Høstoljevekster

Dette innholdet er mer enn 2 år gammelt.

Vi kan dyrke mye mer oljevekster som raps og rybs i Norge. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) anbefaler kornbønder å vurdere høstsådde oljevekster som del av vekstskiftet.

Oljevekster er interessante både til matolje og til fôr. De inneholder relativt store mengder protein, om lag 23 % i gjennomsnitt.

I dag dyrkes oljevekster på ca. 30.000 dekar i Norge. 80 % av oljevekstene er i dag i fylkene rundt Oslofjorden. Det er mulig å dyrke oljevekster i andre områder, bl.a. i Mjøsregionen og i Trøndelag. Nibio har beregnet at det kan dyrkes oljevekster på et areal som tilsvarer 275.000 dekar.

Blomstrende oljevekster.
Blomstrende oljevekster er en viktig matkilde for pollinerende insekter. Foto: Morten Günter / NIBIO

Gunstig å ha oljevekster som en del av vekstskiftet

Av agronomiske årsaker har forskerne lenge fremmet oljevekster som en viktig del av kornomløpet. Det gir et høyere nitrogenopptak i hvete etter raps, sammenlignet med hvete etter hvete. Dette kan bidra til en gjennomsnittlig avlingsøkning på ca. 50 kg per dekar i hvete. I tillegg kan man forvente økt proteininnhold, hektolitervekt og tusenkornvekt.

Henrik Kjeldsen på Holla gård i Ulefoss viser landbruks- og matminister Sandra Borch en åker med høstraps
Henrik Kjeldsen på Holla gård i Ulefoss viser landbruks- og matminister Sandra Borch en åker med høstraps. – Høstrapsen har svært djupe røtter, ned mot 1,5 meter. Derfor tåler de  mye forsommertørke. Plantene er kraftige, og kan bli opp mot 2 meter høye,  sier Kjeldsen, som har gode erfaringer med å dyrke høstraps. Foto: Landbruks- og matdepartementet