Norge bidrar med 55 millioner kroner til humanitær innsats mot sult

De mange sultkrisene er i hovedsak drevet fram av et økende antall væpnede konflikter og ekstremvær som følge av klimaendringer. De økonomiske konsekvensene av koronapandemien og de siste måneders kraftig økte priser på mat, gjødsel og drivstoff som følge av krigen i Ukraina forsterker krisen ytterligere.

– Kampen mot sult og økt matsikkerhet er en prioritering for norsk humanitær innsats. Arbeidet som gjøres av FN, Den internasjonale Røde Kors-bevegelsen og andre humanitære organisasjoner er helt avgjørende for å redde menneskeliv, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt.

Ifølge FN lever nå 828 millioner mennesker i verden i kronisk matusikkerhet, mens 345 millioner mennesker i 82 land er akutt matusikre. Til tross for rekordstore humanitære budsjetter vokser finansieringsgapene for FNs nødhjelpsoperasjoner og de humanitære organisasjonene. Verdens matvareprogram mangler over 150 milliarder norske kroner for å gjennomføre sine matutdelingsprogram for de neste seks månedene.

– Det aller mest urovekkende er likevel at så mange som 50 millioner mennesker i 45 land står på kanten av hungersnød. Vi kan ikke sitte stille og se på dette, sier utviklingsminister Anne Beate Tvinnereim. Derfor planlegger regjeringen i høst å lansere en ny strategi for matsikkerhet. Målsettingen er å bidra til økt lokal og nasjonal matsikkerhet gjennom satsing på småskala matprodusenter, deres verdikjeder og klimarobusthet.

Krigen i Ukraina forverrer andre kriser

– Krigen i Ukraina kunne ikke kommet på et verre tidspunkt. I land som Afghanistan, Etiopia, Syria og Jemen var matvareprisene rekordhøye og antallet mennesker som ikke har sikker tilgang til mat var skyhøyt allerede før krigen. Nå har kostnadene ved å kjøpe og transportere mat blitt mye dyrere. Jeg er dypt bekymret for fremtiden til millioner av mennesker, sier utenriksminister Huitfeldt.

Det norske humanitære budsjettet for 2022 er på totalt 7,8 milliarder kroner, inkludert den første tilleggsbevilgning til Ukraina. Innsatsen konsentreres om land der det er store udekkede humanitære behov, og er basert på de humanitære prinsippene om humanitet, nøytralitet, upartiskhet og uavhengighet. Beskyttelse av sivile mot vold og overgrep er en av hovedprioritetene.

– Det er viktig at den humanitære innsatsen i Ukraina ikke går på bekostning av innsatsen i andre humanitære kriser i verden. Krigen i Ukraina er med på å forverre mange humanitære kriser verden over. Vi har derfor sørget for at nivået på den humanitære støtten til andre kriser opprettholdes, sier utenriksministeren.