Hvitvaskingslovutvalgets første delrapport

Økonomisk, profittmotivert kriminalitet er et alvorlig samfunnsproblem, både internasjonalt og i Norge. I en rapport fra 2014 fra konsulentselskapet A.T. Kearney vises det til at den svarte økonomien i Norge utgjorde om lag 14 prosent av bruttonasjonalprodukt. Terrortrusselen har de senere år blitt mer fremtredende også i vesteuropeiske land. Nylige terroranslag viser hvor viktig det er å begrense pengestrømmene til terrororganisasjoner.

Formålet bak hvitvaskingsregelverket er å forebygge og avdekke hvitvasking og transaksjoner med tilknytning til terrorfinansiering. Gjeldende regelverk bygger på internasjonale anbefalinger fra det internasjonale organet FATF og EUs tredje hvitvaskingsdirektiv. Både FATFs anbefalinger og EUs hvitvaskingsregelverk har blitt revidert siden gjeldende lov ble vedtatt, og inneholder forsterkede tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering. Den 6. februar i år nedsatte Regjeringen Hvitvaskingslovutvalget, som ledes av professor ved Universitetet i Bergen, Jon Petter Rui. Lovutvalget har fått i oppgave å revidere det norske regelverket, bringe det i samsvar med internasjonale anbefalinger og vurdere ytterligere tiltak som kan styrke norske myndigheters kamp mot hvitvasking- og terrorfinansiering.

Rapporten som overleveres i dag, inneholder forslag til hvordan Norge bør ivareta sine EØS-rettslige rapporteringspliktige til å føre kontroll med at alle enheter som er pålagt forpliktelser etter hvitvaskingsregelverket, etterlever dette. Utvalget foreslår at hvitvaskingstilsynet med forhandlere av gjenstander legges til skatteetaten, og at tilsynet med tilbydere av virksomhetstjenester legges til Finanstilsynet. I samsvar med ventede EØS-regler som svarer til fjerde hvitvaskingsdirektiv, foreslår utvalget at virkeområdet til hvitvaskingsloven utvides til å omfatte tilbydere av spilltjenester, og det foreslås at Lotteritilsynet utpekes som tilsynsmyndighet for de som tilbyr spilltjenester. Utvalget har også vurdert om det, som et ledd for å bekjempe hvitvasking og terrorfinansiering, bør innføres begrensninger i adgangen til å betale med større kontantbeløp, noe utvalgsflertallet ikke går inn for.

Utvalget skal avgi sin andre, og siste, delutredning til departementet innen 16. desember 2016 (opprinnelig 6. august). I delutredning to inngår en større revidering av gjeldende hvitvaskingslov. Her skal utvalget blant annet vurdere tiltak mot skjult eierskap – et viktig virkemiddel i kampen mot økonomisk og profittmotivert kriminalitet.

Utvalgets rapport vil bli trykket som NOU, og sendt på alminnelig høring.

Se pressemelding fra Hvitvaskingslovutvalget.

Her kan du lese mer om:
Mandat Hvitvaskingslovutvalget
Sammensetning Hvitvaskingslovutvalget