Hindrer muligheten for en tostatsløsning

Dette var også budskapet i Norges innlegg i Den internasjonale domstolen (ICJ) i dag.  

50 stater og tre internasjonale organisasjoner holder denne uken innlegg i ICJ om de folkerettslige konsekvensene av den israelske okkupasjonen. Domstolen er bedt om å vurdere en rekke viktige folkerettslige spørsmål, og konklusjonene vil danne en viktig del av grunnlaget for fremtidige fredsforhandlinger mellom partene. 

Ekspedisjonssjef Kristian Jervell og spesialrådgiver Rolf Einar Fife holdt Norges innlegg i domstolen.

Det var FNs generalforsamling som i 2022 ba ICJ vurdere de folkerettslige konsekvensene av den israelske okkupasjonen av de palestinske områdene, inkludert spørsmålet om den israelske okkupasjonen i seg selv må anses i strid med folkeretten.  

– Norge tar klart avstand fra israelske bosetteres fortrengning av og vold mot palestinere på okkupert land. Bosettingene er folkerettsstridige. Dette er slått fast i en rekke resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd, inkludert i resolusjon 2334 (2016), og i en tidligere rådgivende uttalelse fra ICJ om den israelske «muren» fra 2004. Den uretten palestinerne utsettes for, må stanse, sier Eide.

Utenriksministeren understreker at samtidig som verdens øyne er rettet mot den grufulle krigen i Gaza, er situasjonen også på Vestbredden, inkludert Øst-Jerusalem, svært alvorlig. I løpet av 2023 ble det opprettet 26 nye såkalte bosetter-utposter på Vestbredden, det høyeste antall noen gang. I tillegg godkjente Israel et rekordhøyt antall nye boenheter og 15 utposter som i utgangspunktet var ulovlige også i henhold til israelsk lov, ble erklært «lovlige». I 2023 gjennomførte den israelske regjeringen endringer i strukturelle og administrative bestemmelser, som har lagt til rette for økt utbygging og bosettingsaktivitet på Vestbredden. Palestinere fordrives fra sine hjem, som deretter blir ødelagt. Fjoråret var også det dødeligste året for palestinere på Vestbredden siden FN begynte registreringen. Det er stor grad av straffefrihet for voldelige bosettere. 

– Etter at Netanyahu-regjeringen kom til makten, har bosettingsvirksomhet i de okkuperte områdene økt. Etablerte bosettinger ekspanderer, og nye planer for veibygging mellom bosettingene presenteres og godkjennes. Blant annet bidrar dette til å befeste bosettingene og stenge ute og skyve vekk palestinske gjetere og landbruksarbeidere. Utbyggingene, samt volden fra ekstreme bosettere mot lokalbefolkningen, har økt betydelig siden 7. oktober, sier Eide.  

I det norske ICJ- innlegget ber Norge domstolen vurdere om okkupasjonen av de palestinske områdene må anses som de facto annektering, noe som i så fall vil være i strid med folkeretten.  
En gradvis israelsk overtakelse av stadig større deler av de okkuperte palestinske områdene, det at okkupasjonen har vart i så mange år, israelske planer om ekspansjon av nye bosettinger, israelernes kontroll over vann og andre viktige naturressurser, samt uttalelser fra israelske ledere om at en de facto annektering er et mål, er her faktorer som tilsier at domstolen bør vurdere dette.  

Det norske innlegget går videre inn på det historiske og folkerettslige grunnlaget for opprettelsen av staten Israel og forutsetningen om at det også skulle opprettes en palestinsk stat. 

– Det er avgjørende å få en avklaring på hvordan folkeretten skal forstås. Det vil ha en stor betydning for alle FNs medlemsland og deres handlinger og vurderinger i tiden som kommer, sier Eide.  

En rådgivende uttalelse fra ICJ om folkerettslige spørsmål er samtidig ikke det samme som en rettslig bindende dom. En slik uttalelse anses imidlertid som en autoritativ tolkning av folkeretten. 

– Vi forventer at alle parter respekterer uttalelsen fra det som tross alt er verdens øverste domstol. Hvordan enkeltstater konkret vil velge å følge opp Domstolens konklusjoner, gjenstår imidlertid å se, sier Eide.  

• Les hele det norske innlegget (PDF)