Næringsministerens innledning om frihandelsavtale med Storbritannia

                                                                                         *Sjekkes mot fremføring

Mange nordmenn har et nært forhold til Storbritannia gjennom litteratur og musikk, som feriedestinasjon, universitetssamarbeid, studiested eller gjennom en glødende fotballinteresse. 

Vi er knyttet til Storbritannia på mange måter.

Både i hverdagslivet, og i næringslivet.

Derfor har vi jobbet på spreng for å sikre at det kan fortsette slik, også etter Brexit.

*

Handel og markedsadgang er helt avgjørende for en liten og åpen økonomi som den norske.

Og avgjørende for vår fremtidige velferd.

Derfor er jeg stolt over å kunne presentere den mest omfattende og ambisiøse frihandelsavtalen Norge har inngått noensinne, selvsagt med unntak av EØS-avtalen.

Som statsministeren var inne på, er den forhandlet frem på rekordtid, midt i en pandemi, med digitale møter, og samtidig som EU og Storbritannia forhandlet om en egen avtale.

 Det har vært krevende, og embetsverket i mange departementer og flere etater har stått på dag og natt, helt frem til målstreken.

Mye har stått på spill.

*

22 prosent av all norsk eksport går til Storbritannia.

Norske varer er ettertraktet hos britene.

Det inkluderer olje og gass, fisk og sjømat og industrivarer.

Samtidig importerte Norge varer for 41 milliarder kroner fra Storbritannia, der industrimaskiner, elbiler og medisiner utgjør hoveddelen.

Dette er varer som er viktige for norske forbrukere og norsk verdiskaping.

Men frihandelsavtalen dreier seg om mye mer enn handel med varer.

Vi har jobbet iherdig med å få på plass en frihandelsavtale som dekker hele spekteret av økonomisk samhandling med Storbritannia.

*

Hvert år selger Norge tjenester til Storbritannia for 40 MRD kroner.

Storbritannia er blant de største enkeltmarkedene for norske skipsfartstjenester, ingeniørtjenester og finansielle tjenester.

I forhandlingene var vi også opptatt av å legge til rette for at britiske selskaper kan fortsette sin virksomhet i Norge.

Britiske bedrifter og investorer har foretatt direkteinvesteringer for over 100 MRD kroner i Norge.

Ved å få avtalen i havn, sikrer vi at Norge fortsatt er et attraktivt land å investere i, og drive virksomhet i.

*

Målet med forhandlingene har vært at norske bedrifter skal sikres like god adgang til det britiske markedet som EUs bedrifter får.

Det innebærer at Norge får de samme vilkårene som EU, både når det gjelder handel med tjenester og investeringer, offentlige anskaffelser, mattrygghet og tekniske handelshindre for handelen med varer.

Det har vi lykkes med!

*

Frihandelsavtalen vi legger frem i dag er like god, og på enkelte områder enda bedre, enn avtalen mellom EU og Storbritannia.

Med denne avtalen sikrer vi at Norge fortsatt har muligheten til å opprettholde, og konkurrere om markedsandeler i ett av våre desidert viktigste eksportmarkeder. 

Vi sikrer mer forutsigbarhet for norske eksportører, tjenesteleverandører og investorer.

Med frihandelsavtalen har vi sikret et rammeverk som sidestiller norske bedrifter med bedrifter i EU.

Avtalen erstatter ikke fullt ut den tilknytningen vi hadde til Storbritannia gjennom EØS-avtalen.

Det må vi ha klart for oss.

En frihandelsavtale vil aldri kunne erstatte EØS-avtalen, uansett hvor god den er.

Frihandelsavtalen gir ikke felles spilleregler eller fullstendig sømløs handel.

Og nye handelshindre vil oppstå mellom Norge og Storbritannia, fordi vi mister den dynamiske utviklingen av felles regelverk som kjennetegner EØS-avtalen.

De må vi løse fortløpende.

Men - We can work it out!

*

La meg presentere noen av de viktigste eksemplene på hva vi har oppnådd.

For det første: Norske eksportbedrifter likebehandles med eksportbedrifter fra EU når det gjelder tollprosedyrer.

I praksis betyr det at bedriftene unngår tungrodde prosedyrer når de skal handle med Storbritannia, og at våre bedrifter konkurrerer på samme vilkår som europeiske.

Effektiv grensekontroll sikrer at varene ikke blir stående på grensen.

Det er særlig viktig for norsk sjømatnæring, som eksporterer ferske produkter med høy kvalitet, som må raskt ut i markedet.

For det andre: norske rederier og sjøfolk vil fortsatt ha mulighet til å utføre internasjonale og maritime transporttjenester i Storbritannia, uten restriksjoner og på ikke-diskriminerende vilkår.

Frihandelsavtalen gir dermed forutsigbarhet for norsk skipsfartsnæring.

