Ingen er bare det du ser

Veldig mange av dem som står utenfor arbeidslivet ønsker å jobbe.

Men de møter barrierer som stenger dem ute.

• Det kan være utfordringer med utdanning.
• Utfordringer med helsa.
• Utfordringer med språket.

Men selv om det er noe du ikke kan – er det mye du kan!

• Du mangler jo ikke arbeidslyst selv om du mangler vitnemål fra videregående.
• Du har jo kompetanse selv om du har en sykdom eller en funksjonsnedsettelse. 
• Du kan jo jobbe selv om du må noen ganger må jobbe litt for å finne de rette ordene.

 Vi snakker ofte om at Norge er et rikt land.

Da tenker sikkert mange på oljefondet og alle milliardene som står der.

Men det er ikke oljefondet som er landets største formue.

Det er menneskene!

Verdien av befolkningens arbeidskraft er beregnet til 65 prosent av nasjonalformuen vår.

Finanskapitalen utgjør bare 15 prosent.

Naturressursene ikke mer enn 5 prosent.

Vi må ta mer av arbeidskraften og den menneskelige formuen vår i bruk.

620.000 mennesker her i landet står utenfor arbeid og utdanning.

De har krefter og evner som vi trenger.

Regjeringens innsats for å få flere av dem i arbeid handler ikke bare om dem som kan jobbe fulle dager.

Den handler også om å legge bedre til rette for dem som kan jobbe litt og dem som kan jobbe noe.

Den handler om å åpne døra inn til arbeidslivet for flere mennesker.

For kjære alle sammen:

Vi trenger at alle som kan jobbe – jobber det de kan.

Vi blir flere stadig innbyggere over 66 år her landet.

Og om noen år stopper veksten i antall innbyggere under 66 år helt opp.

Det blir stadig mer krevende å skaffe arbeidskraften og kompetansen vi trenger for å gjøre oppgaver og skape penger.

Vi merker det allerede nå.

På nyhetene hører vi stadig oftere om sykehus som mangler helsepersonell og om kommuner og bedrifter mangler arbeidskraft.

Derfor må vi ta i bruk alle hoder og hender vi har i dette landet.

Arbeidsmarkedsmeldinga som jeg la fram for to måneder siden handler om hvordan vi skal gjøre dette.

• Vi vil trappe opp bruken av arbeidsmarkedstiltak og gi flere hjelp til å komme i arbeid.
• Vi vil ha et krafttak for å hjelpe unge til å ta i bruk egne muligheter og komme ut i jobb.
• Vi vil satse på kompetanse som gir jobb og som det er behov for i arbeidslivet.
• Vi vil forbedre samarbeidet over sektorgrensene for å gi mer helhetlig hjelp til dem som trenger det.

Ved å få flere inn i arbeid får vi gjort jobbene og finansiert velferden.

Men det er mange flere grunner til at vi må få flere inn i arbeid.

Arbeid forebygger fattigdom og ulikhet:

Barn som vokser opp med foreldre som står utenfor arbeidslivet får færre muligheter og kan havne utenfor arbeidslivet som voksne.

Ved å få mødre og fedre inn i jobb gir vi både dem og barna deres bedre liv og flere muligheter.

Arbeid inkluderer og integrerer:

Innvandrerne som har kommet til landet trenger å lære språket og samfunnet å kjenne.

Ved å jobbe bli kjent med det nye språket og det nye samfunnet hver eneste arbeidsdag.

Arbeid skaper fellesskap og forebygger ensomhet.

Mennesker trenger mennesker.

Ved å delta i fellesskapet på en arbeidsplass der jobber gjør jobben sammen, spiser lunsj sammen og småkrangler om hvilken fotballag eller hvilken realityserie som er best – blir vi friskere og opplever at det er bruk for oss. Jeg tror vi rett og slett blir mer lykkelig!

Kjære alle sammen!

Vi vil ta i bruk kreftene til dem som står utenfor arbeidslivet.

Han som ikke har fullført videregående.

Hun som har helseproblemer.

Han som har språkproblemer.

Men for å få dem inn i jobb – og bli værende i jobb – må vi gi dem kompetanse det er behov for i arbeidslivet.

Vi må hjelpe han som ikke har fullført videregående til å fullføre og ta en utdanning som sikrer ham raskt arbeid.

Vi må sørge for tilrettelegging for henne som har helseproblemer slik at hun får muligheten til å jobbe det hun greier.

Vi må tilby norskopplæring til han som ikke kan språket.

Regjeringen vil øke opplæringstilbudet i regi av NAV og gjøre det mer fleksibelt slik at flere får mulighet til å skaffe seg formelle kompetanse.

Vi mener at opplæringen i større grad bør skje på arbeidsplassene.

Det fungerer ofte godt – både for arbeidssøkere som strever med å finne seg til rette i et klasserom og for arbeidsgivere som kan tilpasse opplæringen.  

