Hva er regjeringens strategier og satsninger i den kommunale helse- og omsorgssektoren?

Kjære Statsforvalter og ledere i kommunan våres her i Trøndelag,

Navnet Stjørdal har norrøn opprinnelse og kan bety “styreredskap”. Det er et begrep som er midt i blinken når dere – mellomledere i alle trønder-kommunene – samles. Det er dere som har den viktige jobben med å tilrettelegge for at de daglige pasientmøtene i vår region blir så gode og nære som mulig. Deres innsikt, kompetanse og forståelse for hvor skoen trykker er grunnleggende for hvordan vi gir innbyggerne i Trøndelag gode helse- og omsorgstjenester – i dag, i morgen og i fremtiden.

Derfor har jeg gledet meg til å møte dere. Som mange av dere vet og hører, er jeg definitivt på hjemmebane i dag. For meg er dette trøndersk idyll.

Vi deler både felles utfordringer og oppgaver: Ledere og trøndere med et brennende engasjement for en best mulig helsetjeneste for alle.

Jeg håper dere også deler ambisjonene mine før jeg drar i dag!

For nå er jeg statsråd i en regjering med store ambisjoner på vegne av vår felles helsetjeneste, pasientene og fagfolkene.

Etter åtte år med økte forskjeller skal regjeringen flytte makt til vanlige folk på alle områder i samfunnet. Det betyr at vi skal styrke og videreutvikle vår felles, offentlige helsetjeneste sånn at alle blir sett, hørt og får den helsehjelpa de trenger.  

Ressursene skal brukes på gode helsetjenester for alle, fremfor privatisering. De skal brukes på å gjøre den offentlige helsetjenesten til den mest attraktive arbeidsplassen for fagfolkene våre, fremfor glideflukt til kommersielle aktører.

Vi skal aktivt utjevne sosiale helseforskjeller, fremfor å rulle ut den røde løperen til private aktører som flytter felleskapets midler ut av vår felles helsetjeneste.

For å styrke vår felles helsetjeneste, må vi alle dra i samme retning.

Her spiller dere en nøkkelrolle og sammen har vi et stort ansvar.

***

Med ansvar følger det ofte alvor. Og det er nettopp en alvorlig situasjon som danner bakteppet også for vår felles helsetjeneste i tiden fremover.

For nå er det dyrtid. Det betyr smalhans.

Krig i Europa, galopperende priser og økende rente rammer alle, men aller hardest de som har minst fra før. Det blir viktigere enn noen gang å føre en politikk for rettferdig fordeling og små forskjeller. Økonomiske bekymringer og konsekvensene av dyrtid, påvirker også vår fysiske og psykiske helse.

Nå er det bare et par dager til vi legger frem vårt første budsjett. Som statsministeren allerede har varslet, må vi holde tilbake den offentlige pengebruken for å kjøle ned økonomien vår. Vi må alle forberede oss på en tid med harde prioriteringer, hvor vi må bruke mindre penger for å ikke havne i en situasjon som blir vanskelig å snu. Dere vil se at våre prioriteringer er tydelige og reflekterer et av regjeringens viktigste mål.

Det er at alle innbyggere i Norge skal ha tilgang til like gode helsetjenester ­­­­­– uavhengig av størrelsen på lommeboken din eller adressen du bor på. Vi vil at innbyggerne våre skal leve gode liv med god helse og livskvalitet. Det handler om å mestre sitt eget liv.

Veien til målet er gjennom de brede folkehelsetiltakene, rask tilgang på gode pasientforløp i hele landet og gjennom større tillit til fagfolkene og dere ledere.

Vi har tre store, overordnede tema som henger tett sammen og som er vårt kompass for å styrke vår felles helsetjeneste:

Folkehelse og beredskap, tillit til fagfolkene og bedre samhandling mellom kommunene våre og spesialisthelsetjenesten.

God folkehelse er ikke bare en ressurs for samfunnet, men også en grunnplanke for at den enkelte kan leve et godt liv. Selv om folkehelsa er god og levealderen høy, er sosial ulikhet i helse og levekår fortsatt en utfordring. Vi vil prioritere folkehelsearbeidet og kampen mot sosiale helseforskjeller for å skape et bedre og mer rettferdig samfunn. Her er vi avhengig av at det tenkes folkehelse i alle sektorer og ikke minst at vi prioriterer forebygging, også i kommunene.

Regjeringa vil styrke den psykiske folkehelsa, særlig blant barn og unge.

Derfor blir «ABC for god psykisk helse - en folkehelsekampanje» satt i gang. Jeg har nylig gitt fylkeskommunen i Trøndelag sammen med folkehelsealliansen i Trøndelag ansvaret for å pilotere en nasjonal kampanje. Målet er å øke befolkningen sin kompetanse om psykisk helse, fremme god psykisk helse og forebygge psykiske lidelser.

Vi vet at det å gjøre noe meningsfylt og aktivt sammen med andre har en stor innvirkning på livskvaliteten, også for dem som strever psykisk.

