Hans Majestet Kongens tale til det 169. Storting ved dets åpning

Regjeringens mål er at folk skal få bedre råd.

Arbeidstakere har knapt hatt vekst i reallønnen siden 2015. De siste årene har energikrise, krigen i Ukraina og kraftig prisvekst bidratt til at folk har fått dårligere råd.

Nå er vi ved et vendepunkt i økonomien.

I år ser det ut til at arbeidstakere vil få reallønnsvekst. Prisstigningen er på vei ned. Lønnsoppgjøret er godt. Inntektsskatten for de med lave og middels inntekter reduseres. Stipendene i videregående opplæring, studiestøtten, pendlerfradraget og fagforeningsfradraget øker.

Barnefamiliene får rimeligere barnehage, gratis kjernetid i skolefritidsordningen og økt barnetrygd. Regjeringen legger til rette for at alle barn og unge skal ha like muligheter til å delta i kultur, idrett og fritidsaktiviteter.

Alderspensjonistene og andre mottakere av trygd får et inntektsløft.

Å være i arbeid er viktig for å ha trygghet om egen økonomi. Det er også viktig for å unngå sosiale forskjeller. 145 000 flere har kommet i jobb de siste tre årene. Den registrerte arbeidsledigheten er lav, historisk og sammenlignet med andre land.

 

Trusselen fra organisert kriminalitet er stor i Europa. Også i Norge har flere blitt rammet av denne typen kriminalitet det siste året, særlig i Oslo.

Regjeringen styrker kontrollen ved grensene med flere tollere og bedre utstyr.

Politiet får en betydelig økning i budsjettet. Det gir mer synlig politi i gatene og mer ressurser til å bekjempe organisert kriminalitet. Regjeringen vil også gjøre det enklere å inndra utbytte av kriminalitet, enten det er penger eller gjenstander.

Barn og unge som begår kriminelle handlinger skal møtes med en rask reaksjon. Straffene for ungdom som begår kriminelle handlinger ble strengere fra 1. september. For å hindre nyrekruttering til kriminalitet, styrker regjeringen forebyggende arenaer for barn og unge.

 

Mange sektorer opplever knapphet på arbeidskraft. Regjeringen setter i perspektivmeldingen et mål om at 150 000 flere skal komme i arbeid frem mot 2030.

Målet følges opp på en rekke måter: Regjeringen styrker arbeidslinjen og gjør det enklere å kombinere trygd med arbeid.

1. august trådte en ny opplæringslov i kraft. Der erstattes retten til videregående opplæring med en rett til å fullføre med studie- eller yrkeskompetanse. Det vil gi flere i arbeid.

Regelverket for opptak til høyere utdanning er endret. Nå vil flere komme raskere i gang med høyere utdanning og i arbeid.

Regjeringens nye strategi for digitalisering legger til rette for frigjøring av arbeidskraft.

Over 80 000 ukrainske flyktninger er frem til nå bosatt ute i alle kommunene. Stadig flere av dem får arbeid.

 

Næringslivet i Norge går godt og lønnsomheten er høy. Bedriftene har de siste årene satt rekorder i investeringer og eksport. Regjeringen vil gjennom en forutsigbar og aktiv næringspolitikk legge til rette for videre vekst. I fiskeripolitikken vil regjeringen sikre en mer rettferdig og forutsigbar fordeling av fiskekvotene.

Norge har inngått en handelsavtale med India. Den vil gi norsk næringsliv store eksportmuligheter. Regjeringens satsning Grønt industriløft gir bedre rammebetingelser for industriprosjekter som kutter klimautslipp.

Jordbruksavtalen legger til rette for en kraftig inntektsøkning for bøndene. Avtalen vil bidra til økt selvforsyning av mat i Norge og mindre utslipp fra jordbruket. Det skjer blant annet gjennom vannmiljøtiltak rundt Oslofjorden.

Ny nasjonal transportplan tar også viktige skritt for å redusere klimautslippene og arealinngrepene. Regjeringen vil i statsbudsjettet legge frem en plan som vil vise hvordan Norge skal nå klimamålene i 2030.

Vi trenger mye mer kraft, mer nett og mer enøk i årene fremover. Vi skal erstatte fossil med fornybar energi og sikre tilstrekkelig kraft til lave priser. Regjeringen har sørget for et temposkifte i satsingen på havvind. De første områdene for en havvindpark på norsk kontinentalsokkel er tildelt. 

 

Regjeringen vil redusere både geografiske og sosiale forskjeller, slik at folk kan leve gode liv både i by og land.

