Havet  - et felles anliggende som krever felles innsats

Kjære alle sammen – kjære venner av havet!

Jeg er så glad for å se god og bred oppslutning om møtet her i dag. Det er et tydelig tegn på at havet er et felles anliggende som engasjerer bredt.

Havet og den nøkkelen det er i vårt arbeid for å nå bærekraftsmålene, er noe jeg brenner for. Jeg hadde derfor sett fram til å delta gjennom hele møtet her i dag. Men slik ble det ikke. Når Stortinget kaller, er det som statsråd bare en ting å gjøre; å begi seg dit.

***

Vi befinner oss i en dypt tragisk og høydramatisk situasjon. En omfattende, folkerettsstridig angrepskrig pågår på vårt kontinent. Her og nå fortoner det meste seg smått i sammenlikning. Men vi kan likevel ikke tillate oss å ikke holde trykket oppe og oppmerksomheten rettet mot andre trusler og utfordringer. Selv om de beveger seg langsommere og mer i det stille.

De siste dagene har vi fått en god og en dårlig klima- og havnyhet.

La oss ta den gode først: Under FNs femte miljøforsamling som fant sted i Nairobi nylig, ble det vedtatt å starte forhandlinger om en rettslig bindende internasjonal avtale om plastforurensing, med mål om ferdigstillelse innen slutten av 2024.

Dette omtales som den viktigste internasjonale miljøbeslutningen siden Paris-avtalen. Norge har siden 2014 jobbet for sterkere globale forpliktelser for å redusere plastforurensing. Med høyt ambisjonsnivå og kort tidshorisont er det nå bare å sette i gang med forberedelsene mot første forberedende møte som skal finne sted før sommeren. Selve forhandlingsmøtene starter høsten 2022.

Den dårlige nyheten kunne vi lese i FNs nye klimarapport, som ble lansert i forrige uke og hvor det, ikke uventet, bekreftes at klimakrisen er en ulikhetskrise. Det er fattige land som bærer den største byrden og er mest utsatt for klimaendringene. De er mer sårbare for tørke, flom og stormer og for hvordan klimaendringene påvirker det marine miljø, bl.a. gjennom temperaturstigning og havforsuring.   

I Hurdalsplattformen slår regjeringen fast at vi vil forene klima - og utviklingspolitikken. Den siste ukens nyheter bekrefter at det er helt avgjørende å se disse politikkområdene i sammenheng.

***

For regjeringen er havagendaen høyt prioritert både nasjonalt og internasjonalt, i utenriks- så vel som i utviklingspolitikken. Å bidra til å sikre rene, sunne og produktive hav gjennom bærekraftig havforvalting, er av avgjørende betydning. Jeg har selv jobbet med havbistanden i min tidligere karriere i Norad, og vet hvordan det vi gjør lokalt og nasjonalt ligger til grunn for det vi fremmer globalt.

Det internasjonale havarbeidet bidrar også til gode rammevilkår og muligheter for norske havnæringer, og den norske havkompetansen bidrar til å levere på bærekraftmålene internasjonalt.

Havrettens vektlegging av alle staters plikt til å bevare det marine miljø og rett til å utnytte egne ressurser, ligger til grunn for norsk havpolitikk – både hjemme og ute.

Havbaserte klimaløsninger som havvind, grønn skipsfart, blå skog og akvatisk mat kan bidra til både utslippsreduksjoner og klimatilpasning.

***

Klimaendringene har konsekvenser for matproduksjon og matsikkerhet. De siste sju årene har antallet sultende i verden økt hvert eneste år. Det er en stille katastrofe som utspiller seg. Å bidra til styrket matsikkerhet er derfor en hovedprioritering i vår utviklingsinnsats.

For å nå bærekraftsmål 2 om å utrydde sult, er det avgjørende at også akvatisk mat inkluderes i matsystemene. Akvatisk mat bidrar også til å oppnå helsepolitiske og klimapolitiske målsettinger. Småskala fiske gir viktige bidrag til jobbskaping i utviklingsland, ikke minst for kvinner. Globalt står småskalafisket for over 90 prosent av  sysselsettingen innenfor fiskeriene.

Statsministeren nevnte kunnskapsprogrammet Fisk for utvikling (Ffu). Gjennom dette programmet støtter Norge samarbeidsland i arbeidet med å sikre bærekraftige fiskerier  og havbruk.

Hav for utvikling (Hfu) er et annet viktig kunnskapsprogram. Hovedformålet er å bidra til kapasitetsutvikling for en styrket, bærekraftig og inkluderende havøkonomi gjennom utvikling av bærekraftig havforvaltning i samarbeidslandene. Hav for utvikling er den viktigste norske bilaterale innsatsen for gjennomføring av havpanelets  hovedkonklusjon om 100 prosent bærekraftig havforvaltning av egne kyst – og havområder innen 2025, og oppfordring om det samme for øvrige kyststater innen 2030.

Vi skal fortsette vår internasjonale lederrolle og brede innsats på havområdet. Vi har lang erfaring med kunnskapsbasert helhetlig havforvaltning. Mye av den internasjonale innsatsen handler nettopp om å dele norsk kompetanse og erfaringer. Kunnskap vi ervervet oss gjennom år med prøving og feiling og hvor tverrsektorielt samarbeid har visst seg helt avgjørende. Mange av dere som er tilstede her i dag er helt avgjørende bidragsytere inn i disse programmene.

Gjennom havpanelet og FNs havforskningstiår (2021 – 2030) bidrar Norge til å  styrke det internasjonale samarbeidet og koblingen mellom kunnskap og politikkutvikling. Uten kunnskap - ingen bærekraftig helhetlig havforvaltning.

Det er behov for økt havforståelse både i befolkningen, i næringslivet, i forskningen, akademia, sivilt samfunn og blant politikere. Prosjekter som bringer sammen ulike grupper for kunnskapsformidling og erfaringsutveksling er derfor en viktig del av havforskningstiåret.

2022 er havets super-år. Endelig skal vi gjennomføre alle de utsatte havarrangementene fra de siste to årene. Og arenaene kommer nå på rekke og rad fremover. Først ute er Our Ocean konferansen på Palau. Der skal jeg selv delta og ser fram til å få mulighet til å treffe det internasjonale havmiljøet igjen.

FNs andre havkonferanse i Lisboa i slutten av juni er årets store høydepunkt. Fokus for konferansen er hvordan vi, basert på forskning, kunnskap og innovasjon kan øke innsatsen for å fremme bærekraftige hav og oppfølging av SDG 14, livet under vann. Jeg håper dere vil bruke disse mulighetene til å engasjere dere internasjonalt i dette viktige arbeidet.   

Ingen aktør eller land klarer å løse utfordringene havet står overfor alene. Derfor er denne samlingen så viktig. Formålet er å skape en god møteplass for oss som er engasjert på havfeltet, gi en samlet oversikt over havsatsingen og mobilisere bredt for mer samarbeid.

Jeg håper dere alle vil gå hjem etter dagens møte med masse inspirasjon og energi for å jobbe videre med dette viktige feltet!

Takk for innsatsen og lykke til med arrangementet!