Vi skal sørge for god hjelp og oppfølging til dem som får psykiske lidelser. Vi jobber med en egen opptrappingsplan for psykisk helse. Vi skal forebygge bedre og samtidig sørge for at hjelpen er lettere tilgjengelig og nærmere dem som trenger det.

Så har vi også de aller sykeste pasientene. Dem med store, langvarige og sammensatte behov. Se for dere Morten på 54 år som har vært rusavhengig hele livet. Han vil trenge hjelp i lang tid framover både for ruslidelsen, men også for de somatiske sykdommene han har utviklet gjennom årene. Til Morten og til andre i samme situasjon skal vi sikre sammenhengende, gode tjenester med somatikk og psykiatri på samme sted.

Vi ser særlig på samhandlingen mellom sykehus og kommunene, men også muligheten for å finansiere dette på en annen måte enn det gjøres idag.

Helseberedskapsmeldinga skal vi ha på plass til våren neste år. Her vil vi trekke lærdom av pandemien og andre kriser, og tegne opp kartet for norsk helseberedskap fremover. Vi vil se på hvordan vi kan skaffe oss kunnskap under kriser slik at vi kan handle raskere når det står på. Lovverket vårt skal også endres sånn at vi rydder og forenkler der vi kan.  

Vi skal sørge for at vi har større fleksibilitet når det gjelder bruken av fagfolkene våre under kriser, sånn at vi får brukt dem på en bedre måte. Fagfolkene våre er den viktigste ressursen i vår felles helsetjeneste. Men det er også en knapp ressurs. Pandemien har vist oss at vi ikke har en reservebenk som sitter klar når det er behov for å skifte ut dem som står på vakt. Derfor skal vi utdanne og rekruttere flere fagfolk, og ikke minst skal vi sørge for at vi beholder dem som er i helsetjenesten. Det er beredskap i praksis. 

***

Istedenfor en ny nasjonal helse- og sykehusplan, skal vi lage en nasjonal helse- og samhandlingsplan. Vår plan skal sette retningen for utviklingen av vår felles helsetjeneste. Det er en plan dere i kommunene har et stort eierskap til. Jeg håper dere vil ta det eierskapet, involvere dere og komme med gode innspill. Vi er lydhøre, og vi trenger et løft for kommunene som en fortsettelse på samhandlingsreformen.

Målet vårt er helhetlige og sømløse pasientforløp for den enkelte pasient og pårørende, kombinert med tillit til fagfolkene. Vi skal se på alle virkemidlene – både digitalisering, finansiering, kompetanse, styring og regelverk. Det blir en avgjørende plan for å lykkes med mitt og regjeringens mål om å styrke vår felles helsetjeneste. 

***

Å få på plass en bærekraftig fastlegeordning er en forutsetning for helsetjenesten vi har i dag og gode pasientforløp. Uansett hvor jeg går hører jeg ordførere, fagfolk og pasienter som snakker om krisen i fastlegeordningen. Folk, fastleger og kommuner er veldig utålmodige. Det har de all grunn til å være. Forrige regjering klarte ikke å redde fastlegeordningen og nå står mer enn 175 000 innbyggere uten fast lege.

Det er alvorlig.

Jeg deler denne utålmodigheten.

Vi skal løse fastlegekrisen med en totrinnsrakett.

Første trinnet er friske midler i det kommende budsjettet for 2023, hvor vi også tar strukturelle grep for å sikre en bærekraftig ordning som er attraktiv for nyutdannede, unge leger som vi trenger. 

Vi har satt ned et hurtigarbeidende ekspertutvalg som leverer sine første vurderinger før jul og endelige anbefalinger i april neste år. Det er vårt trinn nummer to. For det finnes enormt mange utredninger om hva som kan gjøres. Ekspertene skal peke på de beste tiltakene som vi kan følge opp med kraftfulle grep i 2024. Da vil vi også prioritere penger sånn at vi får til den omstillingen vi trenger for fremtiden.

Ett statsbudsjett er ikke nok for å løse utfordringer som har bygd seg opp de åtte siste årene. Tiltakene vi skal sette inn må treffe målrettet og løse de faktiske utfordringene. Det krever grundig arbeid, kloke vurderinger og god involvering av partene i trepartssamarbeidet, både Legeforeningen og KS.

Sammen skal vi sørge for at alle har en fastlege å gå til.

*******

Kjære alle sammen,

Nasjonal helse- og samhandlingsplan, folkehelsemeldinga og helseberedskapsmeldinga er de overordnede verktøyene og samler våre ambisjoner for å videreutvikle og styrke vår offentlige helsetjeneste.

Vi har høye ambisjoner.

Men vi kommer ingen vei uten god ledelse, godt samarbeid mellom dere ledere og ansatte, og mellom ledelsen i kommunene og sykehusene.

Sammen skal vi jobbe i og for vår felles helsetjeneste.

Takk for oppmerksomheten - jeg gleder meg til fortsettelsen og til innspillene fra dere!