- Hvordan lede når vi må prioritere ressursene hardere?

Må sjekkes opp mot framføring

 

Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til årets TSB-lederkonferanse!

Som fersk TSB-minister er det en ære å få komme hit – og forhåpentligvis – vil jeg også kunne bidra med noe nytt til TSB-feltet.

Temaet for denne konferansen er «Hvordan lede når vi må prioritere ressursene hardere?»

Jeg vet det kan være krevende å prioritere, og å tilby et sammenhengende og godt tilbud til pasientene. Jeg skal forsøke å bidra med mitt.

Mange venter utålmodige på forebyggings- og behandlingsreformen.

Det forstår jeg, for det er lenge siden det ble lagt frem en samlet melding for dette politikkområdet. Og dere venter ikke forgjeves, det lover jeg. Vi jobber nå med å sette sammen de siste delene.

En samlet stortingsmelding om vår ruspolitikk er viktig og verdt å vente på, men for pasientene haster det. Noen av tiltakene fra meldingen er derfor allerede kjent. Vi gjennomfører jo politikken fortløpende.

Et eksempel er arbeidet mot overdoser. Vi har lagt om hele innretningen av arbeidet mot overdoser fordi tiltak i de gamle strategiene ikke var godt nok tilpasset den utviklingen vi har sett på overdoseområdet.

Vi må ha en ny dynamisk plan som tillater raske endringer i tiltak for å møte like raske endringer på rusmiddelområdet.

I tillegg utvikler vi en modell for en helhetlig monitorering av rusmiddelsituasjonen, og innfører en beredskapstenkning også på dette området.

Dette er en nødvendige endringer i selve innretningen av arbeidet mot overdoser.

Så har jeg med meg en nyhet fra reformen som jeg tenkte å gjøre kjent for dere i dag.

Men først, vi har allerede gjennomført mange tiltak som handler om hvordan vi ønsker at TSB skal utvikle seg fremover.

Regjeringens hovedlinje for TSB har dere fått beskrevet fra denne talerstolen tidligere av min forgjenger Ingvild Kjerkol:

Vi skal bygge opp basistjenester innen TSB i alle helseforetak

Det at sykehusene faktisk har kontroll med ressursene er – åpenbart – en forutsetning for en planmessig utvikling av tjenestetilbudet. Dette har vært spesielt utfordrende innen TSB, fordi godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg fikk en langt større betydning her enn på andre fagområder.

Derfor var avviklingen av godkjenningsordningen en forutsetning for vår hovedlinje om systematisk å bygge opp grunnleggende TSB-tjenester både i sykehusene og hos private avtaleparter.

Gjennom oppfølging av opptrappingsplan for psykisk helse iverksetter vi en rekke tiltak som også har betydning for personer med rusmiddelproblemer.

Vi vil om kort tid avklare hvilke endringer som vil bli gjort i pasientforløpene for psykisk helsevern og rus.

Vi skal holde det vi har lovet når det gjelder reduserte krav til rapportering. Jeg vil at dere skal merke forskjell.

Gjennom Ventetidsløftet er vi gjennom et partssamarbeid, i gang med å jobbe systematisk sammen for å snu trenden og sørge for nedgang i gjennomsnittlig ventetid. Vi skal få til en markant reduksjon.

Ventetidsløftet gjelder selvfølgelig også innen psykisk helsevern og TSB.

Vi har i år gitt noen nye oppdrag til helseregionene som støtter opp om det å bygge opp tjenestetilbudene.

Det første oppdraget handler om å få et bedre system på det vi i politikken betegner som «integrert ettervern». For oss innebærer dette begrepet at sykehusene skal ha større kontroll på pasientforløpet og samhandle tettere med kommunene om pasienter som mottar TSB enn i dag:

  • Gjennom å forberede pasientene på den behandlingen de vil få i TSB
  • Ved å følge opp pasientene bedre etter utskrivning fra døgnbehandling
  • Og ved å sørge for at det er tilgjengelige brukerstyrte plasser i sykehusene der pasienten faktisk bor.

Vår modell for integrert ettervern vil gi mer sammenhengende forløp – og bedre effekt av behandlingen.

Bedre resultater av behandlingen i TSB er det viktigste vi kan jobbe for når vi må prioritere ressursene i helsetjenesten hardere. Det er også det viktigste for pasientene. Vi må aldri glemme at dette handler om enkeltmennesker. Jeg er opptatt av at vi må gjøre mer av det som virker, og helst slutte med det som ikke gir effekt.

Det andre oppdraget vi har gitt i år er å bygge opp tilbudet i sykehusene til voldsutsatte kvinner med ruslidelse.

Vi har sett eksempler på at kvinner med ruslidelser ikke blir tatt imot på krisesentrene på grunn av sin rusmiddelbruk. Også her må vi gjøre en ekstra innsats.

Det er helt nødvendig at sykehusene har et robust tilbud til disse kvinnene med nødvendig nærhet til somatikk og psykisk helsevern.

Mange av dere har nok fått med dere at regjeringen nå planlegger for en overføring av ansvaret for spesialisert rusbehandling for barn og unge fra barnevernet til spesialisthelsetjenesten.

Vi har fått en rekke forslag fra et offentlig utvalg som vi nå jobber med å følge opp.

Det er ingen tvil om at det er spesialisthelsetjenesten som har – og har hatt – hovedansvaret for rusbehandling til barn og unge.

