Historisk romoppskyting:

Nå skal Arktis få full bredbåndsdekning fra norske satellitter

I midten av juli skytes to store norske satellitter opp med en rakett fra SpaceX på Vandenberg Space Force Base i California i USA. Satellittene vil gi bredbånd til Arktis. Det vil komme fly, forskningsfartøy, fiskefartøy, cruiseskip, kystvakt, ekspedisjoner og andre operatører i Arktis til gode. Forsvaret vil også få tilgang til viktig kommunikasjonskapasitet, noe som er avgjørende for samarbeidet med allierte styrker i nord.

– Dette er Norges hittil største romprosjekt og lift-off for en ny epoke for norsk romfart. Når satellittene er på plass i riktig bane og alle innstillinger er justert, vil de sørge for bredbåndskommunikasjon i hele Arktis. Norge får med dette kontroll over strategisk viktige kommunikasjonstjenester i et område som til nå har vært uten bredbåndsdekning. Det vil styrke norsk sikkerhet og nasjonal kontroll, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp). 

– Nordområdene er Norges viktigste strategiske interesseområde. Klimaendringene bidrar til økt aktivitet og utvidede operasjonsområder i Arktis. De økonomiske mulighetene som følger av nedsmelting av havisen gjør området interessant for stadig flere. Forsvaret vil nå få tilgang på svært viktig kommunikasjonskapasitet, noe som vil være viktig i samarbeidet med allierte styrker i nord, sier Gram.

Forsvarsministeren blir intervjuet av NRK
Forsvarsminister Bjørn Arild Gram under pressemøte med norsk media på NATO 75 års toppmøte i Washington DC. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret

Internasjonal rivalisering øker den strategiske betydningen av det ytre rom. Romteknologi kan blant annet benyttes til overvåking, etterretning og målutvelgelse, og vil være avgjørende for å drive effektive militære operasjoner.

– Rombaserte kapasiteter blir stadig viktigere for å opprettholde NATOs handlefrihet i nordområdene. Satellittsystemer har økt betydning for Norges og NATOs sikkerhet. Dermed blir redundans og reserveløsninger for rombasert teknologi stadig viktigere, sier Gram.

Regjeringen forventer at Norge vil få en mer sentral rolle i utnyttelsen av verdensrommet fremover.

– Norges unike geografiske plassering, vår kompetanse og kapasitet innenfor utvikling og oppskyting av satellitter, samt nedlastning av satellittdata, gir Norge komparative fortrinn i samarbeidet med USA, EU og andre allierte. Når de to norske satellittene blir operative har Norge tatt et stort steg ut i verdensrommet, sier Gram.

Det statseide selskapet Space Norway, som leder det norske satellittprogrammet, vil strømme direkte fra oppskytingen på sine hjemmesider.

Fakta om Norges største romprosjekt

  • Space Norways program for satellittbasert bredbånd til Arktis er snart ferdigstilt, og i midten av juli skytes våre to store satellitter opp fra Vandenberg Space Force Base i California i USA.
  • De to satellittene, som måler 3x3x4 meter, med vingespenn på 27 meter og med en vekt på ca 3,5 tonn hver skytes opp med en Falcon 9 rakett fra SpaceX.
  • Eksisterende geostasjonære satellitter gir liten eller ingen dekning i nord, og fra 75.breddegrad har man frem til nå vært avhengige av enveis radio eller Iridium satellittelefon.
  • En av satellittene har en norsk strålingsmonitor ombord for å kartlegge strålingsmiljøet i rommet, som er viktig for design av fremtidige satellitter.
  • Satellittene slippes fra raketten i 160 km høyde og vil etter dette bruke ti dager ved egen motor på å finne sin høyelliptiske bane, som går til 44 000 kilometer over den nordlige halvkule og 8 000 kilometer over den sørlige halvkule.
  • Falcon-9 bæreraketten vil lande og brukes igjen etter å ha fraktet lasten opp i rommet. Satellittene styres fra operasjonssenteret i Tromsø.
  • Sluttbrukere er forventet å kunne ta i bruk den nye bredbåndskapasiteten etter at testing er ferdig sent i høst.
  • Satellittenes levetid er beregnet til rundt 15 år. Prosjektet har en investeringsramme på USD450M, og all kapasitet på satellittene er solgt i hele levetiden.
  • Byggingen av kommunikasjonssatellittene har pågått i fem år, og de inneholder nyttelaster for satellittoperatøren Viasat, det norske og amerikanske Forsvaret og EU-kommisjonen.

Om nordområdene

Regjeringens mål er å bidra til forutsigbarhet og stabilitet i nordområdene. I en urolig tid med økt interesse for nordområdene fra stadig flere stater, må Norge ha evne til å forstå, påvirke og forme utviklingen i regionen. Det krever at vi er kontinuerlig tilstede i nordområdene med relevante kapasiteter. Vi må være tydelige på hva våre interesser i Arktis er, og betydningen av at arktiske og ikke-arktiske stater støtter opp om internasjonal rett.

Nordområdene har lenge vært en fredelig og stabil region, preget av samarbeid, gjensidig tillit og overholdelse av internasjonale lover og regler. Dette er fremdeles Norges langsiktige målsetting. Samtidig må vi erkjenne at nordområdene i økende grad påvirkes av geopolitiske spenninger. Arktis kan bli en arena for konkurranse mellom stormaktene, der særlig det økende samarbeidet mellom Russland og Kina kan få stor betydning for regionens videre utvikling.

Viktig strålingsdetektor i en av satellittene

De to satellittene skal gå i en elliptisk bane. Det gir unike muligheter til å måle strålingsmiljøet i ulike høyder over jorda. En av satellittene er derfor utstyrt med et lite, men viktig instrument: en strålingsdetektor fra den norske bedriften Integrated Detector Electronics AS (Ideas). Instrumentet bærer navnet #Norm og vil måle solstrålingen.

Hva gjør detektoren? Jo, den vil måle intensiteten av strålingen. Instrumentet gir slik verdifull informasjon også for neste generasjon Galileo-satellitter, som er en del av det europeiske satellittnavigasjonssystemet. De skal også utstyres med Ideas-detektorer. De norske instrumentene vil være med og sikre at både ASBM- og Galileo-satellittene kan fungere godt og jobbe lenge i rommet, til tross for den skadelige strålingen de blir utsatt for. Det er igjen viktig for å sikre at de kommende satellittene fungerer som de skal, og kan gi nøyaktige navigasjonstjenester til brukere over hele verden.