Helse- og omsorgsminister Vestres helsetale for 2025

Ventetidsløftet

De regionale helseforetakene skal iverksette og gjennomføre tiltak i tråd med Ventetidsløftet innenfor områdene helsepersonell, innovasjon og samarbeid.

– Nye ventetidstall bekrefter at trenden er snudd. I desember 2024 var ventetid for påbegynt helsehjelp to dager kortere enn i desember 2023, mens ventetid for ventende var fem dager kortere. I trafikklyssystemet, der gult betyr at ventetidene er kortere enn året før, var alle nasjonale indikatorer gule i desember. Så er det fortsatt et godt stykke igjen til nivået i 2019 som er det målet vi har satt for ventetidene i løpet av 2025. Det betyr at arbeidet med å få ned ventetidene må forsterkes ytterligere i år, sier Jan Christian Vestre.

De regionale helseforetakene får derfor i oppdrag å:

• kartlegge kapasitet fra private aktører innen de fagområdene der volumene er størst og ventetidene lengst
• gjennomgå praksis med oppgavedeling og kontroller innenfor minimum de fem fagområdene med lengst ventetider og ventelister, med mål om å redusere antall unødvendige kontroller og sikre bedre pasientflyt
• forsterke arbeidet med å gå fra kalenderstyrt til brukerstyrt poliklinikk og ta i bruk digital hjemmeoppfølging. Brukerorganisasjonene skal involveres på egnet måte.
• iverksette effektive løsninger innenfor KI og IKT, særlig personellbesparende teknologier og tiltak som bedrer logistikk. De skal også legge til rette for erfaringsutveksling innad i og mellom regionene.

• Pressemelding om de nye ventetidstallene

En felles helsetjeneste

Regjeringen vil at alle i Norge skal ha tilgang til gode helsetjenester når de trenger det. Derfor er det viktig med en sterk offentlig, skattefinansiert helsetjeneste med god kvalitet, tilgjengelighet og kortest mulig ventetider.

– Målet vårt er dette: Norske pasienter skal oppleve sammenhengende pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåer i vår felles helsetjeneste, slik at det er hjelpen vi kan gi som kommer i fokus, ikke hvilket nivå som skal gi den, sier Vestre.

Kommuner og helseforetak må strekke seg mot hverandre for å skape sammenhengende og sømløse pasientforløp gjennom samhandling, samarbeid og bedre fordeling av oppgaver.

– Vi ønsker at kommuner og helseforetak setter i gang med pilotprosjekt og tar i bruk samhandlingspengene som regjeringen har bevilget. Og ta gjerne kontakt med oss om dere har gode idéer dere ønsker å prøve ut, for vi har dårlig tid. Som det står i Nasjonal helse- og samhandlingsplan må vi «prøve ut nye organiseringsformer», sier Vestre.

Med samhandlingstilskudd kan man blant annet etablere flere kombinerte stillinger, og bli flinkere til å se personellbehov i sammenheng og samarbeide om kompetanse, på tvers mellom sykehus og kommuner.

Rekruttere og beholde helsepersonell

Tilgang til kvalifisert arbeidskraft er én av de tre største utfordringene for helse- og omsorgstjenesten. Derfor skal helseforetakene arbeide aktivt med å ivareta medarbeidere på en god måte, i hele organisasjonen. Arbeid med faste, hele stillinger skal videreføres.

I oppdragsdokumentet fremmes seks forventninger til RHF-ene knyttet til helsepersonell for 2025:

• Faglig autonomi, tillit, medbestemmelse og utviklingsmuligheter
• Godt og trygt arbeidsmiljø
• Investere i fysiske fasiliteter og medisinsk utstyr
• God ansvars- og oppgavedeling
• Rekruttering og kompetanseutvikling
• Fange tidstyver

– Sykefraværet er for høyt. Det er i flere omganger stilt styringskrav overfor regionale helseforetak om å forsterke innsatsen for å redusere sykefraværet. Dette skjerpes nå ytterligere, og målsettingen at det skal jobbes med sikte på å komme ned på 2019-nivået fra før pandemien. Det betyr at de skal redusere sykefraværet med rundt 15 prosent. Det vil frigjøre omkring 1500 årsverk. Dette er et sentralt tiltak som kan bidra til å gi bedre tilgjengelig arbeidskraft og redusere innleie, sier Vestre.

De regionale helseforetakene får også i oppdrag å vurdere å utvikle felles indikatorer for HMS og arbeidsmiljø, og se det i sammenheng med oppdrag knyttet til pasientsikkerhetsindikatorer. Undersøkelsen ForBedring skal også brukes til mer overordnede regionale analyser og utviklingsarbeid. De regionale helseforetakene skal se til at resultatene fra den årlige ForBedringsundersøkelsen følges opp lokalt. Tillitsvalgte skal involveres på alle nivåer.