Har fått mer kunnskap om kvalitetsvurdering i skolen

I dag overleverte utvalget som har sett på kvalitetsvurderingssystemet i skolen sin første delrapport. Rapporten gir et kunnskapsgrunnlag, og beskriver blant annet svakheter og styrker ved dagens system for kvalitetsvurdering i skolen. Først til høsten kommer utvalget med forslag til endringer.

Systemet for kvalitetsvurdering i skolen består av blant annet nasjonale prøver, kartleggingsprøver, brukerundersøkelser som elevundersøkelsen, og ulike internasjonale undersøkelser (se faktaboks).

• NOU 2023: 1 - Kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling i skolen

En felles beskrivelse

Regjeringen satte ned utvalget i fjor, fordi de ønsker å tenke nytt om hvordan vi måler kvaliteten i norske skoler, og hvordan vi driver kvalitetsutvikling. Dagens system er basert på offentlige utredninger gjennomført for over 20 år siden.

Det er blant annet mye debatt om nasjonale prøver, internasjonale undersøkelser og krav til dokumentasjon. For å gi en best mulig virkelighetsbeskrivelse, har det vært viktig at alle parter i skolen deltar og gjennomgår systemet sammen.

– Skal vi finne gode løsninger for hvordan vi skal ta skolen videre i riktig retning, må vi også bli enige om hvordan terrenget ser ut. Derfor er jeg glad for at dette utvalget, med partene i skolen, har gitt oss et kart som det er mulig å være enige om. Dette er et grunnlag for å diskutere mulige løsninger, sier Brenna.

– Kvalitetsvurderingssystemet har bidratt til å etablere et felles kunnskapsgrunnlag om skolen. Vi vet mye mer om viktige sider ved skolen i dag. Samtidig er systemet omfattende og uten klar avgrensning. Informasjonen oppleves også i varierende grad nyttig for de som jobber i skolen, sier utvalgsleder Tine Sophie Prøitz.

Dette viser rapporten

• I dag har elevene, foreldrene, lærerne, skolelederne, skoleeierne, de nasjonale myndighetene, forskere og offentligheten flere felles kilder til kunnskap om skolen og elevenes læring og trivsel enn før innføringen av kvalitetsvurderingssystemet. Det er en styrke at dagens system har bidratt til et felles kunnskapsgrunnlag om skolen, samtidig er det svært omfattende og dekker ikke godt nok ulike behov for informasjon og støtte til å drive kvalitetsutvikling.
• Utvalget har erfart at det ikke er enkelt å ramme inn og beskrive hva dagens kvalitetsvurderingssystem er, det er ikke tydelig hva som inngår eller om det kan betegnes som et eget system.
• Det er varierende kunnskap om de ulike delene av systemet. Fra kvalitetsvurderingssystemet ble innført i 2004 har det blitt endret, utvidet, innsnevret, evaluert og utbedret på forskjellige vis. Flere av prøvene, verktøyene og datakildene som inngår i systemet, som for eksempel nasjonale prøver og PISA er velkjente gjennom forskning, debatt og kritikk. Andre er mindre kjente, forsket på og diskutert. Det betyr at det er store variasjoner i kunnskapen som finnes om de ulike delene av systemet.
• Det som måles får oppmerksomhet. Der noen aktører påpeker at systemet gir informasjon om sentrale og viktige deler av det skolen skal bidra til, viser andre aktører til at systemet ikke ivaretar bredden av fagene i skolen. Utvalget ser at systemet kan bidra til målforskyvning i den forstand av skolene vier mest oppmerksomhet til ferdighetene og kompetansene som systemet måler og at skolens brede mandat ikke verdsettes i tilstrekkelig grad.
• Kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling i skolen har vært, og er et område preget av spenninger. Det er for eksempel spenninger knyttet til det som måles og det som ikke måles, mellom kontroll og utvikling, ansvarliggjøring og delegering, involvering og samarbeid og politiske forventninger. Det har vært viktig for utvalget å synliggjøre og anerkjenne de mest sentrale spenningene. Spenninger er også en naturlig del av utdanningsfeltet som gir grunnlag for videreutvikling og endring.
• De fleste elever opplever at de har et godt skole- og læringsmiljø preget av trivsel og støtte fra lærerne. Samtidig viser utvalgets gjennomgang at elevene opplever mer press relatert til skolen enn tidligere, og at det er en økning i mobbing. Det er flere unge nå enn før som ikke trives på skolen, og som oppgir at de kjeder seg og gruer seg til å gå på skolen.
• Et viktig grep for å utvikle gode skole- og læringsmiljøer er å inkludere elevene i spørsmål om kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling sammen med lærere, skoleledere, skoleeiere og andre relevante aktører. Utvalget mener det er positivt at forslaget til ny opplæringslov framhever at elevene har rett til medvirkning i alt som gjelder dem selv, i samsvar med alder og modenhet.
• Gjennomgangen viser at elever, lærere, foreldre, skoleledere, skoleeiere og nasjonale myndigheter har flere og til dels ulike behov. Et tydelig behov for et flertall av aktørgruppene er tid, kapasitet og kompetanse til å analysere og sammenstille informasjon fra prøver, verktøy og datakilder for å fortolke resultater og se dem i sammenheng. Dette behovet er større enn behovet for mer data. Behov for samarbeid, dialog og tillit mellom aktørene og innad i aktørgruppene blir også løftet frem i både forskning og i innspill fra sektoren som helt avgjørende for å lykkes med kvalitetsutviklingsarbeidet.

– Skolen skal både danne og utdanne, og har et mye bredere samfunnsmandat enn det som måles i dag. Da må vi diskutere hva vi velger å måle i skolen, og hvordan vi bør drive kvalitetsutvikling. Rapporten viser flere interessante spenninger og utfordringer, men det er for tidlig å konkludere før vi får utvalgets anbefalinger til høsten, sier Brenna.

Les rapporten som utvalget har levert, Kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling i skolen. Et kunnskapsgrunnlag,