Høie ønsker konkurranse på migrenemedisiner
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Helse- og omsorgsdepartementet
Nyhet | Dato: 24.09.2019
Nye migrenemedisiner som nå kommer på markedet har god effekt for mange, men de totale kostnadene er for høye til at de kan komme inn på blåreseptordningen. Derfor har Helse- og omsorgsdepartementet gitt et oppdrag til Statens legemiddelverk, i samarbeid med Sykehusinnkjøp, om å gjennomføre prisforhandlinger eller anbudskonkurranse for å få ned prisene.
- Nå er det flere gode migrenemedisiner som er godkjent for bruk i Norge, men kostnadene er foreløpig for høye til at de kan komme på blåreseptordningen. Mitt håp er at prisforhandlinger eller anbudskonkurranse vil føre til at prisene går ned slik at de som er plaget av migrene kan få dekket sine utgifter, sier helseminister Bent Høie.
Statens legemiddelverk har så langt bare metodevurdert det ene av de nye migrenelegemidlene (Aimovig, med virkestoffet erenumab). Studier har vist at rundt halvparten av pasienter med kronisk migrene som har prøvd dette legemidlet, har minst 30 prosent reduksjon i antall migrenedager. Det er anslått at merkostnadene på folketrygdens legemiddelbudsjett for den aktuelle pasientgruppen vil overstige Legemiddelverkets fullmaktsgrense.
Ut fra dagens pris på Aimovig har Legemiddelverket anslått at merkostnadene for Folketrygden vil være over fullmaktsgrensen, selv om refusjon begrenses til individuell stønad for pasienter med kronisk migrene.
Fakta om fullmaktsgrensen:
- Legemiddelverket kan fatte vedtak om refusjon over blåreseptordningen hvis veksten i utgifter for folketrygden ikke overstiger 100 millioner kroner i minst ett av de første fem årene med refusjon.
- Fullmaktsgrensen ble hevet fra 25 millioner kroner i 2018. Denne økningen av fullmaktsgrensen var viktig for å sikre enkel tilgang til legemidler.
- For at et nytt legemiddel skal kunne forskrives på blå resept, må Statens legemiddelverk ha gjennomført en metodevurdering. I metodevurderingen blir legemidlet vurdert ut fra de tre prioriteringskriteriene – nytte, ressursbruk og alvorlighet. Ressursbruken må stå i et rimelig forhold til nytten av legemidlet og hvor alvorlig tilstanden er.