Hva betyr sanksjonene mot Russland for norsk næringsliv?

Mange i norsk næringsliv har spørsmål om hvilke konsekvenser sanksjonene mot Russland får for deres bedrift. Mandag 21. mars arrangerte Utenriksdepartementet et informasjonsmøte for næringslivet. På møtet, som samlet 300 næringslivsaktører, var det også mulig å stille spørsmål.

Avdelingsdirektør Martin Sørby fra Rettsavdelingen i UD redegjorde kort for sanksjonene. De massive og omfattende sanksjonene skal ramme finansieringen av Russlands ulovlige krigføring i Ukraina. De vil hindre eksport av teknologi, varer og tjenester som kunne blitt brukt i russisk krigføring. De rammer finansieringen av det russiske regimet.

Sanksjonene rammer også personer i Russland og Hviterussland som har vært med på å beslutte, gjennomføre og begrunne det ulovlige angrepet på Ukraina. Over 800 personer og enheter er listeført, blant annet frys av penger og eiendeler som tilhører Putin og Lavrov.

Sanksjonspakken vedtatt av EU 15. mars vil bli gjennomført i norsk rett så snart som mulig. Listeføringene fra 15. mars er allerede gjennomført.

Gjennomføring og håndheving av sanksjonene

Alle norske statsborgere, selskaper og andre som oppholder seg på norsk  territorium, må etterleve og forholde seg til sanksjonene. Brudd på tiltakene er straffbart med en øvre strafferamme på tre år. Også omgåelse er straffbart.

For norske bedrifter innebærer tiltakene at de må være aktsomme. De må undersøke om deres virksomhet rammes av noen av tiltakene, og sjekke om det er grunn til å tro at listeførte selskaper eller personer er involvert.  Norske banker må ha gode systemer for å screene egen kundemasse og transaksjoner, og stanse betalinger som forsøkes utført til listeførte personer og selskaper. 

Utenriksdepartementet (UD) har ansvaret for å gjennomføre sanksjonsregimer regjeringen slutter opp om, og utformet forskriften som gjorde at sanksjonene trådte i kraft i Norge (Forskrift om restriktive tiltak vedrørende handlinger som undergraver eller truer Ukrainas territorielle integritet, suverenitet, uavhengighet og stabilitet - Lovdata).

UD har også ansvaret for eksportkontroll. Bedrifter som ønsker UDs vurdering i en konkret eksportkontrollsak, kan sende inn en skriftlig henvendelse eller søknad om eksport via departementets søknadsportal E-lisens.

I praksis vil en rekke departement og etater som Finanstilsynet, Tolletaten, PST, grensepoliti og flere andre spille en rolle i håndhevingen av regelverket.

Hvordan kan jeg sjekke om min avtalepart er koblet til sanksjonene?

Den enkelte bedrift eller næringsdrivende har selv ansvar for å sjekke om de man har eller planlegger å inngå avtaler med er omfattet av sanksjonene.

Det er nødvendig å undersøke eierforhold og hvem som kontrollerer selskapet, og eventuelle mellomledd og hvem som er sluttbruker.

Servicetelefon

Avdelingsdirektør Marius Dirdal i Avdeling for kultur, næringsliv og protokoll la vekt på at UDs dør er åpen og at vi ønsker å veilede og bistå næringslivet i denne krevende situasjonen.

Utenriksdepartementet har opprettet en servicetelefon hvor næringslivet kan henvende seg. Telefonen er betjent mellom klokka 10 og 12 på hverdager. Nummeret til servicetelefonen er 23 95 15 15. Næringslivet kan også sende inn spørsmål til sanksjoner@mfa.no. Så langt har det kommet inn 32 henvendelser til servicetelefonen og 114 henvendelser til e-postkassen.

UD vil ikke kunne gi konkret juridisk rådgivning, men vil bistå med å svare på spørsmål så langt det er mulig.

Les mer om sanksjonene og næringslivet her:
Sanksjoner som svar på Russlands militære aggresjon mot Ukraina - regjeringen.no

Pressemelding fra UD 18. mars:
Sanksjoner mot Russland innført i norsk rett - regjeringen.no

Se avdelingsdirektør Martin Sørbys presentasjon på møtet (pdf)