I tillegg sikrer avtalen etableringsrett i Storbritannia for alle norske finansielle tjenesteytere, samt rett for at norske forsikringsselskaper uten etablering i Storbritannia kan drive gjenforsikring og sjøforsikring der.

For det tredje: som den første avtalen utenfor det indre marked, legger avtalen til rette for at nordmenn kan bruke mobiltelefonen sin under opphold i Storbritannia, såkalt roaming, uten at det påløper store ekstrakostnader.  

For det fjerde: når det gjelder offentlige anskaffelser, har vi fått et veldig godt resultat.

Avtalen gir norske leverandører større tilgang til offentlige anskaffelser enn frihandelsavtalen mellom EU og Storbritannia.

Og for det femte: De som utdanner seg i Storbritannia til yrker som er regulert i Norge, som for eksempel tannleger, elektrikere og advokater, kan få sin britiske yrkeskvalifikasjon godkjent når de ønsker tilgang til å utøve det samme yrket i Norge.

Dette er et gode for den enkelte yrkesutøver.

På samme måte er det en fordel for norske bedrifter som yter tjenester i Storbritannia, at deres ansatte kan få adgang til å utøve regulerte yrker i Storbritannia.

På dette området er vår avtale mer omfattende enn avtalen mellom Storbritannia og EU.

Dette er bare noen eksempler.

*

I fjor eksporterte Norge fisk og sjømat til Storbritannia for over 6 milliarder kroner.

Storbritannia er det tredje største eksportmarkedet for norsk sjømat målt i volum, og femte største målt i verdi.

Derfor er det av stor betydning at vi har oppnådd like god, og på noen områder bedre, markedsadgang for norsk sjømatnæring, enn vi hadde med EØS-avtalen.

Den nye avtalen sikrer videreføring av tollreduksjoner for sjømat.

Den sikrer også at norske sjømatbedrifter får tollfrihet for enkelte, viktige sjømatprodukter.

*

Avtalen sikrer også at norske legemiddelprodusenter behandles likt som produsenter i EU.

Det blir mer liberale opprinnelsesregler enn i dag, som vil gjøre det lettere å få tollfritak ved utførsel til Storbritannia.

*

Landbrukets behov for skjerming er ivaretatt i den nye avtalen.

Norge har gitt Storbritannia 26 kvoter, men det er ikke gitt kvoter for storfekjøtt og kjøtt av sau. 

Storbritannia får tilsvarende markedsadgang til Norge som de hadde gjennom EØS-avtalen.

Og kvotene Storbritannia har fått, er kvoter som de allerede hadde tilgang til gjennom EØS-avtalen.

Blant annet betyr det at det ikke ligger an til noen økning i eksport av ost fra Storbritannia til Norge.

Storbritannia har også etablert importkvoter fra Norge for ost, blomster og myseprodukter.

Generelle tollreduksjoner for ubearbeidede og bearbeidede jordbruksvarer, blir stort sett videreført.   

*

For første gang har vi også fått fremforhandlet et eget kapittel i en frihandelsavtale som utelukkende har som mål å ivareta behovene til små og mellomstore bedrifter.

Det gir bedriftene forutsigbarhet, stabile rammevilkår og markedsadgang på flere viktige områder.

Uten en avtale risikerte mange norske bedrifter blant annet å gå glipp av kontrakter på offentlige anskaffelser.

Nå er denne adgangen sikret gjennom avtalen.

*

For industrien er det særlig viktig at vi viderefører tollfrihet for norske industrivarer inn til Storbritannia.

Det var svært viktig å få på plass, slik at norske bedrifter kan konkurrere på like vilkår som britiske bedrifter og konkurrenter fra EU.

Det vil være viktig for verdiskaping og vekstmuligheter for norsk økonomi.

Det at vi har oppnådd de mest ambisiøse og omfattende miljø- og klimaforpliktelsene i en frihandelsavtale noensinne, er også godt nytt for norsk industri.

Norske industribedrifter står sterkt rustet til å gripe mulighetene som byr seg i det grønne skiftet.

Blant annet sikrer denne avtalen adgang til det største havvind-markedet i Europa.
At Storbritannia også satser stort på andre, grønne næringer som karbonfangst, og -lagring, batterier og hydrogen, vil by på store muligheter for norsk industri.

*

Etter at Storbritannia gikk ut av EU, er en frihandelsavtale det viktigste verktøyet vi har for å gi næringsliv, arbeidsliv og studenter forutsigbare rammer, frihet og muligheter.

I dag gleder vi oss over at båndene til Storbritannia er styrket.

Jeg vil oppfordre norske bedrifter til å benytte seg av mulighetene og forutsigbarheten denne avtalen gir, i et svært viktig marked for norsk eksport og norsk økonomi.

Tusen takk!

***