Den internasjonale arbeidskonferansen 2024

– Vi må styrke sosial dialog og sikre anstendige arbeidsforhold over hele verden

Norge la vekt på behovet for å styrke det internasjonale regelverket for å gi langt flere arbeidstakere rett til en trygg arbeidsdag og sosiale rettigheter under innlegget på FN sin internasjonale arbeidskonferanse.

På Arbeidskonferansen møtes representanter fra regjeringer, fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner fra ILOs 187 medlemsland. Det er i år rekorddeltakelse med 6 700 delegater. ILO er den engelske forkortelsen for den internasjonale arbeidsorganisasjonen. I år er det biologiske risikofaktorer i arbeidslivet, omsorgsøkonomi og status for grunnleggende arbeidstakerrettigheter som er i søkelyset.

Anstendig arbeid for alle

Per Olav Skurdal Hopsø, statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID), leder den norske delegasjonen til konferansen, som finner sted fra 3. til 14. juni ved FNs hovedkontor i Genève. Han har møtt en rekke delegater fra rundt om i verden, og holdt et viktig innlegg om arbeidslivsituasjonen i Gaza.

Under Norges innlegg om rapporten til ILO-sjefen og ILOs styreleder, la Hopsø vekt på behovet for sosial dialog og ILO sitt mål om å sikre anstendig arbeid for alle. Han kom også med konkrete anbefalinger for veien videre.

– Det er vårt felles ansvar å utvikle internasjonale standarder og normer som er tilpasset en arbeidsverden i endring, og som sikrer anstendige arbeidsforhold, sa Hopsø til konferansen.

Han understreket også Norges sterke støtte til ILO sitt arbeid.

– Situasjonen er alvorlig for altfor mange mennesker rundt om i verden. I mer enn hundre år har ILO vært en pådriver for å skape et forpliktende internasjonalt regelverk som skal sikre arbeidstakerrettigheter, sosial rettferdighet, aktivt trepartssamarbeid og like konkurransevilkår. ILO sitt mandat og arbeid er mer nødvendig enn noen gang, sa Hopsø.

Mer må gjøres også i Norge

Selv om Norge på mange områder ligger langt fremme, må det også her gjøres mer for å sikre at enda flere får mulighet til å delta i et organisert og ryddig arbeidsliv.

– Vi opplever for eksempel at for mange unge menn faller ut av skole og arbeidsliv. Vi utvikler politikk for å bekjempe dette, sa Hopsø.

Trepartssamarbeidet en styrke for Norge

Samtidig har den nordiske treparts-modellen vært en styrke og er en viktig del av den samfunnskontrakten som er mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og myndighetene.  

– Dialogen mellom regjeringen og partene i arbeidslivet har bidratt til viktige reformer for å sikre et bærekraftig og stabilt samfunn, selv om vi til tider har ulike preferanser, sa Hopsø.

Hopsø foreslo flere også grep som kan være med på å pleie den internasjonale samfunnskontrakten.  Dette inkluderer å investere i enda mer anstendig og bærekraftig arbeid – særlig i den grønne økonomien, men også i omsorgsøkonomien.