Men når også barnevernet tilbyr rusbehandling i enkelte av sine barnevernsinstitusjoner, viser det behovet for å tydeliggjøre ansvaret for det som handler om spesialisert rusbehandling.

Det har heller ikke vært klart hvor ansvaret for slik behandling skal ligge innenfor vår egen helsetjeneste.

Vi har derfor startet ryddejobben med å be helseregionene om å avklare og tydeliggjøre hvordan spesialisert rusbehandling til barn og unge skal tilbys.

Behandlingstilbudene til barn og unge skal også være kunnskapsbaserte. Dette har vi bedt Helsedirektoratet om å se på sammen med helseregionene.

Målet er at barna skal ha både god helsehjelp og omsorg – i og utenfor barnevernet.

Dette skal vi jobbe videre med frem mot regjeringens kvalitetsreform for barnevernet som legges frem til våren.

Så er det heldigvis ikke mange barn og unge med alvorlige rusmiddellidelser. Men de som har kommet dit, de har vi som samfunn et særlig ansvar for å hjelpe. Dette er barn og unge – med hele livet foran seg.

Disse barna fortjener at vi klarer å samordne oss. Det må vi strekke oss langt for å få til.

Anskaffelsen i Helse Sør-Øst skaper usikkerhet for mange. Jeg har stor forståelse for at systemet med anbud er krevende, og at det kan være vanskelig ikke å vite hva fremtiden vil bringe – både for virksomhetene, men ikke minst også for pasientene.

Jeg tør å påstå at dette er særegne arbeidsplasser, der man gjerne går inn med mer enn det man kan forvente i en jobb. Jeg vil takke dere for den jobben.

Avklaringene kommer sent. Som mange nok vet, skyldes dette spesielt at Helse Sør Øst valgte å trekke sitt opprinnelige anbud som følge av en dom i tingretten som skapte usikkerhet om det rettslige grunnlaget for å kunne reservere anbudet for ideelle.

Vi respekterer Helse Sør-Østs vurdering av risiko for å stå uten et lovlig tilbud til pasientene.

Mange har og stilt spørsmål ved de endringene som Helse Sør-Øst har lagt opp til i sitt anbud. Spesielt gjelder dette lengde på døgnbehandling i TSB.

Regjeringens krav til helseforetakene om kvalitet, ressursbruk og ventetider ligger fast, og så må helseforetakene løse sitt oppdrag innenfor sine rammer. Men det skal aldri være tvil om at det er pasientens individuelle behov som skal ligge til grunn for hjelpen som gis. Pasienter i rusbehandling er sjeldent A4. Det er levde liv, ofte preget av kaos, svik, nederlag, utenforskap og stigmatisering. Det må helsetjenesten ta høyde for.

Hva som er god behandling er imidlertid ikke et politisk, men et faglig spørsmål. I dette ligger også spørsmålet om lengde på døgnbehandling i TSB.

Dette bringer oss tilbake til det jeg nevnte innledningsvis om et nytt tiltak fra forebyggings- og behandlingsreformen som jeg tenkte å gjøre kjent for dere i dag.

I arbeidet med reformen har det blitt klart at det ikke alltid er tydelig hva som er å anse som spesialisthelsetjeneste, og hvilken behandling som kommunene bør kunne forventes å gi pasienter med ruslidelser.

Det er heller ikke alltid klart hva som er kunnskapsbasert spesialisert behandling for personer med ruslidelser.

Etter 20 år med tverrfaglig spesialisert rusbehandling er det nå på tide å spørre:

Hvordan skal fremtidens TSB se ut?

Regjeringen vil derfor oppnevne et offentlig utvalg som vil få i sitt mandat å vurdere disse spørsmålene.

Her vil dere være veldig viktige. Det er dere som kan TSB og som kan være med på å definere hva som er god spesialisert rusbehandling og hvordan vi kan sikre at det henger godt sammen med annen oppfølging og behandling.

Utredningen skal også følge opp et viktig punkt fra regjeringsplattformen om et helhetlig og kunnskapsbasert tilbud innen legemiddelassistert rehabilitering.

LAR trenger fornyelse. Det har mange vært helt klare på over tid. Flere av dere har også gjort en stor jobb med oppdatering og endring innenfor de rammene som er i dag. Men det trengs mer, og det skal jeg bidra til at vi får til.

Utredningen skal ha som formål å sikre god kvalitet i tjenestene, rask tilgang på riktig behandling på rett sted, og et bedre system for å understøtte nytten av behandlingen som gis.

Og ikke minst må tilbudet henge sammen. Når vi får til bedre samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene – da bruker vi ressursene på best mulig måte.

En gjennomgang og tydeliggjøring av hva som er kunnskapsbasert spesialisert rusbehandling, vil gjøre det lettere for helsetjenesten å prioritere ressursene til de pasientene som trenger det mest – med den behandlingen som gir best resultater.

Det vil gjøre det lettere for oss å formulere tydelige forventninger til tjenestene om hvilke tilbud som bør være tilgjengelige hvor – og for hvilke pasienter.

Da kan vi tilby sammenhengende og gode tilbud til pasientene våre.

Det var litt om regjeringens arbeid for å videreutvikle TSB. Nå tar jeg gjerne både spørsmål og innspill fra dere!