Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2023 – foreløpig rapport

• Les foreløpig rapport (kortversjon) fra TBU
• Les foreløpig hovedrapport

For de største forhandlingsområdene samlet har utvalget foreløpig beregnet årslønnsveksten fra 2021 til 2022 til 4,1 prosent.

Årslønnsveksten fra 2021 til 2022 i industrien samlet i NHO-området er foreløpig beregnet til 4,0 prosent, mens frontfagsrammen ble anslått til 3,7 prosent ved hovedoppgjøret i 2022. Årslønnsveksten er foreløpig beregnet til 3,5 prosent for industriarbeidere og til 5,0 prosent for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter. For Industrioverenskomsten - Verksted, som utgjør 40 prosent av industriarbeiderne, er årslønnsveksten for 2022 foreløpig beregnet til 3,7 prosent. Årslønnsveksten fra 2021 til 2022 er foreløpig beregnet til 3,7 prosent i Virke-bedrifter i varehandelen, 5,0 prosent i finanstjenester, 4,0 prosent i Spekter-bedrifter utenom helseforetakene, 4,5 prosent i helseforetakene, 4,4 prosent for ansatte i staten og 3,7 prosent for ansatte i kommunene.

Utvalget anslår nå en konsumprisvekst på 4,8 prosent fra 2022 til 2023. Usikkerheten for 2023 er spesielt knyttet til krigen i Ukraina og effektene dette har på energipriser og kronekursen. Utvalget vil legge fram et nytt anslag for prisveksten 13. mars.

I prisprognosen er det forutsatt at ordningen med redusert elavgift gjelder i 1. kvartal 2023. I tråd med regjeringens forslag er det lagt til grunn at strømstøtte til husholdningene fra 1. september skal basere seg på spotprisen time for time, og at det fra 1. juni blir 90 prosent fradrag på spotpris over 70 øre/kWh hele året, med et månedlig forbrukstak på 5 000 kWh. I tråd med gjeldende ordning er det lagt til grunn at satsen er 90 prosent fram til utgangen av mars, og 80 prosent i april og mai.

Lønnsoverhenget til 2023 er foreløpig beregnet til 1,3 prosent for industriarbeidere, 2,1 prosent for industrifunksjonærer og 1,7 prosent for industrien samlet i NHO-området. For de største forhandlingsområdene varierer anslagene fra 1,0 til 2,2 prosent.

For lønnstakere under ett viser foreløpige tall fra nasjonalregnskapet at veksten i gjennomsnittlig årslønn fra 2021 til 2022 var 4,4 pst. Lønnstakere med en slik årslønn og lønnsvekst, har fått en nedgang i reallønn etter skatt på 1,0 prosent fra 2021 til 2022. Tilsvarende var reallønnsnedgangen etter skatt innen de store forhandlingsområdene mellom 1,1 og 1,7 prosent. Ulikhet i inntekt etter skatt i yrkesbefolkningen økte fra 2020 til 2021, i hovedsak som følge av sterk vekst i kapitalinntektene. Også sett over en lengre periode er det en tendens til at ulikheten øker. Inntektsforskjellene i Norge er likevel mindre enn i de fleste andre land.

Målt med månedslønn for november måned var forskjellen i gjennomsnittlig lønn mellom kvinner og menn ifølge SSBs lønnsstatistikk om lag uendret fra 2021 til 2022. Når deltidsansatte inkluderes og lønnen er omregnet til heltidslønn, økte lønnsforskjellen noe. Regnet på denne måten var kvinners lønn 87,6 prosent av menns lønn i november 2022, mot 87,9 prosent i november 2021. Denne økte forskjellen må blant annet ses i sammenheng med at sene oppgjør for 2022, som følge av streik, ikke fanges opp av lønnsstatistikken. Dette berører særlig undervisnings- og barnehageyrker der det jobber mange kvinner.

Gjennomsnittslønnen i den laveste desilen har økt med 2,3 prosent målt som årlig rate i de ti siste årene, mens veksten for alle arbeidsforhold har vært 3,2 prosent (inkludert lærlinger). I samme periode har gjennomsnittlig årsvekst i konsumprisindeksen vært 2,7 prosent. Siden personer vil kunne bevege seg mellom lønnsgrupper i perioden, kan ikke utviklingen i lønnsfordelingen si noe direkte om lønnsutviklingen for den enkelte.

Gjennomsnittlig lønnsvekst eksklusive opsjons- og naturalytelser fra november 2021 til november 2022 var 6,9 prosent for administrerende direktører i privat sektor i alt, 9,6 prosent i industrien, og 4,4 prosent for toppledere og administrerende direktører i offentlig forvaltning. Lønnsveksten for alle heltidsansatte lønnstakere var 4,7 prosent i samme periode. Gjennomsnittlig årlig vekst fra 2017 til 2022 var 4,1 prosent for administrerende direktører i privat sektor i alt, og også for toppledere og administrerende direktører i offentlig forvaltning. I samme periode økte lønningene for administrerende direktører i industrien med 4,6 prosent i gjennomsnitt per år. For heltidsansatte lønnstakere under ett steg lønnen med 3,3 prosent i gjennomsnitt per år i samme periode.

