Hvordan få til samarbeid? Brukermedvirkning og pårørendemedvirkning på individnivå

Kjære Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse, alle samarbeidspartnere og alle deltakere. Det er en glede for meg å få åpne dette Toppmøtet, som er det sjuende Toppmøtet dere arrangerer.

Det er et viktig tema som tas opp i dag. Denne regjeringen jobber for vår felles helsetjeneste, for fagfolka og for at pasientene skal få rask tilgang til tjenester i helhetlige pasientforløp over hele landet. Da er vi avhengig av nettopp samarbeid, brukermedvirkning og pårørendemedvirkning.

Psykisk helse er et av våre viktigste satsingsområder. Vi er nå i gang med arbeidet med en ny opptrappingsplan for psykisk helse med øremerkede midler, og vi har begynt å få innspill.

Det blir viktig å se på hvordan vi organiserer tilbudet på psykisk helse-feltet – til det beste for pasienter og pårørende. Opptrappingen skal styrke kommunale tjenester, og sikre bedre kvalitet og økt kapasitet i spesialisthelsetjenesten.

Det må bli mer sammenhengende tjenester rundt de sykeste – særlig de som sliter med både rus og psykisk helseproblemer. For eksempel kan det innebære å sikre pasientkoordinator til alle.

Alle må bli sett og hørt. Vi må hjelpe folk å finne rett hjelp – enten det er lavterskeltilbud eller spesialisthelsetjenester. Vi har også et nytt mål om at alle som blir henvist skal få tilbud om en vurderingssamtale. Vi begynner der vi mener behovet er størst, og det er i psykisk helsevern for barn og unge.

Samtidig vil vi satse på helsefremmende og forebyggende arbeid på psykisk helseområdet. Vi vil styrke den psykiske folkehelsen. Å være aktive, å gjøre noe sammen med andre og gjøre noe meningsfylt er viktig for den psykiske helsen vår. Slik vil vi også øke den psykiske helsekompetansen i befolkningen, at folk vet hvordan de kan styrke sin egen psykiske helse.

Like etter påske traff jeg en rekke barne- og ungdomsorganisasjoner og ungdomsråd. De var tydelige i sin tilbakemelding til meg om at det er viktig at fellesskapet gjør ungdom i stand til å håndtere sin egen psykiske helse. Det gjør at vi kan bruke ressursene våre enda bedre, og kanskje også klare å forebygge tidligere. Ungdommen var også tydelige på at flere enn før opplever utfordringer, og at det haster å få på plass et bedre tilbud.

Parallelt med opptrappingsplanen jobber vi også med regjeringen sin forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet. Vi skal bli flinkere til å forebygge og å oppdage rusproblematikk tidlig og tilby rask og effektiv hjelp – særlig overfor unge som står i fare for å utvikle problemer. Jeg vil bruke muligheten til å bygge ut kunnskapsbasert forebygging blant unge.

Vi legger frem en Stortingsmelding i 2023, men vi har allerede satt i gang flere prosesser som vil resultere i konkrete tiltak, blant annet innenfor LAR. Vi har også styrket sykehusøkonomien for å gi bedre behandlingstilbud innen tverrfaglig spesialisert behandling (TSB). Vi legger til rette for flere tverrfaglige oppsøkende behandlingsteam i kommunene og forsøk med lavterskeltilbud til unge med begynnende psykisk helse eller rusproblematikk.

En ting som ofte forsvinner litt i rusdebatten er oppfølging før, under og etter behandling i spesialisthelsetjenesten. Derfor vil vi styrke det gode samarbeidet mellom bruker, sykehus og kommuner som gjør at vellykket behandling ikke blir forgjeves. Vi vil utvikle behandlings- og oppfølgingstilbudene både i kommunen og i spesialisthelsetjenesten. Brukermedvirkning er i denne sammenhengen både en rettighet og en forutsetning for å utvikle gode og treffsikre tjenester. 

Felles for både opptrappingsplanen og meldingen på rusfeltet er at vi skal sørge for å få innspill fra fagfolk, pasienter og brukere, og fra pårørende.

Vår felles helsetjeneste skal romme innflytelse og påvirkningsmuligheter for brukere og pårørende. Pasientene kjenner egen helsetilstand og livssituasjon best. Pårørende vil ofte ha nyttig, relevant og nødvendig informasjon om pasienten sin sykdomshistorie og hjelpebehov. God involvering av pasient og pårørende gir mer treffsikker forebygging, behandling og oppfølging. Det gir også fagfolk mulighet til å gi bedre helsehjelp. Fagkompetanse og brukerkompetanse utfyller hverandre. Helse- og omsorgstjenesten skal legge til rette for godt samarbeid med pårørende og bør også vurdere behov for pårørendestøtte. Det er viktig at fagfolk lytter til og følger opp bekymringer fra pårørende.

Pårørendeveilederen sier at pårørende skal få informasjon, føle seg sett og inkludert gjennom hele forløpet. Det skal være tydelig hvor beslutningene blir tatt og når og hvordan kontakten skal være mellom tjenesten og pårørende. Jeg har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å følge opp pårørestrategien og handlingsplanen og se til at alle tiltakene kommer på plass i løpet av strategiperioden. Det forberedes også arbeid med å revidere og oppdatere pårørendeveilederen.

Spesielt viktig er det å huske på barn sin rett til å medvirke når de er pasienter og behovene de har for informasjonen, støtte og oppfølgingen når de selv er pårørende.

Som dere skjønner har jeg og regjeringen ambisjoner om å utvikle vår felles helsetjeneste til å forebygge bedre, og til å bedre møte framtidens pasienter, brukere og pårørende. Vår felles helsetjeneste skal bli en bedre arbeidsplass for fagfolka våre, og den skal gi pasientene og brukerne den gode helsehjelpen de forventer.

Lykke til med årets Toppmøte!