Historisk lav støtte til strengere straffer

Forskere ved Oslo Met har på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet kartlagt holdninger til straff og straffegjennomføring i den norske befolkningen.

Rapporten viser en stor nedgang i befolkningens straffevillighet, sammenliknet med forrige undersøkelse i 2010. I tillegg kommer det frem at alternative straffeformer som elektronisk kontroll har stor støtte i befolkningen.

Lite kunnskap om straffenivået

Rapporten avdekker relativt liten kunnskap om det faktiske straffenivået.  En stor andel av deltakerne svarer at straffene for voldtekt, voldsforbrytelser og hatefulle ytringer er for lave. Når de selv blir bedt om å forslå passende straff for disse lovbruddene, legger de seg i mange tilfeller under det reelle straffenivået i Norge.   

Statssekretær John-Erik Vika (Sp) tok imot rapporten på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet. Han påpeker at dette er en viktig rapport, fordi den handler om statens mest inngripende virkemiddel: Straff.

– Straff, og kanskje særlig straffens lengde, må være legitim. Det er vanlig å vise til det man tror er den gjeldende rettsoppfatning i debatter om innskjerpinger og om mildere straff. Det er fordi det er viktig å forankre straffenivået i det vanlige folk mener straffen bør være, sier Vika.

– Med denne forskningen, har vi et empirisk grunnlag for å si noe om hva rettsoppfatningen faktisk er. Det gjør det lettere å utvikle en kunnskapsbasert kriminalpolitikk, fortsetter statssekretæren.

– Viktig funn

Vika løfter spesielt frem at folk tror straffene er lavere enn det de faktisk er, som et viktig funn.

–  En ting er at det da gir mening at mange også svarer at straffenivået er for mildt. Jeg tenker også at det gir oss en jobb å gjøre innafor god gammeldags folkeopplysning. Loven kan ikke virke avskrekkende hvis ikke folk vet hva som er straffbart og hvor høyt straffenivået er.

• Lenke til PDF-versjon av rapporten «Rettsoppfatning i Norge»