Regjeringen vil ha et krafttak for å fange opp unge som faller på utsida.

Over 100.000 unge mennesker står utenfor arbeid og skole.

Andelen unge uføre ​​har fordoblet seg de siste elleve årene.

Det kan vi ikke – og det skal vi ikke – leve med.

Unge mennesker trenger å bruke evnene sine og kreftene sine i fellesskap med andre.

Fellesskapet trenger evnene og kreftene deres.

Mange unge som står utenfor arbeidslivet har aldri vært i jobb.

De har derfor ikke rett på dagpenger.

For å få penger til å leve av må ha sosialhjelp eller ytelse knyttet til en diagnose – som arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd.

Det kan svekke innsatsen og motivasjonen for å komme i jobb og øke presset på å dokumentere at de er syke.

De unge må få vise hva de kan.

Ikke bevise at de er syke.  

Vi vil derfor prøve ut et arbeidsrettet ungdomsprogram med inntektssikring som ikke er knyttet til de unge har en diagnose – men at de er aktivitet.

Formålet med programmet er å øke overgangen til arbeid og utdanning og begrense tilstrømmingen til helserelaterte ytelser.

Vi vil også gjennomføre et forsøk med fireårig lønnstilskudd for unge som står i fare for å bli uføretrygdet – eller som allerede er det.

Vi vil utvikle tilbud med opplæring på arbeidsplassene for unge som strever med å gjennomføre vanlig skolegang.

Økt satsing på arbeidsmarkedstiltak vil ikke minst komme unge til gode. Det vil støtte opp under ungdomsgarantien som kom i fjor.

Den involverer at unge som har havnet på utsiden får oppfølging av en rask kontaktperson i NAV som samarbeider med helsetjeneste, skole, arbeidsgivere og ungdommene selv for å finne de beste løsningene.

De unge skal få tidlig, tett og tilpasset oppfølging.

Vår ambisjon med krafttaket for unge er at ingen under 30 skal falle utenfor.

Hvis vi skal lykkes med å få flere ut i arbeid og inn i fellesskapet må mange politikkområder trekke i samme retning.

Arbeidsmarkedspolitikken.

Utdanningspolitikken.

Integreringspolitikken.

Helsepolitikken.

Mange som står utenfor arbeidslivet strever på flere områder.

Noen trenger både helsehjelp og hjelp til å komme i jobb.

Noen trenger både hjelp til å skaffe seg utdanning og hjelp til å skaffe seg praksis på en arbeidsplass.

Derfor må vi samarbeide over sektorgrensene.

Men det er ikke nok at de offentlige sektorene drar i samme retning!

• Vi trenger innsats fra både privat sektor og frivillig sektor for å lykkes.
• Vi trenger partene i arbeidslivet.
• Vi trenger arbeidsplasser som ser at de kan få arbeidskraften de trenger ved å ta i bruk kreftene til dem som står utenfor arbeidslivet.

Derfor er det en glede å være her i dag!

For i denne salen ser jeg representanter fra alle disse sektorene.

Jeg ser engasjerte mennesker som drar i samme retning.

Dette er jo ikke bare en inkluderingskonferanse.

Det er også en inspirasjonskonferanse!

Hennes løfter dere ikke bare fram til kreftene til menneskene som står utenfor arbeidslivet.

Dere løfter også fram kreftene som kan hjelpe dem inn i arbeidslivet.

Kreftene i offentlig sektor.

Kreftene i frivillig sektor.

Kreftene i privat sektor.

Jeg har kikket på dagens program – og blir både imponert og inspirert.

I dag skal dere få høre om prosjekt for inkludering av ungdom og utdanning ved NAV Fredrikstad.

Dere skal få høre om Kirkens Bymisjon sitt tilbud «Ung på dagtid» som gir unge både arbeidstrening og et sosialt nettverk.

Dere skal få høre Per Øistein Kivijärvi fra Kronos Titan fortelle hvordan de inkluderer ungdommer som står utenfor arbeidslivet.

Jeg møtte Per Øistein for noen måneder siden.

Da kalte han inkluderingen av den unge og suksesshistorien.

Han fortalte om unge med ulike diagnoser og ulike utfordringer som fikk prøve seg i arbeidslivet og avsluttes med rask jobb eller læreplass.

Han fortalte om unge mennesker som blomstret.

Unge mennesker som ikke bare hadde diagnoser og utfordringer – men som hadde både ferdigheter og muligheter.

Det er dette vi skal gjøre ved felles innsats.

I offentlig sektor.

I frivillig sektor.

I privat sektor.

Vi skal åpne øynene og åpne dørene for mennesker som ikke bare er det vi ser. 

Men veldig mye mer. 

Tusen takk for den store og viktige innsatsen dere gjør.

Takk for meg.