Hjemmekontor gir mindre stress, men utfordrer grensen mellom arbeidstid og fritid
Nyhet | Dato: 26.04.2022 | Arbeids- og inkluderingsdepartementet
På oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet har Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet gjennomført en kartlegging av omfang, utviklingstrekk og konsekvenser ved arbeid fra hjemmekontor under koronapandemien.
Forskerne har undersøkt utbredelsen og kjennetegn ved hjemmekontor. De har også undersøkt hvilke konsekvenser hjemmekontor har hatt for arbeidstakere og virksomheter under pandemien, og under hvilke vilkår hjemmekontor fungerer effektivt og med gode resultater for arbeidstakere og virksomheter. Kartleggingen viser at hjemmekontor gir fleksibilitet og kan utnytte restarbeidsevne hos arbeidstakere, men også utfordre skillet mellom arbeidstid og fritid. Samtidig viser kartleggingen til dilemmaet mellom fleksibiliteten hjemmekontoret gir og hensynet til fellesskap og kulturbygging på arbeidsplassen.
Kartleggingen indikerer også at omfanget av hjemmekontor i tiden fremover vil være betydelig høyere enn før pandemien.
Forskerne peker på at kartleggingen har vært begrenset til en tid hvor hjemmekontor i stor grad har vært pålagt, og det er behov for mer kunnskap om utviklingen og konsekvensene av hjemmekontor for arbeidstakere og virksomheter på lengre sikt.
Noen av hovedfunnene i rapporten
- Hjemmekontor ansees som et viktig gode som bidrar med fleksibilitet og mindre stress i arbeidshverdagen, særlig gjelder dette for arbeidstakere med ansvar for barn.
- Hjemmekontor gir mindre sykefravær og mindre opplevd utbrenthet.
- Samtidig utfordres grensen mellom arbeidstid og fritid med den økte tilgjengeligheten.
- Arbeidstakernes opplevelse av mening i jobben reduseres ved økt hyppighet av hjemmekontor.
- Arbeidsgiverne viser til en bekymring for det langsiktige utviklingsarbeidet, læringen og kompetanseutviklingen i virksomheten ved mye bruk av hjemmekontor.
- Arbeidsgiverne viser videre til utfordringer med å balansere fleksibiliteten hjemmekontoret kan gi og samtidig hensynta arbeidsplassen som kulturbygger.
- Hjemmekontor har drevet fram en mer tillitsbasert ledelse.
- Digital samhandling ivaretar det formelle partsamarbeidet i virksomheten, men utfordrer uformell kontakt og relasjonsbygging som gjør at de vanskelige sakene kan være mer krevende å følge opp.
- Verneombudene opplever at mulighetene for å følge opp arbeidsmiljøet reduseres med hjemmekontor, og særlig endringer i det psykososiale arbeidsmiljøet.