Historisk beslutning om nullutslipp for internasjonal skipsfart

-Avtalen er et gjennombrudd for omstillingen av skipsfarten. Det er et lyspunkt i klimakrisen vi opplever at det nå er full enighet i IMO både om klimamål og oppfølging. Jeg er tilfreds med arbeidet som er gjort i FNs Sjøfartsorganisasjon, hvor Norge har hatt en aktiv rolle med å lede klimaforhandlingene, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

- Enighet om en revidert klimastrategi vil bidra til å kutte utslipp fra internasjonal skipsfart, og det vil samtidig innebære nye næringsmuligheter for norsk maritim sektor. Nå bygges det et globalt marked og etterspørsel etter løsninger som norske aktører er klare til å levere, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran.

Skipsfart står for tre prosent av verdens klimagassutslipp, 80 prosent av verdenshandelen. De to siste ukene har det pågått intense forhandlinger i London om ny klimaavtale. Den skal sikre at skipsfarten bidrar til temperaturmålet i Parisavtalen, og når null utslipp i 2050. Norge har ledet forhandlingene.

I tillegg har IMO fastsatt nye retningslinjer for drivstoff i hele verdikjeden. Det er også vedtatt reviderte retningslinjer for å hindre begroing på skipsskrog og spredning av fremmede marine arter.

Den reviderte klimastrategien inneholder milepæler for reduksjon av totalutslippene fra internasjonal skipsfart i 2030 og 2040, på veien mot null utslipp i 2050. I løpet av de neste sju årene skal internasjonal skipsfart redusere totalutslippene med 20 – 30 prosent, sammenlignet med 2008. Videre skal mellom fem og ti prosent av energien brukt i skipsfarten være nullutslipp i 2030. Innen 2040 skal skipsfarten redusere utslippene med 70 – 80 prosent sammenlignet med 2008. 

-Målene for 2030 sikrer at vi får til et raskt skifte til de nødvendige løsningene for nullutslipp. Dette er viktig få at vi skal være på rett kurs mot målet om nullutslipp i 2050, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

Avtalen har en stram tidslinje for oppfølging. Innen 2025 skal medlemslandene enes om nye krav for skipsfarten. De skal sikre at målene for 2030, 2040 og 2050 nås. Partene er enige om å utvikle tekniske krav for reduserte utslipp fra drivstoffet. Det skal ta hensyn til utslipp i hele verdikjeden – fra vugge til grav. Videre er det enighet om å utvikle en prismekanisme for utslipp fra skipsfarten som skal fungere sammen med de tekniske kravene.

Norge har jobbet aktivt for å sikre en ambisiøs tidslinje for oppfølgingsarbeidet. Dette gir viktig og nødvendig forutsigbarhet både for medlemslandene og den maritime næringen, som skal gjennomføre omstillingen i praksis. Norsk maritim næring leder an i den grønne omstillingen globalt og har vært en tydelig stemme for et høyt ambisjonsnivå både på målsetninger og oppfølging.  

Miljøkomiteen vedtok også nye retningslinjer for vurdering av livssyklusutslipp fra drivstoff brukt i skipsfarten. Dette er et viktig verktøy for å sikre at utslippsreduksjoner i skipsfarten ikke fører til økte utslipp i andre sektorer som følge av produksjon av nullutslippsdrivstoff.

Norge har ledet arbeidet med revideringen av retningslinjene for å hindre spredning av fremmede arter via begroing på skipsskrog. Dette er en viktig del av oppfølgingen av Naturavtalen vedtatt i Montreal høsten 2022. Den peker på spredning av fremmede arter som en av hovedutfordringene vi må løse.