanene øvd?
Statsforvalteren i Troms og Finnmark arrangerte 23. april en såkalt table top øvelse for de regionale aktørene der planene ble øvd. Forsvaret vil også ha en feltøvelse før første anløp finner sted.

Med hvilke kapasiteter og klartider kan Forsvaret stille ved en eventuell hendelse?
Utover det personellet som har vakt i havneområdet vil Forsvaret kunne stille med de ressurser som til enhver tid er tilgjengelig og som etterspørres. Det vil avhenge av hvilken hendelse det er, og også eventuelt hva sivile myndigheter ber om støtte til. Forsvaret har for eksempel kapasiteter på CBRN-området (chemical, biological, radiological and nuclear weapons).

Anløp

Hvor ofte vil det komme anløp fra allierte reaktordrevne ubåter?
Antallet vil kunne variere betydelig fra år til år, avhengig av aktivitetsnivå, om det er større øvelser osv. Antallet vil være begrenset, og i snitt over flere år anslagsvis ca 5-6 ubåter pr år. I perioder der det ikke er anløp av reaktordrevne fartøyer vil Grøtsund industrihavn kunne benyttes til annen kommersiell virksomhet.

Hvem betaler for utgifter ved anløpene?
Fartøyene faktureres av havna ved anløp. Kostnadene knyttet til tilrettelegging av havna blir innarbeidet i den avgiften.

Hva er Forsvarets rolle ved anløp?
Forsvaret er vertskap for anløpet og har ansvar for at alle deler av vilkårene for konsesjon er oppfylt. Dette innebærer mottaksplaner, sikkerhetsopplegg, fysisk sikring og beredskapsplaner under anløpet. Forsvaret har ansvar for den innledende håndteringen fra norske myndigheters side hvis en alvorlig situasjon skulle oppstå.

Hva gjør Forsvaret med potensielle trusler mot atomubåtene, som terrorisme og sabotasje?
Det er etablerte rutiner og prosedyrer for sikring av allierte militære fartøyer og annen alliert militær aktivitet i Norge. Det vil være omfattende vakthold og sikkerhetstiltak rundt anløp av reaktordrevne fartøyer. Vi kan naturlig nok ikke gå inn på nøyaktig hvordan dette vil bli gjennomført.

Når vil ubåtene ankomme?
Forsvaret kommer ikke til å opplyse om anløp på forhånd, av hensyn til operasjonssikkerheten. Når ubåtene ligger til havn vil de være synlige.

Hvilken type ubåter vil ankomme?
Vi kommer ikke til å gå ut med type ubåt eller andre spesifikasjoner på forhånd.

Hvorfor ikke?
Det er ikke ønskelig å informere om forhold som kan gi innsikt i fartøyenes seilingsplaner og operasjonsmønstre.

Hvor mange reaktordrevne ubåtanløp har det vært til Tromsø hittil i år (ikke til havn)?
Per 19. april har det vært to til norsk territorialfarvann i nord.

Hvorfor ønsker ubåtene å gå til havn (i stedet for ute i farvannet som før)?
Ubåtene ønsker å gå til havn blant annet for å kunne bytte mannskap og få om bord ny proviant – for eksempel kan det være fint å få om bord noe ferskvare som grønnsaker etter en lang periode til havs. Det kan også være snakk om personell som må i land som følge av medisinske årsaker (benbrudd el.) For å få til dette på en trygg og praktisk måte er det mer hensiktsmessig å gjøre dette fortøyd i havn, og ikke ute til havs, med tidvis mye vær, vind og sjø. Vi ønsker å tilby våre allierte en praktisk og trygg havn for å løse slike gjøremål.

Har anløpene konsekvenser for annen båttrafikk rundt Tromsø?
Havna i Grøtsund vil kunne brukes av andre når ikke de allierte fartøyene er der.

Når ubåten skal inn til havn vil den være fulgt av los og eget eskorte fartøy slik at den er godt synlig for annen trafikk.

Les mer her:

https://dsa.no/atomsikkerheit-og-kjernekraft/anlop-av-reaktordrevne-ubater

Spørsmål og svar fra DSA

Mer informasjon fra Forsvaret:

https://www.forsvaret.no/aktuelt-og-presse/aktuelt/grotsund