Regjeringens mål er at flere skal bosette seg i distriktene. Økt bosetting er en sentral del av beredskapen vår og strategisk viktig, særlig i Nord-Norge. Regjeringen legger til rette for bosetting, blant annet gjennom gratis ferger, halverte flypriser på kortbanenettet og reduserte barnehagepriser. Desentraliserte utdanninger og avtaler om bygdevekst er blant tiltak som bidrar til aktivitet og næringsutvikling.

Det er avgjørende at kommunene har handlefrihet og ressurser til å løse oppgavene etter sine behov. I årene fremover blir det spesielt viktig å redusere sosiale forskjeller i byene og forberede kommunene på en tid med flere eldre og flere omsorgsoppgaver.

Neste år vil kommunenes inntekter bli økt betydelig. Samtidig vil inntektene bli jevnere fordelt mellom kommunene. Kommuner med lave skatteinntekter skal styrkes. Dette legger til rette for likeverdige tjenester for innbyggerne i hele landet.

 

De siste årene har læring, motivasjon og skolemiljø gått i feil retning. Regjeringen har lagt frem en melding om grunnskolen, med tiltak som skal snu den negative utviklingen.

Alle elever skal lære grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning tidlig. Skoledagen skal være preget av ro og konsentrasjon. Læreren er sjefen i klasserommet. Tydeligere regler for ro, orden og oppførsel vil gi mer læring og bedre trivsel. Skoledagen skal også bli mer praktisk, aktiv og variert i alle fag.

Utstyr til praktisk opplæring og lærebøker på papir er på vei tilbake i klasserommene. Samtidig styrker regjeringen skolebibliotekene og motiverer til mer lesing.

Mobiltelefoner i skoletiden hindrer læring. Utdanningsdirektoratet har kommet med en faglig anbefaling om ikke å bruke mobiltelefonen i timene og i friminutter. Regjeringen vil komme tilbake med forslag til en aldersgrense for bruk av sosiale medier.

 

Alle skal ha tilgang til gode helsetjenester av høy kvalitet når de trenger det. Regjeringen gjennomfører Ventetidsløftet og forbedrer sykehusøkonomien. Målet er en markant nedgang i ventetidene i 2024 og 2025.

Regjeringens arbeid med å styrke allmennlegetjenesten gir resultater. Stadig flere får fastlege. Tilgjengelige allmennleger har stor betydning for ventetidene i spesialisthelsetjenesten.

Gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse vil regjeringen jobbe for at flere skal oppleve god psykisk helse og økt livskvalitet. Det skal være lav terskel for å søke hjelp når man opplever psykiske plager eller lidelser. Derfor vil regjeringen styrke tilgangen til slike tilbud i kommunene og kapasiteten i psykisk helsevern.

 

De siste årene har regjeringen og Stortinget tatt mange valg for å bevare våre felles verdier, og for fremme trygghet, fred og solidaritet. Ikke minst som følge av krigene i Ukraina og Midtøsten.

Gjennom Nansen-programmet har et samlet Storting lagt til rette for at Norge gir betydelig militær, sivil og humanitær støtte til Ukraina. Vår støtte bidrar til å beskytte befolkningen fra russiske angrep og opprettholde samfunnskritiske funksjoner.

Regjeringen har lagt til rette for en betydelig styrking av Forsvaret. Norge har i år nådd NATOs to-prosentmål. Et samlet Storting kom også til enighet om en ny langtidsplan for forsvarssektoren, Forsvarsløftet. Langtidsplanen utbedrer svakheter i dagens forsvar. Planen styrker både sjøforsvaret, landmakten og luftvernet. Regjeringen har bidratt til økt produksjonskapasitet i norsk forsvarsindustri.

Regjeringen vil styrke den sivile motstandskraften i samfunnet og legger frem en egen melding om totalberedskap. Arbeidet med etablering av beredskapslagre for matkorn i Norge er i gang.

 

Pandemi, krig i Europa, energikrise, klima- og naturproblemer og høy prisvekst er noen av utfordringene vi møter på i dette tiåret. Sammen skal vi ta landet trygt gjennom urolige tider. Sammen skal vi bidra til stabilitet og demokrati i verden. Og sammen skal vi bidra til at Norge forblir et land med små forskjeller, høy tillit og sterke fellesskap.

Regjeringen ser frem til et godt samarbeid med Stortinget.

 

Jeg ber Gud velsigne Stortingets arbeid, og erklærer Norges 169. storting for åpnet.

Gitt på Det Kongelige Slott 20. september 2024

Under Vår hånd og riksseglet