Hvordan går det egentlig med norsk økonomi?

Det er urolige tider. Farvannet er fortsatt ruskete. Men Norge preges heldigvis av rekordinvesteringer, rekordhøy sysselsetting og god vekst.

Samtidig som vi kan slå fast at det går godt i landet vårt, merker både privatpersoner og næringslivet en utfordring i hverdagen: høy prisvekst i store deler av verden. Slik prisvekst har tidligere ført til mange år med høy arbeidsledighet, krakk i eiendomsmarkedet og lav verdiskaping. 

Gjør vi ting galt, kan vi havne der igjen.

I våre prognoser venter vi at prisveksten vil komme ned uten at mange mister jobben eller at eiendomsmarkedet krasjer.

Det gir et godt utgangspunkt at Norges Bank startet tidlig med å heve renten. Banken setter renten opp for å få kontroll med prisveksten, men holder også igjen for at flest mulig skal kunne beholde jobbene sine.

Regjeringen fører en ansvarlig finanspolitikk. Sammen med Norges Banks pengepolitikk og lønnsdannelsen har dette bidratt til at vi nå ser ut til å kunne få til en myk landing av økonomien.

Da vi presenterte budsjettet i fjor var det mange som mente å vite at nå kom konkursraset og nedgang i norsk økonomi. Fasit for 2022 var at 110.000 flere kom i jobb. 100.000 av disse i privat sektor. Investeringene i fastlandsbedriftene var på rekordhøye 450 milliarder kroner. Gjennom sine investeringsbeslutninger viser bedriftene at de har tro på fremtiden. Det skal vi alle være takknemlige for. Den gode utviklingen har fortsatt inn i 2023. I første kvartal i år kom 15.000 flere i jobb.

Vi er smertelig klar over at hverdagen for mange kan være krevende i en tid hvor prisene stiger. Det er derfor vi prøver å få prisstigningen ned. Samtidig har vi drastisk økt bostøtten og andre støtteordninger til de som er mest utsatt.

Mange peker på utfordringer med en lav kronekurs. Noen hevder at den svake kronen skyldes endringer i skattepolitikken. Det er ikke av årsakene Norges Bank eller internasjonale analytikere fremholder.

De peker derimot på at rentenivået i Norge er lavt sammenlignet med en rekke andre land, og at dette er en sentral årsak til den svake kronen. De peker også på at uro i internasjonal økonomi ofte går sammen med en svekkelse av små valutaer som den norske kronen.

Dersom det eneste målet er å få en kraftig styrket krone, er det ett virkemiddel som er iøynefallende: En kraftig økning av renten. Men i Norge har vi flytende valutakurs og renten settes ikke for å stabilisere valutakursen. I henhold til mandatet setter Norges Bank renten for å oppnå lav og stabil prisvekst, samtidig som de vektlegger stabilitet i sysselsetting og produksjon.

Selskapsskatten ligger fast på konkurransesterke 22 prosent. Denne skatten er viktig for nivået på investeringene i landet, fordi den sammen med stabile rammevilkår påvirker investorers beslutning om å investere i Norge fremfor i utlandet. Derfor har det vært viktig for oss å holde denne skatten på et nivå som er konkurransedyktig også i et internasjonalt perspektiv.

Et viktig inndekningsgrep for denne regjeringen i fjor høst var at de ekstraordinære inntektene til kraftselskapene burde brukes til å dekke ekstraordinære utgifter på statsbudsjettet. I tillegg må de som er rikest ta en noe større del av byrden gjennom formuesskattejusteringer. Det er lov å mene at formuesskatten ikke er en perfekt skatt. Men uten den ville 27 000 av de mest formuende i Norge ikke betalt noe skatt.

Det er videre verdt å merke seg at norske husholdninger har fått 2,6 milliarder kroner i inntektsskattelettelse med Sp/Ap-regjeringen.

Vi lever i en urolig tid, og høy prisvekst og renteøkninger er krevende for mange. Det ser likevel ut til at vi kan klare å manøvrere oss gjennom dette ruskete farvannet.

Trygg og god økonomisk styring er viktig for oss alle. Det hjelper oss til å komme gjennom utfordringene vi sammen står i og vil sørge for at Norge fortsatt vil være et land det går godt i.