Lønnsdannelsen i Norge bygger på frontfagsmodellen, som kan beskrives ved at konkurranseutsatt næringsliv (frontfaget) forhandler først, og dernest danner utfallet herfra en norm for lønnsveksten i de forhandlingsområdene som følger etter. Modellen bidrar på den ene siden til å sikre at lønnsveksten i frontfaget er tilpasset frontfagets lønnsevne, dvs. utviklingen i produktivitet og relative priser i konkurranseutsatt næringsliv, og på den andre siden til at frontfaget er konkurransedyktig i kampen om arbeidskraften med skjermet sektor. Modellen og høy grad av koordinering i lønnsdannelsen bidrar samtidig til at verdiskapingen i frontfaget over tid fordeles jevnt mellom arbeid og kapital, at brede grupper får en likeartet lønnsutvikling over tid, og til en tilstrekkelig stor konkurranseutsatt sektor og dermed langsiktig balanse i utenriksøkonomien.

Lønnskostnadenes andel av faktorinntektene er en sentral indikator for utviklingen i lønnsomheten og for fordelingen av verdiskapingen. Lønnskostnadsandelen i industrien varierer som følge av konjunkturbevegelser, men har likevel vært rimelig stabil over tid. Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall var lønnskostnadsandelen i norsk industri i 2022 på 78 prosent, men med stor variasjon mellom ulike områder. Til sammenligning har gjennomsnittet de siste ti årene vært i underkant av 83 prosent, mens gjennomsnittet de siste 20 årene har vært rundt 80 prosent. Råvarebasert industri (produksjon av metaller, kjemiske råvarer, oljeraffinering mv.) doblet driftsresultatene fra 2021 til 2022 etter stor prisvekst på eksportmarkedene.

Relative timelønnskostnader mellom norsk industri og industrien hos handelspartnerne i EU målt i felles valuta anslås å ha økt med 2,2 prosent i 2022. Timelønnskostnadsveksten i norsk industri anslås å ha vært på linje med industrien hos våre handelspartnere i EU, men en styrking av kronen mot EU-valutaene bidro til at timelønnskostnadene i norsk industri målt i felles valuta økte. For handelspartnerne i EU foreligger det bare tall til og med 3. kvartal 2022. Anslaget er derfor usikkert. Prisutviklingen bidrar til usikkerhet om den videre lønnsutviklingen hos handelspartnerne.  

Industriens kostnadsmessige konkurranseevne ble svekket fra 2000 til 2013, men bedret seg deretter frem til 2020. Både svekkelsen frem til 2013 og bedringen i årene etterpå må ses i sammenheng med utviklingen i kronekursen. De to siste årene har imidlertid en styrking av kronen bidratt til at vel 7 prosentpoeng av bedringen fra 2013 til 2020 er blitt reversert. Gjennomsnittlige timelønnskostnader i norsk industri var i 2022 anslagsvis 25 prosent høyere enn et handelsvektet gjennomsnitt av våre handelspartnere i EU, 27 prosentpoeng lavere enn i 2013 og 9 prosentpoeng høyere enn for to år siden. At timelønnskostnadene er høyere i norsk industri enn i industrien hos våre handelspartnere, reflekterer norsk økonomis høye produktivitet og inntektsnivå. 

I 2022 var norsk økonomi preget av gjeninnhenting etter pandemien og kraftig prisstigning, spesielt på energivarer. Fra 2021 til 2022 økte bruttonasjonalproduktet (BNP) for Fastlands-Norge med 3,8 prosent. Aktiviteten har siden mars vokst moderat. Det var også en betydelig økning i sysselsettingen, mens arbeidsledigheten gikk ned i fjor.

Framover venter Norges bank, Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå at veksten i norsk økonomi vil bremse opp og at arbeidsledigheten vil øke. Samtlige påpeker at utsiktene for norsk økonomi er mer usikre enn normalt. Norges Banks rentebane fra desember i fjor signaliserte at styringsrenten ville heves til 3 prosent i mars og holdes på dette nivået ut året.

Tabell 1. Årslønnsvekst i 2021 og 2022 og lønnsoverheng til 2023 i noen forhandlingsområder

	Lønnsvekst i prosent fra året før		Anslått lønnsoverheng til 2023, prosent1
	2021	Anslag 20221
NHO-bedrifter i industrien i alt	3,1	4,0	1,7
- Industriarbeidere	2,8	3,5	1,3
- Industrifunksjonærer	3,1	5,04	2,1
Virke-bedrifter i varehandel	4,72	3,72	1,5
Finanstjenester	3,7	5,0	1,8
Statsansatte	2,8	4,45	1,3
Kommuneansatte	2,6	3,7	1,3
Spekter-bedrifter utenom helseforetakene	2,9	4,0	1,0
Helseforetakene	3,6	4,53	2,2

¹ Foreløpig beregning.

² Bonusutbetalinger trakk årslønnsveksten i varehandel opp med 1,4 prosentenheter i 2021. Lavere andel unge arbeidstakere trakk årslønnsveksten opp med om lag 0,2 prosentpoeng) i 2021, mens utbetaling av uregelmessige tillegg trakke opp med ¼ prosentpoeng. Samlet sett gikk virkningene av redusert bonusutbetaling (minus 0,5 prosentpoeng), økte uregelmessige tillegg og lavere andel unge arbeidstakere om lag i null i 2022.

³ Lønnsveksten påvirkes av at deler av 2021 oppgjøret er utbetalt og registrert i 2022. Sammensetningseffekter som følge av økt andel legeårsverk bidrar også til økt lønnsvekst..

⁴ Økte utbetalinger av bonus trekker foreløpig lønnsveksten for funksjonærer opp med 1,5 prosentpoeng

⁵ Ser man bort fra endringen i faste og variable tillegg reduseres lønnsveksten med 0,5 prosentpoeng i 2022.