Hatet skal ikke få fotfeste

Terror er ekstremismens ytterste konsekvens.

Norge har siden 2011 blitt rammet av tre terrorangrep som har krevd 80 menneskeliv. Familier og venner har blitt frarøvet sine kjæreste på grunn av hatefulle tankegods.

Enda flere må leve livene sine videre etter terror med fysiske og psykiske sår som aldri helt leges.

Ekstremisme er den fremste trusselen mot demokratiet vårt. Den kommer i mange former.

Det kan være aksept for vold for å nå politiske, religiøse eller ideologiske mål. Det kan handle om å avvise demokratiet og folks grunnleggende rettigheter, eller å så mistillit for å skape ustabilitet og politisk endring.

Ekstremister forenes som regel i troen på at egen overbevisning rettferdiggjør vold mot andre mennesker.

Mennesker som inngår i ekstremistenes fiendebilder fratas tryggheten og friheten vi har rett på i demokratiske samfunn, og skremmes til taushet.

Det kan vi aldri godta. Ekstremisme polariserer, og kan true med å destabilisere samfunnet. Derfor har regjeringen lagt fram en stortingsmelding om forebygging av ekstremisme.

Målet er å trygge friheten, demokratiet og samfunnet vårt.

Et av tiltakene er etableringen av et nytt nasjonalt senter for innsats mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

Senteret skal gi veiledning og støtte til kommuner i hele landet, formidle kompetanse og kunnskap om ekstremistiske fenomener og utviklingstrekk, og bistå i det forebyggende arbeidet til nasjonale, regionale og lokale aktører.

Lærere, NAV-ansatte, idrettsledere eller helsepersonell er eksempler på yrkesgrupper som kan komme i kontakt med mennesker som er i ferd med å radikaliseres.

Som enkeltmennesker kan vi også oppleve å bli bekymret for en venn eller en bror. Uansett om du er lærer, venn eller nabo skal du kunne henvende deg til senteret, og få råd og hjelp.

Det er snart 14 år siden 77 mennesker ble drept i terrorangrepet i regjeringskvartalet og på Utøya.

Angrepet 22. juli 2011 var politisk motivert, og rettet mot Arbeiderpartiet, AUF, ungdom på sommerleir og de som var på jobb for det norske demokratiet.

I 2019 opplevde Norge et nytt terrorangrep, med angrepet på Al-Noor moskeen og drapet i Bærum 10. august.

Ved 10-års markeringen av 22. juli, kom AUF med et tydelig krav: Samfunnet må gjøre mer for å forebygge ekstremisme.

Et tryggere samfunn krever at vi vet mer om hva som gir grobunn for radikalisering og ekstremisme og hvordan vi kan forebygge at det skjer.

Ekstremismekommisjonen (NOU 2024:3) ble oppnevnt som et resultat av at 22. juli-generasjonen – de overlevende selv – ba oss gå grundig til verks.

Kort tid etter at regjeringen oppnevnte Ekstremismekommisjonen, ble Norge rammet av et terrorangrep for tredje gang.

Terroren 25. juni 2022 var rettet mot skeive som feiret kjærligheten under Oslo Pride. To personer ble drept.

De siste årene har flere blitt dømt for andre terrorrelaterte handlinger, blant annet planlegging av terror, angrepsoppfordringer og deltakelse i en terrororganisasjon.

I sin årlige nasjonale trusselvurdering vurderer PST at det fremdeles er mulig at ekstreme islamister eller høyreekstremister vil forsøke å gjennomføre terrorangrep i Norge.

PST er bekymret for at stadig yngre personer radikaliseres, og at digitale plattformer er en sentral arena for dette. Det er et åpenbart faresignal som vi må ta på alvor.

Ekstremisme kan ha flere ansikter, men dem som rammes hardest av det voldelige hatet er ofte de samme.

Fiendebildene som danner seg i ekstreme tankegods bunner blant annet i rasisme, antisemittisme, muslimfiendtlighet, og hat mot skeive og transpersoner.

Sannheten er at voldelige og ekstremistiske holdninger bygger ned menneskeverdet, og korter ned veien til voldelige handlinger.

Vi vet alt for godt hva hatefulle holdninger kan føre til. Vi vet at voldelig ekstremisme er en vedvarende trussel. Vi vet at ny teknologi og sosiale medier utnyttes av ekstremister.

Vi vet at desinformasjon og konspirasjonsteorier kan påvirke tilliten vi har til hverandre, og tilliten til demokratiet.

Ikke alle kjenner på tilhørighet til et større fellesskap. Erfaring har vist oss at mange som radikaliseres sliter sosialt og økonomisk, eller har løs tilknytning til arbeidslivet.

Flere har opplevd omsorgssvikt, vært utsatt for vold eller andre traumer. De kan ha psykiske plager, lidelser eller rusproblemer.

Å ha det vanskelig i perioder i livet opplever de fleste av oss, uten at det fører til radikalisering. Men ulike livserfaringer kan likevel gjøre mennesker mer sårbare.

Ekstremistiske grupper kan fange opp denne sårbarheten, og tilby tilhørighet og alternative fellesskap, fysisk eller digitalt. Det er farlig.

Står vi maktesløse? Nei. Kan vi gjøre noe? Ja.

Forebygging er noe av det viktigste vi gjør. Effekten kan vanskelig måles, men vi vet at det koster for mye å la være.

Vi må gjøre det vi kan for å hindre at noen mennesker trekkes mot ekstremistiske ideologier og miljøer.

Regjeringen tror sterkt på velferdsstatens brede grep. Vi må sikre at barn får en god og trygg oppvekst, at vi møter fellesskap tidlig i livet, at du har medansvar som individ og menneske.

Med til sammen 45 tiltak, som favner om tidlig forebygging på samfunnets fellesarenaer og tiltak rettet mot tjenestene i den spisse enden, gjør vi et stort løft for det forebyggende arbeidet mot ekstremisme i årene som kommer.

For vi vet at arbeidet må skje på bred front.

Vi må hindre utenforskap og starte tidlig. Vi må unngå at vi kommer i situasjoner hvor mennesker faller utenfor og begår uhyrlige handlinger.

Hat avler hat, og motstand mot nye terrorangrep krever fysiske tiltak, men også at vi alle er villige til å forsvare det samfunnet vi vil ha, når andre truer det.

Da må vi bygge en demokratisk motstandskraft i befolkningen, slik at vi ikke gir etter for ideer som forfekter at noen mennesker er mindre verdt enn andre, eller at bruk av vold er akseptabelt.

Alle skal kunne leve frie og trygge liv.