Høyprisbidrag på vind- og vannkraft

Hvem skal betale høyprisbidrag?

Høyprisbidraget skal gjelde fra 28. september 2022 for vannkraftverk med generatorer med en samlet påstemplet merkeytelse på 10 000 kVA eller mer, og fra 1. januar 2023 for øvrige vannkraftverk og vindkraftverk.

Avgiftsplikten omfatter fra 1. januar 2023:

• vannkraftverk på minst 1 MW. Det innebærer at mini- og mikrokraftverk ikke omfattes.
• vindkraftverk som er konsesjonspliktig etter energiloven.

Eier av kraftverket er avgiftspliktig for høyprisbidraget. For produksjonsfellesskap som ikke er egne skattesubjekter etter skatteloven § 2-2 annet ledd og der kraften tilfaller deltakerne, legges avgiftsplikten på den enkelte deltaker som tar ut kraften. Den avgiftspliktige er ansvarlig for å rapportere og betale avgiften til Skatteetaten.

• Avgiften beregnes separat for 1) kraft som verdsettes til spotmarkedspris, 2) konsesjonskraft, 3) egenkraft, samt 4) kraft i henhold til uttaksrett samt 5) øvrige kontrakter samlet (for eksempel bilaterale avtaler og finansielle kontrakter).

Prisen som legges til grunn

I utgangspunktet er all kraftproduksjon avgiftspliktig. Høyprisbidraget beregnes på grunnlag av de faktiske prisene som den avgiftspliktige har oppnådd. Dette innebærer at produksjon som er omfattet av kontraktsunntak i grunnrente­skatten, og andre avtaler om faktisk levering av et fast volum til en fast pris, verdsettes til kontraktspris. For produksjonsvolum som er solgt i spotmarkedet vil faktisk pris være spotpris som er oppnådd i det tilhørende tidsavsnitt.

• For avtaler inngått 28. september eller senere, der det foreligger interessefellesskap mellom partene, er det likevel et krav om at kontrakten er inngått på markedsmessige vilkår. Dersom den avgiftspliktige ikke kan dokumentere at markedsmessige vilkår ligger til grunn for avtalen, er det spotmarkedsprisen i den aktuelle timen og det aktuelle prisområdet som skal ligge til grunn for avgiften.
• Kraft som forbrukes i egen virksomhet, verdsettes til spot­markeds­pris, dvs. det kraften alternativt kunne vært solgt for.
• Konsesjonskraft verdsettes til oppnådd pris og vil normalt dermed ikke vil utløse avgiftsplikt.
• Kraft som tas ut gjennom uttaksrettigheter, verdsettes til faktisk pris og vil dermed i mange tilfeller ikke vil utløse avgiftsplikt.
• Dersom summen av volum levert på langsiktige kontrakter, levert som konsesjons­kraft, tatt ut som egenkraft og etter uttaksrettigheter, overstiger egen kraftproduksjon i et tidsavsnitt og prisområde, kommer kostnader til dekningskjøp i spotmarkedet til fradrag i avgiftsgrunnlaget (trekkes fra i oppnådd pris), og ev. fordeles forholdsmessig.

Ingen fradragsrett i andre skattegrunnlag

Regjeringen foreslår at høyprisbidraget ikke skal være fradragsberettiget i selskapsskatten. I budsjettet for 2023 vil det derfor legges fram forslag til endring i skatteloven for sikre dette. Siden høyprisbidraget ikke er en driftskostnad som regulært følger av kraftproduksjon, legges det til grunn at høyprisbidraget ikke vil komme til fradrag i grunnrenteskatt og eiendomsskatt.

Statens anslåtte inntekter fra høyprisbidraget

Forslaget anslås på svært usikkert grunnlag å øke skatteinntektene med om lag 16 milliarder kroner årlig.

Høyprisbidraget innebærer at vannkraftverk som betaler høyprisbidrag og som betaler grunnrenteskatt, vil stå overfor en samlet marginalskatt på 90 prosent.

Finansielle kontrakter

For finansielle kontrakter inngått senest 27. september 2022 for å sikre inntekter knyttet til salg til spotmarkedspris, fastsettes avgiften på grunnlag av oppnådd pris justert for tap eller gevinst på den finansielle kontrakten.

• Det skal likevel ikke tas hensyn til tap eller gevinst på valutaderivater. Gevinst og tap i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner til spotmarkeds­kursen på tidfestingstidspunktet.
• Dersom salg til spotmarkedspris er sikret mot den nordiske systemprisen, skal det tas hensyn til differansen mellom systemprisen og prisen i det aktuelle prisområdet. Om den avgiftspliktige har produksjon i flere prisområder, fordeles omsatt volum forholdsmessig i samsvar med produsert volum per prisområde.

Gjennomføring

For skattleggingsperioden 28. september til og med 31. desember 2022 skal første forfall for avgiften være 18. januar 2023. For 2023 skal avgiften rapporteres og betales til Skatteetaten månedlig.

Nærmere bestemmelser om gjennomføring og avgrensinger av avgiften vil fastsettes i forskrift.

Les mer:

• Overskuddene fra naturressursene skal fordeles bedre (pressemelding 28. september 2022)