Fra grønn til blå åker

Havets rolle er kanskje innlysende for oss nordmenn, men de mulighetene som havet rommer har til nå fått relativt liten oppmerksomhet på høyt internasjonalt nivå. Dette er i ferd med å endres. Årsaken finnes i viktige globale utviklingstrekk, ikke minst befolkningsveksten. I dag er vi 7,4 milliarder mennesker, men i 2050 kan vi bli opp mot ti milliarder, kanskje flere. Alle vil trenge sunn og god mat.

I dag kommer bare en ganske liten andel av maten i verden fra havet. Begrensingene på landjorden betyr at vi de nærmeste tiårene vil bli vitne til et globalt skifte. Den blå åkeren vil spille en stadig mer sentral rolle for verdens matproduksjon.

Vi vet at den globale skipsfarten vil fortsette å vokse i takt med verdenshandelen. Havet som kilde til fornybar energi vil bli enda viktigere i møte med klimautfordringene. Og det er all grunn til å tro at verdens enorme - og i stor grad uutforskede - havområder i fremtiden potensielt kan forsyne oss med mineraler og en rekke andre og fortsatt uoppdagede ressurser.

Samtidig øker kunnskapen – og bevisstheten - om de store miljøutfordringene havene står overfor. Overfiske, forurensing, forsøpling og forsuring truer selve livsgrunnlaget i havet – og dermed også menneskene som lever av det havet produserer.

En av fremtidens store utfordringer blir derfor å balansere behovet for økt produktivitet med behovet for sterkere beskyttelse av havets ressursgrunnlag. Dette er gjenspeilet i de nye bærekraftmålene som forplikter alle land til å sikre bærekraftig bruk og vern av verdens havområder innen 2030.

For å belyse de mange mulighetene og utfordringene dette medfører for Norge, tar regjeringen initiativ til den første stortingsmeldingen om havets rolle i norsk utenriks- og utviklingspolitikk. Meldingen, som legges frem våren 2017, er en del av regjeringens havstrategi og skal legge til rette for en norsk lederrolle i internasjonale havspørsmål.

Tre viktige dimensjoner i dette arbeidet:

• For det første, Norge kan spille enn nøkkelrolle i global matproduksjon. Norges store havområder er meget produktive i global målestokk. Vår lange kyst er godt egnet for produksjon av levende marine ressurser. Våre økosystembaserte forvaltningsmetoder er verdensledende. Norge eksporterer allerede et sjømatvolum som tilsvarer 36 millioner måltider hver dag. Et stort tall, men forutsetningene er gode for å øke produksjonen ytterligere, særlig innenfor havbruk, hvor vi de nærmeste tiårene også vil se oppdrett av nye arter og høsting av marine vekster.

Samtidig må vi ta vare på verdens villfiskbestander, og intensivere kampen mot overbeskatning og ulovlig fiske. En betydelig del av den globale veksten i sjømatproduksjon vil skje i utviklingsland. I mange av disse landene er sjømat direkte knyttet til matsikkerhet. Norge har unik erfaring og ekspertise, og kan bistå utviklingsland med å øke sin sjømatproduksjon og bærekraftig forvalte sine marine ressurser. Programmet Fisk for utvikling, lansert i fjor, er et av våre fremste virkemidler i dette arbeidet.

• For det andre, det er viktigere enn noensinne å jobbe for bedre havmiljø. Truslene som havet står overfor er mange, og verdenssamfunnet har ikke kommet langt nok i å løse dem.

Hvert år tilføres havet enorme mengder avfall og miljøgifter. Omfanget av plastforurensing i havet er urovekkende og problemet øker fra år til år. I Arktis har havforskerne funnet farlige mengder miljøgifter og mikroplast i en rekke dyre- og fuglearter.

• For det tredje, vi må sikre at det internasjonale systemet for styring og forvaltning av verdens hav er på høyde med de utfordringene vi står overfor. FNs havrettskonvensjon, ofte kalt havets grunnlov, sikrer forutsigbarhet og klarhet i mellomstatlige relasjoner i havspørsmål. Norge har god erfaring med at bærekraftig ressursforvaltning basert på havretten gir et solid fundament for internasjonalt samarbeid om bruk av marine ressurser. FNs havrettskonvensjon har vært viktig for utviklingen av havretten og forvaltningen av ressurser. Konvensjonen tydeliggjør at stater har både rettigheter og plikter og den skal fortatt utgjøre hjørnesteinen i norsk havpolitikk.

Norge er avhengig av havet. Dette er en avhengighet vi i stadig sterkere grad deler med verden for øvrig. Hvordan vi forholder oss til dette vil legge viktige føringer for vår fremtid.